Norges forhistorie: fra istid til jernalder

Hva er forhistorien?

Norges forhistorie regnes vanligvis fra de første menneskene kom til landet, for drøyt 11 000 år siden, til overgangen til middelalderen rundt år 1050 e.Kr. Her omtales tiden før vikingtiden begynte rundt år 800. Forhistorisk tid betyr tiden før skriftlige kilder gir et tilstrekkelig grunnlag for å rekonstruere den historiske utviklingen. Det vi vet, bygger derfor på arkeologi: boplasser, graver, redskaper, bergkunst, pollen, knokler og DNA.

Forhistorien dekker over 90 prosent av den tiden det har bodd mennesker i Norge. Den deles vanligvis inn etter hvilket materiale redskapene var laget av: steinalder, bronsealder og jernalder. Grensene er glidende og varierer mellom landsdeler, og i Nord-Norge brukes delvis en egen inndeling.

Periodene i Norges forhistorie

Vikingtiden (ca. 800–1050) regnes arkeologisk som den siste delen av jernalderen, men har sin egen hub her: vikingtiden.

Istiden: da isen dekket landet

Under siste istid lå en brekappe som på det meste var rundt 3 000 meter tykk over Norge. For rundt 20 000 år siden hadde isen sin største utbredelse og strakte seg langt ut på kontinentalsokkelen. Da klimaet ble varmere, smeltet isen gradvis bort, og istiden regnes som avsluttet for ca. 11 700 år siden. Isen formet landskapet med fjorder, U-daler og morener som fortsatt preger Norge.

Les mer om istiden i Norge.

Når kom de første menneskene til Norge?

De første menneskene kom kort tid etter at istiden var over. Ifølge en artikkel av arkeologen Håkon Glørstad på Norark – Norsk arkeologi, publisert i 2013, går de eldste radiokarbondateringene av boplasser tilbake til omkring 9200–9000 f.Kr., noen hundre år etter istidens slutt. Andre dateringsmetoder, som høyden over havet for gamle strandlinjer, har antydet noe eldre boplasser, for eksempel ved Pauler i Larvik.

De første innbyggerne var små grupper av jegere, fiskere og sankere. De kom trolig sørfra, over landområder og øyer i dagens Sverige og Danmark, og etter hvert også fra nordøst. Kysten var full av sel, fisk og sjøfugl, og båter må ha vært viktige fra første stund. De eldste menneskelevningene som er funnet i Norge, tilhører Søgne-kvinnen fra Hummervikholmen i Agder, som levde for rundt 9 500 år siden.

Les mer om de første menneskene i Norge.

Steinalderen: jegere og de første bøndene

Steinalderen varte fra den første bosetningen til ca. 1700 f.Kr. og er den klart lengste perioden i Norges historie. Ifølge Store norske leksikon deles den i eldre steinalder, fram til ca. 4000 f.Kr., og yngre steinalder.

I eldre steinalder levde folk av det naturen ga. De flyttet mellom boplasser etter årstidene og laget redskaper av flint, bergart, bein og horn. Rundt 4000 f.Kr. kom de første spor av jordbruk og husdyrhold til Sør-Norge. Overgangen gikk langsomt, og i nord og i innlandet fortsatte fangst og fiske å være hovedgrunnlaget i tusenvis av år.

Les mer om steinalderen i Norge.

Bronsealderen: metall, makt og helleristninger

Rundt 1700 f.Kr. begynte bronse, en blanding av kobber og tinn, å komme til Norge. Bronse og råmetallene til bronseproduksjonen ble hentet gjennom langstrakte handelsnettverk. Bronse ble derfor et statussymbol for en elite, brukt til våpen, smykker og kultgjenstander, mens de fleste fortsatt brukte redskaper av stein i hverdagen.

Fra denne tiden stammer store gravrøyser langs kysten og mange av helleristningene med skip, solsymboler og fotsåler. Jordbruket ble viktigere, og gårder med langhus spredte seg i Sør- og Midt-Norge.

Les mer om bronsealderen i Norge.

Helleristningene: bilder i berget

Helleristninger er figurer hogd, risset eller slipt inn i fjellet. De finnes over hele landet og ble laget gjennom flere tusen år. Jegernes bergkunst viser ofte elg, rein, hval og fisk, mens bondesamfunnenes helleristninger fra bronsealderen domineres av skip og symboler. Bergkunsten i Alta, med figurer laget fra ca. 5000 f.Kr. til omkring Kristi fødsel, ble innskrevet på UNESCOs verdensarvliste i 1985.

Les mer om helleristninger i Norge.

Jernalderen: gårder, høvdinger og runer

Rundt 500 f.Kr. begynte folk å bruke jern. Jernet kunne utvinnes av myrmalm, som fantes mange steder i Norge, og ga billigere og bedre redskaper til jordbruk og skogsarbeid. Gårdsbosetningen ble mer fast, og mange gårder vi kjenner i dag, kan ha røtter i denne perioden.

I romertiden, de første århundrene e.Kr., kom importvarer som glass og bronsekar fra Romerriket til norske høvdinger. Runeskriften ble tatt i bruk i løpet av romertiden. Senere kom folkevandringstiden og merovingertiden, med rike graver, bygdeborger og maktsentre som ble grunnlaget for samfunnet vikingtiden vokste fram fra.

Les mer om jernalderen i Norge.

Samenes forhistorie

I nord gikk utviklingen delvis andre veier. Fangst, fiske og sanking var sentrale næringer, og metallene kom i en periode arkeologene kaller tidlig metalltid. Reindrift med større tamreinflokker ble et viktig livsgrunnlag i enkelte samiske samfunn langt senere. Ifølge Store norske leksikon begynte trolig det samiske språket å spre seg i løpet av det siste årtusenet f.Kr., og i jernalderen var grunnlaget for en samisk kultur lagt. Det gir likevel lite mening å kalle steinalderens folk samer eller nordmenn: språk og kulturer i Nord-Europa var helt annerledes da. Les mer om samenes historie i Norge.

Tidslinje: Norges forhistorie

Forhistorien er det første kapitlet i Norges historie fra istid til i dag.