Cubakrisen 1962: verden på randen av atomkrig

Cubakrisen var en 13 dager lang konfrontasjon mellom USA og Sovjetunionen i oktober 1962, etter at amerikanske spionfly oppdaget sovjetiske atomraketter på Cuba. Den ble løst 28. oktober da Khrusjtsjov gikk med på å fjerne rakettene mot et amerikansk løfte om ikke å invadere Cuba og et hemmelig tilsagn om å fjerne USAs raketter i Tyrkia.

Hva var Cubakrisen?

Cubakrisen var en konfrontasjon mellom USA og Sovjetunionen i oktober 1962, utløst av at Sovjetunionen i hemmelighet plasserte atomraketter på Cuba. I 13 dager, fra 16. til 28. oktober, sto verden på randen av atomkrig. Krisen endte med en avtale: Sovjetunionen trakk rakettene ut av Cuba, mens USA lovet ikke å invadere øya og i hemmelighet å fjerne sine egne raketter fra Tyrkia.

Krisen regnes som høydepunktet i den kalde krigen, perioden etter 1945 da USA og Sovjetunionen kjempet om makt og innflytelse uten å gå til direkte krig mot hverandre.

Bakgrunnen: hvorfor kom rakettene til Cuba?

I 1959 tok Fidel Castro makten på Cuba etter en revolusjon, og landet nærmet seg raskt Sovjetunionen. I april 1961 forsøkte cubanske eksilgrupper, trent og støttet av CIA, å invadere Cuba ved Grisebukta. Invasjonen mislyktes, men overbeviste Castro om at USA ville prøve igjen. Han ba om sovjetisk militærhjelp.

Sovjetlederen Nikita Khrusjtsjov hadde også egne motiver. USA hadde langt flere atomvåpen som kunne nå Sovjetunionen, og hadde plassert mellomdistanseraketter av typen Jupiter i Tyrkia og Italia. Raketter på Cuba, bare rundt 150 kilometer fra Florida, ville rette opp noe av ubalansen. Så sent som i september 1962 forsikret den sovjetiske regjeringen at den ikke ville plassere offensive våpen på Cuba.

De 13 dagene: krisen dag for dag

14. oktober 1962 fotograferte et amerikansk U-2-spionfly rakettbaser under bygging på Cuba. President John F. Kennedy ble orientert 16. oktober og samlet en liten gruppe rådgivere, kjent som ExComm, som i nesten en uke drøftet mulighetene i dypeste hemmelighet. Alternativene var luftangrep mot basene, invasjon av Cuba eller en blokade av skipstrafikken. Kennedy valgte blokaden, som ga Sovjetunionen tid til å trekke seg uten at det ble skutt.

22. oktober fortalte Kennedy offentligheten om rakettene i en TV-tale. Han kunngjorde en «karantene» fra 24. oktober for å stanse sjøtransport av offensive våpen og tilhørende utstyr til Cuba, og krevde at rakettene ble fjernet. Ordet karantene ble valgt fordi en blokade etter folkeretten regnes som en krigshandling. Khrusjtsjov avviste kravet, og de amerikanske styrkene ble satt i økt beredskap. Den 24. oktober ble Strategic Air Command satt i DEFCON 2, ett nivå under høyeste beredskap.

1. 14. oktober
   U-2-fly fotograferer rakettbaser på Cuba.
2. 16. oktober
   Kennedy får se bildene; ExComm samles i hemmelighet.
3. 22. oktober
   Kennedys TV-tale: krav om fjerning og blokade.
4. 23. oktober
   Khrusjtsjov avviser kravene i brev og over Moskva radio.
5. 24. oktober
   Blokaden trer i kraft; flere sovjetiske skip har allerede stanset eller snudd.
6. 26. oktober
   Khrusjtsjov foreslår i et brev å fjerne rakettene mot garanti mot invasjon.
7. 27. oktober
   U-2-fly skutt ned over Cuba; nytt sovjetisk krav om Tyrkia; hemmelige forhandlinger.
8. 28. oktober
   Moskva kunngjør at rakettene skal demonteres.
9. 20. november
   Sovjetunionen lover å trekke ut bombeflyene; USA opphever blokaden.

27. oktober: den farligste dagen

Lørdag 27. oktober var rakettene på Cuba ifølge Store norske leksikon klare til bruk. Samme dag ble et amerikansk U-2-fly skutt ned over Cuba, og piloten, major Rudolf Anderson, ble drept. Han var krisens eneste dødsoffer i kamp. Khrusjtsjov sendte et nytt brev med krav om at USA også måtte fjerne rakettene i Tyrkia, og flere av Kennedys rådgivere ville slå militært tilbake.

Den samme dagen tvang amerikanske krigsskip den sovjetiske ubåten B-59 til overflaten nær blokadelinjen ved å slippe øvingsdypvannsbomber. Mannskapet hadde mistet kontakten med Moskva, og ubåten hadde en torpedo med atomstridshode. Ifølge senere vitnemål, publisert av National Security Archive, vurderte kapteinen å bruke den, men ble roet ned av offiserene om bord, blant dem stabssjefen for ubåtflotiljen, Vasilij Arkhipov. Episoden ble kjent først rundt 2002.

Hvordan ble Cubakrisen løst?

Om kvelden 27. oktober møtte justisminister Robert Kennedy, presidentens bror, den sovjetiske ambassadøren Anatolij Dobrynin i Washington. Han lovet at USA ikke ville invadere Cuba, og ga et muntlig tilsagn om at Jupiter-rakettene i Tyrkia ville bli fjernet innen noen måneder, på betingelse av at dette ikke ble offentlig kjent.

Morgenen etter, 28. oktober, kunngjorde Moskva radio at rakettene på Cuba skulle demonteres og sendes hjem. Fidel Castro ble ikke spurt og var rasende over avtalen. Rakettene ble fraktet ut i løpet av november, og 20. november opphevet USA blokaden. Jupiter-rakettene i Tyrkia og Italia ble fjernet våren 1963.

Følgene av Cubakrisen

Begge supermaktene hadde sett hvor lite som skulle til før en misforståelse kunne utløse atomkrig. I 1963 fikk de en direkte forbindelse mellom Washington og Moskva, den såkalte «røde telefonen», som i virkeligheten var en fjernskriverlinje med den amerikanske terminalen i Pentagon. Samme år ble det inngått en avtale om å forby prøvesprengninger av atomvåpen i atmosfæren, under vann og i verdensrommet.

For Khrusjtsjov ble tilbaketrekningen et prestisjetap. Store norske leksikon peker på at dette kan være en del av forklaringen på at han ble avsatt i 1964. Kennedy ble på sin side regnet som den som hadde stått imot, men han ble skutt i Dallas i november 1963, ett år etter krisen. Cuba forble sovjetisk alliert fram til Sovjetunionens oppløsning i 1991.

Krisen var ikke slutten på våpenkappløpet. Sovjetunionen bygde i årene etter ut et atomarsenal som kunne måle seg med det amerikanske. Men begge parter ble mer forsiktige med direkte konfrontasjoner, og supermaktenes rivalisering flyttet i stor grad til kriger i andre land, som Vietnamkrigen.

For land som Norge viste krisen hvor tett NATO-medlemmene var knyttet til supermaktenes konflikt; les mer om Norge og NATO. Atomvåpnenes ødeleggende kraft var kjent fra Hiroshima og Nagasaki i 1945, og stridshodene til de sovjetiske mellomdistanserakettene på Cuba var langt kraftigere enn bombene fra 1945. Flere sider om perioden finnes i verdenshistorien.