Atombombene over Hiroshima og Nagasaki i 1945

USA slapp verdens første atombombe brukt i krig over Hiroshima 6. august 1945, og en ny over Nagasaki 9. august. Rundt 140 000 mennesker i Hiroshima og 70 000–80 000 i Nagasaki var døde ved utgangen av 1945, de fleste sivile. Japan kapitulerte få dager senere, og andre verdenskrig var over.

Kort fortalt: hva skjedde i Hiroshima og Nagasaki?

Sommeren 1945 var krigen i Europa over, men Japan kjempet fortsatt mot USA og de allierte i Stillehavet. Mandag 6. august klokken 08.15 lokal tid slapp det amerikanske bombeflyet Enola Gay atombomben «Little Boy» over Hiroshima. Tre dager senere, 9. august, slapp flyet Bockscar bomben «Fat Man» over Nagasaki. Bomben eksploderte klokken 11.02 lokal tid.

Det er de eneste gangene atomvåpen er brukt i krig. Hendelsene markerer slutten på andre verdenskrig og starten på atomalderen.

Manhattanprosjektet: hvordan atombomben ble laget

Kort tid før krigen oppdaget forskere at atomkjerner kunne spaltes og frigjøre enorme mengder energi. Mange fryktet at Hitlers Tyskland ville utvikle en atombombe først. USA startet derfor, sammen med Storbritannia og Canada, et hemmelig forskningsprogram kjent som Manhattanprosjektet. Det vitenskapelige arbeidet ble ledet av fysikeren J. Robert Oppenheimer i Los Alamos i New Mexico.

Den første prøvesprengningen, kalt Trinity, skjedde i ørkenen i New Mexico 16. juli 1945. Prosjektet laget to typer bomber: én med uran-235 og én med plutonium.

Hvorfor slapp USA atombomben?

President Harry S. Truman tok beslutningen. Den viktigste begrunnelsen var å tvinge Japan til å overgi seg uten vilkår og unngå en invasjon av de japanske hjemøyene, som ville kostet store tap. I Potsdam-erklæringen 26. juli 1945 krevde de allierte at Japan overga seg betingelsesløst og truet med «øyeblikkelig og fullstendig ødeleggelse». Japans regjering avviste kravet.

Historikere har diskutert om andre hensyn også spilte inn: ønsket om å avslutte krigen før Sovjetunionen kom med i Asia, å vise styrke overfor Stalin, og å rettferdiggjøre et svært kostbart prosjekt.

Angrepet på Hiroshima 6. august

Hiroshima var en by med militære hovedkvarterer og industri, og den hadde i liten grad vært bombet tidligere. Bomben eksploderte rundt 600 meter over byen. Trykkbølgen, hetestrålingen og brannene som fulgte, ødela det meste innenfor flere kilometer fra sentrum.

Ifølge byen Hiroshimas rapport til FN i 1976 døde om lag 140 000 mennesker, med en feilmargin på 10 000, innen utgangen av desember 1945. Mange døde momentant, andre av brannskader og akutt strålesyke i ukene og månedene etter.

Angrepet på Nagasaki 9. august

Hovedmålet for den andre bomben var byen Kokura, men skyer og røyk hindret sikten. Flyet dreide derfor til reservemålet Nagasaki, en havneby med verft og våpenindustri. Bomben traff noe utenfor det planlagte siktepunktet, og åsene i byen begrenset ødeleggelsene noe. Rundt 70 000–80 000 mennesker var likevel døde innen årets slutt.

Hvor mange døde i Hiroshima og Nagasaki?

Dødstallene er usikre, fordi befolkningsregistre ble ødelagt, mange flyktninger og tvangsarbeidere ikke var registrert, og folk fortsatte å dø av skader i årene etter.

De aller fleste ofrene var sivile, blant dem mange tusen koreanske tvangsarbeidere. De overlevende kalles hibakusha. Mange fikk senere kreft, leukemi og andre senskader, og de ble ofte utsatt for fordommer og diskriminering i Japan.

Japans kapitulasjon

Den 8. august erklærte Sovjetunionen krig mot Japan og angrep japanske styrker i Mandsjuria dagen etter. Med to atombomber og en ny fiende satte keiser Hirohito seg igjennom i regjeringen for å godta de alliertes krav. Japan meddelte at landet overga seg 14. august, og keiseren talte til folket i radio 15. august. Den formelle kapitulasjonen ble undertegnet på slagskipet USS Missouri i Tokyobukta 2. september 1945.

Debatten: var atombombene nødvendige?

Spørsmålet er fortsatt omstridt. Tilhengere av beslutningen mener bombene forkortet krigen og sparte flere liv enn de tok, også japanske, fordi en invasjon og fortsatt bombing og blokade ville kostet enda mer. Kritikere mener Japan var nær ved å gi opp, at en demonstrasjon av bomben eller endrede overgivelsesvilkår kunne vært prøvd, og at det var moralsk galt å rette et slikt våpen mot byer full av sivile.

Atomvåpen etter 1945 og Nobels fredspris

Sovjetunionen sprengte sin første atombombe i 1949, og kappløpet om atomvåpen ble et kjennetegn ved den kalde krigen. Verden var nærmest atomkrig under Cubakrisen i 1962.

Den Norske Nobelkomite har flere ganger gitt fredsprisen for arbeid mot atomvåpen. I 2017 gikk den til kampanjen ICAN, og 11. oktober 2024 ble det kjent at fredsprisen for 2024 gikk til Nihon Hidankyo, organisasjonen for overlevende fra Hiroshima og Nagasaki, stiftet i 1956. Komiteen la vekt på at vitnesbyrdene til de overlevende har bidratt til at atomvåpen ikke er brukt i krig siden 1945.

Hiroshima og Nagasaki i dag

Begge byene er gjenoppbygd og har i dag store fredsparker og museer. Atombombekuppelen i Hiroshima, ruinen av en utstillingshall som ble stående nær sentrum for eksplosjonen, står på UNESCOs verdensarvliste. Hvert år 6. og 9. august holdes minneseremonier.

Det er trygt å bo i og besøke byene. Bombene eksploderte høyt over bakken, og det meste av den radioaktive strålingen forsvant i løpet av kort tid. Ifølge byen Hiroshima er strålingsnivået i dag på samme lave nivå som den naturlige bakgrunnsstrålingen ellers på jorda.

Tidslinje

1. 1942
   Manhattanprosjektet organiseres i USA
2. 8. mai 1945
   Krigen i Europa slutter
3. 16. juli 1945
   Trinity-prøvesprengningen i New Mexico
4. 26. juli 1945
   Potsdam-erklæringen krever Japans betingelsesløse overgivelse
5. 6. august 1945
   Atombomben over Hiroshima
6. 8. august 1945
   Sovjetunionen erklærer krig mot Japan
7. 9. august 1945
   Atombomben over Nagasaki
8. 15. august 1945
   Keiser Hirohito kunngjør overgivelsen i radio
9. 2. september 1945
   Formell kapitulasjon på USS Missouri
10. 2024
    Nihon Hidankyo får Nobels fredspris