Verdenshistorie: de store linjene fra oldtiden til i dag

Verdenshistorien i store linjer

Verdenshistorien deles vanligvis inn i oldtiden, middelalderen, nyere tid og samtiden. Oldtiden begynner med de første sivilisasjonene og skriften i Mesopotamia og Egypt for rundt 5000 år siden. Middelalderen regnes i Europa fra Vestromerrikets fall i 476 til omkring 1500. Nyere tid omfatter oppdagelsesreisene, revolusjonene og industrialiseringen, og 1900-tallet ble preget av to verdenskriger og den kalde krigen.

En slik inndeling kalles periodisering. Den er et verktøy, ikke en fasit: Grensene er satt i ettertid, og de passer best for Europa. Kina, India, Midtøsten, Afrika og Amerika hadde sine egne rytmer, og overgangene skjedde gradvis. Denne siden følger den vanlige europeiske inndelingen, men med blikk for resten av verden og for hva hendelsene betydde for Norge.

Historiske epoker: oversikt

Årstallene er omtrentlige. Ifølge Store norske leksikon lar overgangen mellom oldtid og middelalder seg ikke fastslå entydig, og 476 er først og fremst et politisk merkeår. I Norden regnes oldtiden gjerne helt frem til vikingtiden rundt år 800.

Oldtiden: de første sivilisasjonene

Jordbruket oppsto for rundt 11 000 år siden i Midtøsten, og senere uavhengig flere andre steder i verden. Jordbruket ga grunnlag for flere og større faste bosettinger, men noen jeger- og sankersamfunn var bofaste allerede før jordbruket oppsto. Ved elvene Eufrat og Tigris i Mesopotamia, dagens Irak, vokste de første byene frem. Der utviklet sumererne kileskriften rundt 3200 f.Kr., ifølge Store norske leksikon. Skriften markerer overgangen fra forhistorie til historisk tid.

Omtrent samtidig ble det gamle Egypt samlet til ett rike, rundt 3100 f.Kr. Pyramidene i Giza ble bygget rundt 2500 f.Kr. Store sivilisasjoner vokste også frem i Indusdalen og langs Den gule elv i Kina.

Mens dette skjedde, levde menneskene i Norge fortsatt i steinalderen. Les om de norske epokene i oversikten over Norges historie.

Antikken: Hellas og Roma

Antikken er betegnelsen på den gresk-romerske oldtiden. I antikkens Hellas vokste det frem bystater som Athen og Sparta. Athen innførte en form for demokrati på 500-tallet f.Kr., og filosofer som Sokrates, Platon og Aristoteles la grunnlaget for vestlig tenkning.

Romerriket gikk fra bystat til republikk og til et keiserrike som omfattet hele Middelhavsområdet. Romersk rett, latin og etter hvert kristendommen spredte seg over store deler av Europa. Vestromerriket gikk i oppløsning på 400-tallet, og år 476, da Romulus Augustulus ble avsatt, brukes tradisjonelt som slutten på antikken. Østromerriket, Bysants, besto til 1453.

I antikken vokste store riker frem også i Kina og India, blant dem Han-dynastiets Kina og Maurya-riket. Romerske varer nådde også Norge gjennom handel i det som kalles romertiden i jernalderen.

Middelalderen (ca. 500–1500)

Etter Romerriket ble Europa delt i mange kongeriker. I Vest-Europa ble den katolske kirken en viktig fellesnevner. Føydale strukturer preget mange områder, særlig i høymiddelalderen: jorden var grunnlaget for makt, og mange bønder var bundet til godseiere. Fra 600-tallet spredte islam seg raskt fra Den arabiske halvøy til Spania i vest og India i øst, og byer som Bagdad og Córdoba var sentre for vitenskap.

Korstogene fra 1096 førte europeiske riddere til Midtøsten. På 1200-tallet bygde mongolene verdens største sammenhengende landrike. Svartedauden rammet Europa, Midtøsten og Nord-Afrika fra 1347 og drepte en stor del av befolkningen. I Frankrike ble bondejenta Jeanne d’Arc et symbol under hundreårskrigen mot England.

Tidlig nytid (ca. 1500–1789)

Overgangen til nyere tid er knyttet til flere omveltninger. Renessansen i Italia vekket ny interesse for antikken og for mennesket. Gutenbergs boktrykkerkunst fra midten av 1400-tallet spredte kunnskap raskere enn noen gang. Martin Luthers kritikk av kirken i 1517 utløste reformasjonen, som delte den vestlige kristenheten. Kunstneren og oppfinneren Leonardo da Vinci er blitt selve symbolet på renessansemennesket.

Christofer Columbus nådde Amerika i 1492, og i løpet av noen tiår hadde Spania og Portugal bygd kolonirikene sine. Erobringene, epidemiene og den transatlantiske slavehandelen fikk katastrofale følger for urbefolkningen i Amerika og for millioner av afrikanere. I Europa ble kongene mektigere, og eneveldet ble vanlig. På 1700-tallet utfordret opplysningsfilosofene både kirkens og kongenes autoritet med krav om fornuft og frihet.

Revolusjonenes tid (1776–1870)

Den amerikanske uavhengighetserklæringen i 1776 og den franske revolusjon i 1789 satte folkesuverenitet, menneskerettigheter og grunnlover på dagsordenen. Napoleonskrigene som fulgte, tegnet Europas kart på nytt. Revolusjonen i Frankrike fikk sitt mest kjente symbol da Bastillen ble stormet 14. juli 1789.

Samtidig begynte den industrielle revolusjon i Storbritannia. Dampmaskiner, fabrikker og jernbaner forandret arbeidsliv og bosetting, og nye ideologier som liberalisme, konservatisme og sosialisme oppsto som svar på endringene.

Imperialismen og verdenskrigene (1870–1945)

På slutten av 1800-tallet delte europeiske stater nesten hele Afrika mellom seg, og Storbritannia, Frankrike og andre makter kontrollerte store deler av Asia. Les mer om imperialismen og kolonitiden.

Rivaliseringen mellom stormaktene var en av årsakene til første verdenskrig (1914–1918). Krigen knuste fire keiserriker og banet vei for den russiske revolusjon i 1917. I mellomkrigstiden kom den økonomiske krisen etter krakket i 1929, og fascisme og nazisme tok makten i Italia og Tyskland. To år før første verdenskrig sank Titanic, en ulykke som endret reglene for sikkerhet til sjøs.

Andre verdenskrig (1939–1945) var den mest ødeleggende krigen i historien, med over 60 millioner døde. Holocaust, folkemordet på Europas jøder, kostet rundt seks millioner mennesker livet. Krigen i Europa endte med Tysklands kapitulasjon i mai 1945. Etter atombombene over Hiroshima og Nagasaki og Sovjetunionens inntreden i krigen mot Japan kapitulerte også Japan; kapitulasjonen ble undertegnet 2. september 1945. Norge ble okkupert i fem år, se temasiden om andre verdenskrig.

Den kalde krigen og vår egen tid

FN ble opprettet i 1945, og etter krigen sto USA og Sovjetunionen igjen som supermakter. Den kalde krigen delte Europa i øst og vest, med Berlinmuren som symbol, og verden sto på randen av atomkrig under Cubakrisen i 1962. Samtidig ble de fleste koloniene i Afrika og Asia selvstendige stater. I Sør-Afrika varte raseskillepolitikken apartheid helt til 1990-tallet, da Nelson Mandela ble landets første svarte president.

Den kalde krigen endte da Berlinmuren falt i 1989 og Sovjetunionen ble oppløst i 1991. De siste tiårene har vært preget av globalisering, internett, terrorangrepene 11. september 2001, Kinas vekst som stormakt, klimakrisen, koronapandemien og Russlands fullskala invasjon av Ukraina fra 24. februar 2022. Naturkatastrofer har også satt dype spor, som tsunamien i Det indiske hav i 2004.

Tidslinje: viktige årstall i verdenshistorien

For en kronologisk oversikt fra oldtiden til i dag med vekt på politisk historie, se også Store norske leksikons oversikt over verdenshistorien.