Slaget om Narvik 1940: seier, evakuering og kapitulasjon

Slaget om Narvik var sjø- og landkampene ved Narvik våren 1940, fra det tyske angrepet 9. april til kapitulasjonen 10. juni. Norske og allierte styrker gjenerobret byen 28. mai, men måtte oppgi den etter at krisen i Frankrike førte til alliert evakuering.

Hvorfor var Narvik så viktig?

Narvik var utskipingshavn for svensk jernmalm, et viktig råstoff til stål og dermed til våpenproduksjon. Malmen kom med jernbanen fra Nord-Sverige. Den isfrie havnen var særlig verdifull om vinteren, når is i Bottenviken begrenset transporten fra svenske havner.

Tyskland ville sikre malmforsyningene, mens Storbritannia ønsket å hindre dem. Kontroll over malmhavnen i Narvik fikk derfor betydning langt utenfor Norge. Kampene ble en del av felttoget i Norge under andre verdenskrig, men utviklet seg annerledes enn kampene i sør.

9. april: Narvik blir tatt

Om morgenen 9. april 1940 kom ti tyske jagere inn Ofotfjorden med soldater til invasjonsstyrken. En jager er et hurtig krigsskip med blant annet kanoner og torpedoer. Tyskerne gikk mot både Narvik og militærleiren Elvegårdsmoen ved Bjerkvik.

De norske panserskipene «Eidsvold» og «Norge» ble torpedert og senket. Omkring 280 norske sjømilitære omkom. «Eidsvold» hadde avfyrt et varselskudd, men ble senket før skipet rakk å åpne ild mot tyskerne. «Norge» rakk å skyte før også dette skipet gikk ned.

Oberst Konrad Sundlo overgav byen uten landkamp, men overgivelsen stanset ikke motstanden i området. En norsk styrke på omkring 200 mann kom seg ut langs Ofotbanen. General Carl Gustav Fleischer satte samtidig i gang mobilisering i Nord-Norge: innkalling og oppsetting av militære avdelinger.

Sjøslagene 10. og 13. april

10. april: overraskelsesangrep og tap på begge sider

Fem britiske jagere angrep de tyske skipene ved Narvik 10. april. Dårlig sikt bidro til at britene kom overraskende på forsvarerne. Etter angrepet i havnen møtte de britiske skipene andre tyske jagere på vei ut fjorden.

Begge sider mistet to jagere, og flere skip ble skadet. På britisk side gikk HMS «Hardy» og HMS «Hunter» tapt. Den britiske offisielle felttogshistorien viser hvordan angrepet skadet den tyske sjøstyrken, uten å utslette den.

13. april: den tyske jagerstyrken blir ødelagt

Tre dager senere kom britene tilbake med slagskipet HMS «Warspite» og ni jagere. Denne gangen ble alle de åtte gjenværende tyske jagerne ødelagt. Noen ble senket av britisk ild, andre av egne mannskaper etter at videre kamp var blitt umulig.

Britene mistet ingen skip i dette sjøslaget, men flere fikk betydelige skader. Tyskland hadde dermed mistet alle ti jagerne som var sendt til Narvik. Sjøseieren betydde likevel ikke at byen var gjenerobret: de tyske soldatene holdt fortsatt stillingene på land.

Overlevende tyske sjøfolk ble utrustet med erobrede norske våpen og innlemmet i landstyrkene. Tapet til sjøs styrket dermed paradoksalt nok antallet tyske soldater på land, samtidig som forsyningsveien gjennom fjorden ble stengt.

Landkampene: fra stans til offensiv

Fleischer ledet de norske styrkene, med 6. divisjon som hovedstyrke. På tysk side ledet Eduard Dietl bergjegerne, soldater trent for krigføring i fjell. Norske avdelinger stanset den tyske fremrykningen i området ved Lapphaugen 13. april.

Alliert sjøherredømme, altså kontroll over sjøområdet, gjorde det vanskelig å forsyne Dietls styrker med skip. Tyskerne måtte i stedet støtte seg på fly og enkelte transporter gjennom Sverige. Samtidig kunne britene bringe inn soldater og materiell sjøveien.

Norske styrker innledet en offensiv 24. april. Fra 30. april deltok også allierte avdelinger i fremrykningen. Under kampene i Nord-Norge fikk nordmennene langt mer omfattende alliert støtte enn styrkene i Sør-Norge.

Britiske, franske og polske styrker hadde ulike oppgaver. Britene bidro med marine, fly og landstyrker. Franske alpejegere og Fremmedlegionen kjempet rundt Narvik, mens den polske Podhale-brigaden blant annet ble satt inn ved Ankenes.

Fremrykningen kostet liv. I Gratangen ble en norsk bataljon hardt rammet av et tysk motangrep 25. april. Ved landgangen i Bjerkvik 13. mai tok franske legionærer stedet med støtte fra britiske krigsskip, men bombardementet rammet også sivilbefolkningen. Kildene oppgir 14–18 sivile døde; Narvik kommunes opplysning om 18 omfatter også ofre for tyske flyangrep de påfølgende dagene.

28. mai: Narvik gjenerobres

Natt til 28. mai begynte angrepet som skulle ta byen tilbake. Norske og franske soldater ble fraktet over Rombaken med britisk marinestøtte. Dette var en amfibieoperasjon: et angrep fra sjøen mot mål på land.

Soldater fra 2. bataljon av Hålogaland regiment og Fremmedlegionen deltok i gjenerobringen. Etter harde kamper mot stillingene ved Taraldsfjell kunne norske soldater innta Narvik om ettermiddagen.

Polske styrker angrep samtidig ved Ankenes og Beisfjorden. Den samlede fremrykningen presset tyskerne østover mot Bjørnfjell og svenskegrensen. Gjenerobringen var en lokal militær seier, men den sikret ikke varig alliert kontroll.

Hvorfor trakk de allierte seg ut?

Allerede natt til 25. mai, før Narvik ble gjenerobret, mottok den allierte øverstkommanderende Lord Cork ordre om evakuering. Tysklands raske fremrykning i Vest-Europa hadde endret prioriteringene. Forsvaret av Frankrike og Storbritannia veide nå tyngre enn fortsatt kamp i Nord-Norge.

Den norske regjeringen fikk beskjed om beslutningen 1. juni. Evakueringen fra Nord-Norge startet 4. juni og var avsluttet 8. juni. Samme kveld rykket tyske styrker igjen inn i Narvik.

Uten allierte krigsskip, flystøtte og tilførsel av militært materiell kunne ikke de norske styrkene fortsette alene. Demobiliseringen, avviklingen av de oppsatte avdelingene, begynte 8. juni. Våpenstillstanden trådte i kraft ved midnatt mellom 9. og 10. juni, og kapitulasjonsavtalen ble undertegnet om ettermiddagen 10. juni.

Tidslinje: kampene om Narvik

1. 9. april 1940
   Tyskerne tar Narvik. «Eidsvold» og «Norge» senkes.
2. 10. april 1940
   Første sjøslag: begge sider mister to jagere.
3. 13. april 1940
   De siste tyske jagerne ødelegges. Fremrykningen på land stanses.
4. 24. april 1940
   Norske styrker innleder offensiv.
5. 13. mai 1940
   Franske styrker går i land i Bjerkvik.
6. Natt til 25. mai 1940
   Den allierte øverstkommanderende mottar ordre om evakuering.
7. 28. mai 1940
   Narvik gjenerobres.
8. 4.–8. juni 1940
   Allierte styrker evakueres fra Nord-Norge.
9. 10. juni 1940
   De norske styrkene kapitulerer.

En seier som ikke avsluttet felttoget

Gjenerobringen av Narvik blir ofte omtalt som Tysklands første landmilitære nederlag i krigen. Det er viktig å skille mellom at tyskerne ble drevet ut av byen 28. mai, og utfallet av hele felttoget.

Kong Haakon VII, kronprins Olav og de fleste regjeringsmedlemmene forlot Norge med HMS «Devonshire» 7. juni. Kapitulasjonen avsluttet felttoget på norsk jord, ikke Norges krig mot Tyskland. Okkupasjonen og den videre norske krigsinnsatsen fortsatte, mens Narvik forble under tysk kontroll frem til frigjøringen i mai 1945.