Andre verdenskrig (1939–1945): årsaker, forløp og følger

Hvorfor startet andre verdenskrig?

Krigen hadde flere årsaker som virket sammen. Fredsoppgjøret etter første verdenskrig skapte bitterhet i Tyskland, som mistet land, kolonier og militær styrke og måtte betale krigserstatning. Mange tyskere så Versaillestraktaten som en ydmykelse, og krav om å «rette opp» oppgjøret ble en viktig del av politikken i mellomkrigstiden.

Den store depresjonen etter krakket i 1929 ga massearbeidsledighet og svekket tilliten til demokratiet. I Italia hadde fascismen tatt makten allerede i 1922. I Tyskland ble Adolf Hitler rikskansler 30. januar 1933, og i løpet av kort tid var landet et diktatur bygd på nazismen, en ideologi med rasetenkning, jødehat og krav om «livsrom» i øst.

Fra midten av 1930-årene brøt Tyskland, Italia og Japan stadig nye avtaler. Japan hadde okkupert Mandsjuria i 1931, og fra 1937 var det full krig mellom Japan og Kina. Italia angrep Etiopia i 1935. Tyskland rustet opp, sendte soldater inn i Rhinland i 1936, innlemmet Østerrike i mars 1938 og fikk Sudetenland ved Münchenavtalen i september samme år. Storbritannia og Frankrike førte en ettergivenhetspolitikk: de håpet at innrømmelser kunne hindre en ny storkrig.

Da Tyskland okkuperte de gjenværende tsjekkiske områdene i mars 1939 og Slovakia ble en egen stat under tysk dominans, ga Storbritannia og Frankrike garantier til Polen. Den 23. august 1939 inngikk Tyskland og Sovjetunionen en ikke-angrepspakt, Molotov–Ribbentrop-pakten, med en hemmelig tilleggsprotokoll som delte Øst-Europa i interessesfærer. Dermed slapp Hitler å frykte en tofrontskrig i første omgang.

Når startet andre verdenskrig?

Andre verdenskrig startet 1. september 1939, da Tyskland invaderte Polen. Storbritannia og Frankrike stilte et ultimatum og erklærte Tyskland krig 3. september. Den 17. september rykket Sovjetunionen inn i Øst-Polen, i tråd med den hemmelige protokollen. Polen ble delt mellom de to diktaturene i løpet av få uker.

Vinteren 1939–40 var det lite kamp på vestfronten. I nord angrep Sovjetunionen Finland 30. november 1939, og vinterkrigen varte til mars 1940. Krigen i Finland og striden om transporten av svensk jernmalm gjorde Skandinavia strategisk viktig for begge sider.

1940: Tyskland erobrer Vest-Europa

Den 9. april 1940 angrep Tyskland Danmark og Norge. Angrepet 9. april 1940 var det første store felttoget i vest, og Norge ble trukket inn i krigen etter sju måneder med nøytralitet. Den 10. mai gikk tyske styrker til angrep på Nederland, Belgia, Luxembourg og Frankrike. Samme dag ble Winston Churchill britisk statsminister.

Felttoget i vest gikk raskere enn noen hadde ventet. Britiske og franske soldater ble evakuert fra Dunkerque i slutten av mai og begynnelsen av juni, Italia gikk inn i krigen på tysk side 10. juni, og Frankrike undertegnet våpenstillstand 22. juni 1940. Storbritannia sto igjen som den eneste europeiske stormakten i krig mot Tyskland, støttet av Samveldet, imperiet og styrker fra okkuperte allierte land. Luftkrigen over Storbritannia sommeren og høsten 1940 endte uten at Tyskland fikk det luftherredømmet en invasjon krevde.

1941: Krigen blir global

Den 22. juni 1941 angrep Tyskland Sovjetunionen i operasjon Barbarossa. Dette ble krigens største og blodigste front. Tyske styrker kom langt inn i landet, omringet Leningrad og nådde nesten fram til Moskva, men ble stanset der i desember 1941. Krigen i øst var fra første dag en utslettelseskrig, rettet mot sivile, krigsfanger og jøder.

Den 7. desember 1941 angrep Japan den amerikanske flåtebasen Pearl Harbor på Hawaii. USA gikk inn i krigen, og 11. desember erklærte Tyskland og Italia krig mot USA. Nå sto de allierte – først og fremst Storbritannia, Sovjetunionen, USA og Kina – mot aksemaktene Tyskland, Italia og Japan.

Vendepunktene 1942–1943

I 1942 nådde aksemaktene sin største utbredelse. Deretter snudde krigen på flere fronter nesten samtidig:

• Midway, juni 1942: Japan mistet fire hangarskip, og USA overtok initiativet i Stillehavet.
• El Alamein, oktober–november 1942: Britiske styrker slo tyske og italienske styrker i Egypt. Samme høst gikk amerikanske og britiske tropper i land i Nord-Afrika.
• Slaget ved Stalingrad, 1942–43: Den tyske 6. armé ble omringet og kapitulerte i begynnelsen av februar 1943. Slaget regnes som det viktigste vendepunktet på østfronten.
• Kursk og Italia, 1943: En stor tysk offensiv ved Kursk mislyktes i juli 1943. De allierte gikk i land på Sicilia, Mussolini ble avsatt, og Italia inngikk våpenstillstand i september.

Holocaust og krigen mot sivile

Andre verdenskrig var en total krig, der hele samfunn ble mobilisert og sivile rammet i enorm skala. Det groveste eksemplet er holocaust, det systematiske folkemordet på Europas jøder. Etter angrepet på Sovjetunionen ble jøder skutt i massehenrettelser, og fra 1942 ble jøder fra hele det tyskkontrollerte Europa deportert til utryddelsesleirer i det okkuperte Polen. Mer enn seks millioner jøder ble drept, rundt 60 prosent av jødene i Europa.

Auschwitz-Birkenau ble den største drapsleiren og et symbol på folkemordet. Også rom, mennesker med funksjonsnedsettelser, sovjetiske krigsfanger, polakker og politiske motstandere ble forfulgt og drept i stort antall. I Asia rammet den japanske krigføringen sivilbefolkningen i Kina og andre okkuperte land hardt, og bombekrigen mot byer rammet sivile i både Europa og Japan.

1944–1945: De allierte rykker fram

Den 6. juni 1944 gikk de vestallierte i land i Normandie. D-dagen åpnet den andre fronten Stalin lenge hadde krevd. Samtidig satte Den røde armé i gang en stor sommeroffensiv i øst. Paris ble befridd i august 1944, og en siste tysk motoffensiv i Ardennene i desember slo feil.

Sovjetiske styrker nådde Auschwitz 27. januar 1945 og sto i Berlin i april. Hitler tok sitt eget liv 30. april 1945. Tyskland undertegnet betingelsesløs kapitulasjon i Reims 7. mai, og den trådte i kraft 8. mai. Denne dagen markeres som slutten på krigen i Europa, og i Norge som frigjøringsdagen 8. mai 1945.

Når sluttet andre verdenskrig?

Krigen i Stillehavet fortsatte etter at Tyskland hadde gitt opp. USA slapp atombomber over Hiroshima 6. august og Nagasaki 9. august 1945, og Sovjetunionen gikk til angrep på japanske styrker i Mandsjuria 9. august. Keiser Hirohito kunngjorde kapitulasjonen 15. august. Den formelle kapitulasjonen ble undertegnet om bord på slagskipet USS Missouri i Tokyobukta 2. september 1945, og det regnes som krigens slutt.

Bombingen av Hiroshima og Nagasaki er de eneste gangene atomvåpen er brukt i krig. Mange titusener døde momentant, og mange andre døde senere av skader og stråling.

Tidslinje for andre verdenskrig

Hvor mange døde i andre verdenskrig?

Ingen kjenner det nøyaktige tallet. De fleste anslag ligger mellom 50 og over 70 millioner døde, og Store norske leksikon regner med at minst 70 millioner mennesker mistet livet. I motsetning til første verdenskrig døde flere sivile enn soldater. Tallene for enkeltland er også usikre:

Det norske tallet bygger på Statistisk sentralbyrås opptelling av norske statsborgere som døde som følge av krigen, både hjemme og ute.

Hvem vant andre verdenskrig?

De allierte vant. Sovjetunionen bar de største tapene og knuste hoveddelen av den tyske hæren på østfronten, mens USA hadde den største industrien og førte krigen i Stillehavet. Storbritannia holdt stand i 1940–41 med støtte fra Samveldet, imperiet og andre allierte, og var base for invasjonen av Vest-Europa. Kina bandt store japanske styrker i åtte år. Seieren var et resultat av samarbeidet mellom dem, ikke av én enkelt nasjon.

Følgene av krigen

Krigen endret verdenskartet. Tyskland ble delt i okkupasjonssoner, Øst-Europa kom under sovjetisk kontroll, og USA og Sovjetunionen sto igjen som supermakter. Motsetningene mellom dem utviklet seg raskt til den kalde krigen, der Stalin og vestmaktene sto mot hverandre i Europa.

FN ble grunnlagt i 1945 for å hindre nye storkriger, og nordmannen Trygve Lie ble organisasjonens første generalsekretær. Ved rettssakene i Nürnberg 1945–46 ble ledende nazister stilt til ansvar for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Erfaringene fra krigen førte også til avkolonisering i Asia og Afrika i tiårene som fulgte.

Norge under andre verdenskrig

Norge var i krig fra 9. april 1940 til 8. mai 1945. Norge under andre verdenskrig gir oversikten over okkupasjonsårene. Artiklene under går i dybden på hendelsene og menneskene.

Angrepet og felttoget i 1940

• Senkingen av Blücher i Drøbaksundet gjorde at kongen, regjeringen og Stortinget kom seg ut av Oslo.
• Oscarsborg festning åpnet ilden mot den tyske invasjonsflåten natt til 9. april.
• Kongens nei 10. april 1940 avviste tyske krav om en regjering under Quisling.
• Slaget om Narvik ga de første allierte seirene på landjorda i krigen.

Okkupasjon og samarbeid

• Vidkun Quisling og Nasjonal Samling samarbeidet med okkupasjonsmakten.
• Josef Terboven var rikskommissær og den egentlige makthaveren i Norge.
• Fangeleirene i Norge, som Grini og Falstad, holdt tusenvis av politiske fanger.
• Jødeforfølgelsen i Norge endte med deportasjonen av norske jøder til Auschwitz.
• Brenningen av Finnmark og Nord-Troms la store deler av området i aske høsten 1944 og vinteren 1945.

Motstandskampen

• Hjemmefronten og Milorg organiserte den sivile og militære motstanden.
• Kompani Linge sendte norske kommandosoldater fra Storbritannia.
• Tungtvannsaksjonen stanset produksjonen av tungtvann på Vemork midlertidig; produksjonen kom senere i gang igjen.
• Max Manus og Gunnar Sønsteby ble de mest kjente sabotørene i Oslo.
• Shetlandsgjengen holdt forbindelsen over Nordsjøen først med fiskebåter og fra høsten 1943 med ubåtjagere.
• Krigsseilerne i handelsflåten Nortraship var Norges viktigste bidrag til den allierte krigføringen.

Etter krigen

• Landssvikoppgjøret stilte NS-medlemmer og andre samarbeidspartnere for retten.
• Mange av tyskerjentene og krigsbarna ble utsatt for diskriminering og overgrep. Mange av kvinnene ble internert, og noen ble utvist sammen med barna sine.