Tungtvannsaksjonen: Vemork, sabotørene og kampen om tungtvannet

Tungtvannsaksjonen på Vemork ble gjennomført natt til 28. februar 1943 av norske soldater fra Kompani Linge, ledet av Joachim Rønneberg. Den var del av flere allierte operasjoner for å hindre at Tyskland fikk norsk tungtvann til atomforskningen sin. Sabotasjen forsinket forsyningene, men Tyskland var ikke nær ved å lage en atombombe.

Hva er tungtvann, og hva skulle tyskerne med det?

Tungtvann er vann der hydrogenatomene er av den tyngre typen deuterium. Deuterium har et ekstra nøytron, en partikkel i atomkjernen. Den kjemiske formelen er D₂O, mens vanlig vann har formelen H₂O.

I en atomreaktor kan tungtvann brukes som moderator: et stoff som bremser nøytroner. Da blir det lettere å opprettholde en kjedereaksjon, der spalting av én atomkjerne utløser nye spaltinger. Tungtvannet er altså ikke selve sprengstoffet i en atombombe.

Tyske forskere arbeidet med reaktorforsøk som krevde tungtvann. De allierte fryktet at forskningen etter hvert kunne føre til atomvåpen. Under andre verdenskrig var usikkerheten om tysk fremdrift en viktig grunn til å angripe produksjonen i Norge.

Hvorfor ble Vemork et mål?

Norsk Hydros anlegg på Vemork ved Rjukan produserte hydrogen ved elektrolyse, en prosess der elektrisk strøm spalter vann. Tungtvann kunne utvinnes som et biprodukt. Den kraftkrevende produksjonen var en del av industrialiseringen i Norge, der vannkraft ga grunnlag for store fabrikkanlegg.

Etter den tyske invasjonen 9. april 1940 kom tungtvannsproduksjonen under tysk kontroll. Professor Leif Tronstad kjente anlegget og bidro til den britiske planleggingen. Einar Skinnarland skaffet informasjon fra Rjukan-området og opprettholdt kontakten med London.

Grouse og Freshman: forberedelser og katastrofe

18. oktober 1942 landet fire norske soldater på Hardangervidda: Jens-Anton Poulsson, Arne Kjelstrup, Knut Haugland og Claus Helberg. Gruppen hadde kodenavnet Grouse og skulle forberede mottaket av britiske ingeniørsoldater.

Operasjon Freshman endte i katastrofe i november 1942. Begge glideflyene og ett av trekkflyene styrtet på Sør-Vestlandet. De som overlevde styrtene, ble drept av tyskerne; til sammen mistet 41 mennesker livet.

Grouse-gruppen ble værende på vidda gjennom vinteren. Et nytt forsøk skulle gjennomføres av en mindre styrke norske soldater fra Kompani Linge, den norske spesialavdelingen under britisk kommando.

Operasjon Gunnerside: natt til 28. februar 1943

Joachim Rønneberg ledet Gunnerside-gruppen. De øvrige var Knut Haukelid, Fredrik Kayser, Kasper Idland, Hans Storhaug og Birger Strømsheim. De landet på Hardangervidda i februar 1943 og sluttet seg til de fire som allerede var der.

Ni mann deltok i selve angrepet på Vemork. Knut Haugland deltok ikke i fremrykkingen til fabrikken. Sabotørene omgikk den bevoktede broen ved å ta seg ned i juvet, over elven og opp på fabrikksiden.

Under Operasjon Gunnerside ble styrken delt i en sprengningsgruppe og en sikringsgruppe. Rønneberg og Kayser kom inn gjennom en kabeltunnel, mens Strømsheim kom inn gjennom et vindu. Sprengladningene ødela tungtvannsutstyret i kjelleren på hydrogenfabrikken.

Ingen skudd ble løsnet, og ingen mennesker mistet livet. Omtrent 500 kilo tungtvann gikk tapt. Etterpå gikk fem av sabotørene på ski til Sverige, mens andre fortsatte motstandsarbeidet i Norge.

Bombingen av Vemork og Rjukan

Sabotasjen stanset ikke produksjonen permanent. Etter reparasjoner kom den i gang igjen, og 16. november 1943 angrep amerikanske bombefly Vemork og Rjukan.

Tronstad hadde advart mot bombing fordi tungtvannsutstyret lå beskyttet i kjelleren. Angrepet påførte anleggene skader, men ødela ikke selve tungtvannsutstyret i samme grad som Gunnerside hadde gjort.

Bombingen kostet 21–22 sivile livet: Store norske leksikon oppgir 21, mens Norsk Industriarbeidermuseum oppgir 22. En bombe traff et tilfluktsrom. Den norske regjeringen i London var verken informert eller konsultert på forhånd.

D/F Hydro: senkingen på Tinnsjøen

Etter bombingen bestemte tyskerne seg for å avvikle tungtvannsproduksjonen på Vemork og sende beholdningen og utstyret til Tyskland. Transportveien gikk med jernbane og ferje over Tinnsjøen.

Knut Haukelid ledet aksjonen mot D/F Hydro, med hjelp fra Knut Lier-Hansen og Rolf Sørlie. Natt til 20. februar 1944 ble en tidsinnstilt sprengladning plassert om bord. De lokale hjelperne knyttet operasjonen til motstandsarbeidet i Norge.

Ferja sank under overfarten 20. februar. 18 mennesker omkom: 14 sivile nordmenn og fire tyske soldater. Lasten inneholdt lavkonsentrert tungtvann tilsvarende ca. 600 kilo høykonsentrert tungtvann.

Senkingen stanset den største transporten, men ikke alle leveranser. To mindre transporter med til sammen 120 liter tungtvann gikk til Tyskland i mars 1944. Det demonterte produksjonsutstyret ble sendt i august.

Tidslinje: kampen om tungtvannet

1. 18. oktober 1942
   Grouse-gruppen lander på Hardangervidda.
2. November 1942
   Freshman mislykkes; 41 mennesker mister livet.
3. Februar 1943
   Gunnerside-gruppen slutter seg til Grouse.
4. 28. februar 1943
   Tungtvannsanlegget sprenges uten tap av menneskeliv.
5. 16. november 1943
   Amerikanske bombefly angriper Vemork og Rjukan.
6. 20. februar 1944
   D/F Hydro senkes; 18 mennesker omkommer.
7. Mars–august 1944
   Mindre leveranser og produksjonsutstyr sendes til Tyskland.

Hvor viktig var tungtvannsaksjonen?

Aksjonene ødela utstyr og tungtvann og gjorde tysk atomforskning vanskeligere. Gunnerside viste også at målrettet sabotasje kunne ramme et industrianlegg uten de sivile tapene et flyangrep kunne medføre.

Men det tyske atomprogrammet var langt fra å produsere en bombe. Det manglet den store, samordnede industrielle satsingen som preget det amerikanske Manhattanprosjektet. Tyske forskere fikk heller ikke en selvopprettholdende kjedereaksjon i gang før krigen var over.

Det er derfor viktig å skille mellom en vellykket sabotasjeoperasjon og påstanden om at den avgjorde krigen. Atombombene som senere ble brukt over Hiroshima og Nagasaki, var resultatet av en langt større forsknings- og produksjonsinnsats.

Vemork og Norsk Industriarbeidermuseum

På Vemork, en del av Norsk Industriarbeidermuseum, formidles både industrihistorien og tungtvannsaksjonene. Kraftstasjonens maskinhall og tungtvannskjelleren viser ulike deler av anlegget: Sabotasjen rammet kjelleren i hydrogenfabrikken, ikke maskinhallen i kraftstasjonen.

Hydrogenfabrikken ble revet i 1977, men kjelleren ble gravd frem igjen i 2017 og åpnet for publikum i 2022. Sabotørstien fra Rjukan Fjellstue til Vemork gir også en forbindelse til terrenget sabotørene beveget seg gjennom.