Den kalde krigen var konflikten mellom USA og Sovjetunionen og deres allierte fra slutten av 1940-tallet til 1991. Supermaktene gikk aldri til direkte krig, men konkurrerte om makt, atomvåpen, teknologi og innflytelse, og støttet hver sin side i kriger i Korea, Vietnam og Afghanistan. Konflikten endte med murens fall i 1989 og Sovjetunionens oppløsning i 1991.
Hva var den kalde krigen, lett forklart?
Den kalde krigen var en lang konflikt mellom to blokker etter andre verdenskrig. På den ene siden sto USA og vestlige allierte med markedsøkonomi, både demokratier og enkelte autoritære regimer. På den andre siden sto Sovjetunionen og de kommunistiske statene i Øst-Europa, med ettpartistyre og planøkonomi.
Konflikten kalles «kald» fordi USA og Sovjetunionen aldri gikk til direkte krig mot hverandre. I stedet konkurrerte de om allierte, våpen, teknologi, ideer og innflytelse over hele verden. Flere ganger var verden likevel nær en atomkrig, og i Korea, Vietnam, Afghanistan og mange andre steder ble det utkjempet blodige kriger der stormaktene støttet hver sin side.
Det finnes ingen offisiell startdato. Mange regner fra 1947, da USA lanserte Truman-doktrinen og Marshallplanen, mens Store norske leksikon lar konflikten vokse fram fra 1945–46. Den endte med murens fall i 1989 og Sovjetunionens oppløsning i desember 1991.
Årsakene til den kalde krigen
Under andre verdenskrig var USA, Storbritannia og Sovjetunionen allierte mot Hitler-Tyskland. Samarbeidet bygde på en felles fiende, ikke felles verdier. Da krigen nærmet seg slutten, kom motsetningene fram:
- Ulike ideologier: Liberalt demokrati og markedsøkonomi mot kommunisme med ettpartistat og statlig styrt økonomi. Begge sider mente systemet deres var det beste for hele verden.
- Sikkerhet: Russland og senere Sovjetunionen var blitt angrepet fra vest i 1914 og 1941, og Sovjetunionen hadde mistet over 20 millioner mennesker i krigen. Josef Stalin ville ha en buffersone av vennligsinnede stater i Øst-Europa.
- Synet på Europas framtid: USA ønsket et demokratisk Europa med fri handel. Sovjetunionen sikret seg kontroll over en rekke land i Øst-Europa der Den røde armé hadde rykket inn.
- Atomvåpen: USA brukte atombomben mot Japan i 1945, og monopolet skapte mistillit i Moskva.
- Gjensidig mistenksomhet: Begge sider tolket den andres handlinger som bevis på aggressive hensikter.
Hvem hadde skylden?
Historikerne har vært uenige. Tidlige vestlige historikere la skylden på Stalins ekspansjon. Fra 1960-tallet framholdt såkalte revisjonister at også USAs økonomiske interesser og atomdiplomati drev konflikten. I dag legger de fleste vekt på et samspill av interessemotsetninger og misforståelser, men åpningen av sovjetiske arkiver etter 1991 har vist hvor sentral Stalins rolle var.
Jernteppet og blokkdannelsen 1945–1955
Våren 1946 sa Winston Churchill i en tale i USA at et «jernteppe» hadde senket seg over Europa. Bak det ble det i løpet av få år etablert kommunistiske regimer under sovjetisk kontroll i Polen, Ungarn, Romania, Bulgaria og Tsjekkoslovakia. Jernteppet ble etter hvert en fysisk grense med gjerder, minefelt og vakttårn tvers gjennom Europa.
I mars 1947 lovet president Harry S. Truman at USA ville støtte «frie folk» mot press fra kommunistene, den såkalte Truman-doktrinen. Samme år kom Marshallplanen, en stor amerikansk hjelpepakke for å gjenreise Vest-Europa. Sovjetunionen sa nei og fikk de østeuropeiske landene til å gjøre det samme.
Tyskland ble en av de viktigste konfliktsonene. I juni 1948 stengte Sovjetunionen alle land- og vannveier til Vest-Berlin. Vestmaktene svarte med en luftbro som fløy inn mat og brensel fra juni 1948 til september 1949, i omtrent 15 måneder. I 1949 ble Tyskland delt i to stater: Forbundsrepublikken i vest og DDR i øst.
4. april 1949 ble forsvarsalliansen NATO opprettet, med tolv medlemsland, blant dem Norge. Samme år sprengte Sovjetunionen sin første atombombe, og kommunistene vant borgerkrigen i Kina. I 1955 svarte østblokken med Warszawapakten.
- 1946Churchill snakker om et «jernteppe» over Europa
- 1947Truman-doktrinen og Marshallplanen
- 1948–49Berlinblokaden og luftbroen
- 1949NATO opprettes; Sovjetunionen får atombomben
- 1950–53Koreakrigen
- 1955Warszawapakten opprettes
- 1956Opprøret i Ungarn slås ned
- 1957Sputnik, den første satellitten
- 1961Berlinmuren bygges
- 1962Cubakrisen
- 1968Praha-våren slås ned
- 1972SALT I-avtalen om atomvåpen
- 1979Sovjetisk invasjon av Afghanistan
- 1985Gorbatsjov blir sovjetisk leder
- 1989Berlinmuren faller 9. november
- 1991Sovjetunionen oppløses i desember
Atomvåpenkappløpet
Etter 1949 hadde begge supermaktene atombomben, og kappløpet akselererte. USA prøvesprengte den første hydrogenbomben i 1952, Sovjetunionen fulgte året etter. Fra slutten av 1950-tallet kunne interkontinentale raketter nå motpartens byer på under en time.
Resultatet ble en «terrorbalanse» som ofte kalles MAD, mutually assured destruction: garantert gjensidig ødeleggelse. Tanken var at et stort atomangrep ville bli møtt med et ødeleggende gjengjeldelsesangrep. På sitt høyeste, på 1980-tallet, hadde de to supermaktene til sammen titusenvis av atomstridshoder.
Kriser og kriger rundt om i verden
Den kalde krigen ble global. I Europa var fronten frosset, men i Asia, Afrika og Latin-Amerika ble konflikten ofte varm.
- Koreakrigen (1950–1953): Nord-Korea angrep Sør-Korea. FN-styrker under amerikansk ledelse kjempet mot nordkoreanske og kinesiske styrker. Krigen endte med våpenhvile omtrent ved utgangspunktet, og landet er fortsatt delt.
- Ungarn 1956 og Praha 1968: Sovjetunionen slo ned reformforsøk i østblokken med militærmakt.
- Berlinmuren (1961): DDR bygde muren for å stanse flukten av egne innbyggere til vest. Den ble selve symbolet på det delte Europa.
- Cubakrisen (1962): USA oppdaget sovjetiske atomraketter på Cuba. I 13 dager i oktober sto verden nær atomkrig, før Khrusjtsjov trakk rakettene ut. Krisen førte blant annet til en direkte «hotline» mellom Washington og Moskva.
- Vietnamkrigen: USA gikk inn med store styrker på 1960-tallet for å hindre et kommunistisk Sør-Vietnam, men trakk seg ut i 1973. Sør-Vietnam falt i 1975.
- Afghanistan (1979–1989): Sovjetunionen invaderte og ble trukket inn i en langvarig krig mot geriljagrupper støttet av USA og andre land.
Romkappløpet
Konkurransen gjaldt også teknologi og prestisje. 4. oktober 1957 sendte Sovjetunionen opp Sputnik 1, den første kunstige satellitten. Sjokket i Vesten var stort, for raketten som bar satellitten, kunne også bære atomvåpen. I 1961 ble sovjeteren Jurij Gagarin det første mennesket i verdensrommet. USA satset enorme summer på Apollo-programmet, og 20. juli 1969 landet Neil Armstrong og Buzz Aldrin på månen.
Avspenning og ny frost
Etter Cubakrisen ble det mer kontakt mellom supermaktene. På 1970-tallet kom en periode med avspenning (détente). SALT I-avtalen i 1972 satte grenser for strategiske atomvåpen, og Helsingfors-erklæringen fra 1975 slo blant annet fast respekt for menneskerettigheter, noe dissidenter i øst senere viste til.
Mot slutten av 1970-tallet frøs forholdet igjen. Sovjetunionens invasjon av Afghanistan i 1979, utplasseringen av nye mellomdistanseraketter i Europa og president Ronald Reagans harde linje fra 1981 skapte en ny topp i spenningen tidlig på 1980-tallet.
Hvorfor tok den kalde krigen slutt?
I 1985 ble Mikhail Gorbatsjov leder i Sovjetunionen. Økonomien stagnerte, og opprustningen og krigen i Afghanistan var en tung byrde. Gorbatsjov innførte glasnost (åpenhet) og perestrojka (omstrukturering), inngikk nedrustningsavtaler med Reagan og lot være å gripe inn med makt i Øst-Europa.
I 1989 falt de kommunistiske regimene i Øst-Europa ett etter ett, for det meste fredelig. 9. november åpnet DDR grensen i Berlin, og muren falt. Tyskland ble gjenforent i oktober 1990. Etter et mislykket kuppforsøk i Moskva i august 1991 gikk Sovjetunionen i oppløsning, og 25. desember 1991 gikk Gorbatsjov av.
Myte: Det var én person eller én politikk som avsluttet den kalde krigen.
Fakta: Historikerne strides fortsatt om vekten av Reagans press og Gorbatsjovs reformer. De fleste peker på flere årsaker samtidig: økonomisk krise i Sovjetunionen, folkelige bevegelser i Øst-Europa og ledere som valgte å ikke bruke makt.
Hvem vant den kalde krigen?
Ofte sies det at Vesten og USA vant, fordi Sovjetunionen og østblokken brøt sammen og de fleste av landene i Øst-Europa senere ble medlemmer av NATO og EU. Mange historikere understreker samtidig at befolkningen i Øst-Europa selv drev fram endringene i 1989.
Den kalde krigen og Norge
Norge gikk fra nøytralitet til allianse. Etter at forhandlinger om et skandinavisk forsvarsforbund strandet, ble Norge med i NATO som et av de tolv stiftende landene 4. april 1949. Norgeshistorie beskriver hvordan forsvarsbudsjettene ble tredoblet etter utbruddet av Koreakrigen og vokste til over fem prosent av nasjonalproduktet. Les mer om Norge og NATO.
Norge prøvde samtidig å holde spenningen nede i nord. Regjeringens baseerklæring fra 1949 sa at Norge ikke ville åpne baser for fremmede makters styrker så lenge landet ikke var angrepet eller utsatt for trusler om angrep. Ifølge Store norske leksikon erklærte statsminister Einar Gerhardsen i 1957 at det ikke skulle lagres atomvåpen på norsk jord i fredstid. Det kalles ofte en politikk for avskrekking og beroligelse.
Norge var sammen med Tyrkia det eneste NATO-landet med landegrense mot Sovjetunionen, og like over grensen lå de store sovjetiske flåtebasene på Kola. I 1960 ble et amerikansk U-2-spionfly skutt ned over Sovjetunionen på vei mot Bodø, og U-2-episoden førte til sovjetiske trusler mot Norge.
Rivaliseringen ble også utkjempet på idrettsbanen. Under vinter-OL i Lake Placid i 1980 slo et amerikansk lag av collegespillere det sovjetiske landslaget 4–3 i ishockey, en kamp som i USA ble kalt «Miracle on Ice».
Den kalde krigen er en av hovedlinjene i 1900-tallets verdenshistorie, og sporene ses fortsatt i europeisk sikkerhetspolitikk.
Vanlige spørsmål
Hvorfor heter det den kalde krigen?
Fordi USA og Sovjetunionen aldri kjempet direkte mot hverandre. Konflikten foregikk gjennom opprustning, propaganda, spionasje og kriger der supermaktene støttet hver sin side.
Hva var jernteppet?
Jernteppet var grensen som delte Europa mellom den vestlige og den sovjetkontrollerte delen. Uttrykket ble kjent etter en tale av Winston Churchill i 1946.
Når sluttet den kalde krigen?
De fleste regner slutten fra murens fall i november 1989 til Sovjetunionens oppløsning i desember 1991.
Hvilken rolle hadde Norge i den kalde krigen?
Norge var NATO-medlem fra 1949 og grenset mot Sovjetunionen i nord. Landet kombinerte allianse og opprustning med selvpålagte begrensninger, som ingen fremmede baser og ingen atomvåpen i fredstid.
Kilder
- Tore Petersen: Den kalde krigen – Store norske leksikon
- Jernteppet – Store norske leksikon
- Even Lange: NATO-medlemskap og blokkpolitikk – Norgeshistorie
- Jacob Børresen: Norges forsvar fra 1945 til 1991 – Store norske leksikon
- U-2-episoden – Store norske leksikon
- Den kalde krigen – de første åra – NDLA
Faktaene er sist kontrollert 2. oktober 2026.