D-dagen: invasjonen i Normandie 6. juni 1944

D-dagen var de alliertes landgang i Normandie i Frankrike 6. juni 1944, starten på operasjon Overlord. Rundt 156 000 soldater gikk i land på fem strender og fra luften, og minst 4 414 allierte ble drept den første dagen. Norge deltok med krigsskip, to jagerflyskvadroner og rundt 45 handelsskip.

Hva var D-dagen enkelt forklart?

D-dagen var dagen de allierte gikk i land i Normandie i Nord-Frankrike for å åpne en ny front mot Tyskland i vest. Invasjonen 6. juni 1944 var starten på operasjon Overlord, kodenavnet for hele felttoget i Normandie. «D» er et militært uttrykk for dagen en operasjon starter, men 6. juni 1944 er blitt den D-dagen.

Siden Tyskland angrep Sovjetunionen 22. juni 1941, hadde Sovjetunionen båret hovedtyngden av landkrigen mot Tyskland i Europa. Etter slaget ved Stalingrad var tyskerne på retrett i øst, og Stalin presset på for at britene og amerikanerne skulle åpne en «andre front». Invasjonen i Normandie var svaret.

Planleggingen av operasjon Overlord

Den amerikanske generalen Dwight D. Eisenhower var øverstkommanderende for invasjonsstyrkene, mens britiske Bernard Montgomery ledet landstyrkene i den første fasen. Planene var blitt utarbeidet i over et år, og Sør-England ble i praksis én stor militærleir.

Tyskerne visste at en invasjon ville komme, men ikke hvor. Langs kysten fra Norge til Spania hadde de bygd Atlanterhavsvollen, et system av bunkere, kanonstillinger, miner og hindringer i fjæra. Den kjente generalen Erwin Rommel hadde ansvaret for å styrke forsvaret i Nord-Frankrike.

Villedningen

For å lure tyskerne gjennomførte de allierte en omfattende villedningsoperasjon, Fortitude. Med falske hærleirer, oppdiktet radiotrafikk og dobbeltagenter fikk de tyskerne til å tro at hovedangrepet ville komme ved Pas-de-Calais, der Den engelske kanal er smalest. En del av villedningen gikk også ut på å få tyskerne til å frykte en invasjon i Norge, slik at store styrker ble holdt igjen her.

Været

Invasjonen var planlagt til 5. juni, men ble utsatt én dag på grunn av storm. Natt til 5. juni godkjente Eisenhower angrepet etter et værvarsel om en kort bedring. Blant meteorologene som deltok i varslingen for invasjonen, var nordmannen Sverre Petterssen, som ledet en avdeling i det britiske meteorologiske instituttet.

Strendene: Utah, Omaha, Gold, Juno og Sword

Natt til 6. juni begynte innsettingen av fallskjermsoldater og glidefly-tropper bak strendene for å sikre broer og flankene. Rundt 23 000 luftbårne soldater ble satt inn i løpet av D-dagen, også med glidefly senere på dagen. Etter et kraftig bombardement fra fly og skip gikk de første soldatene i land kl. 06.30 på de amerikanske strendene i vest. På de britiske og kanadiske strendene lenger øst kom landgangen litt senere på grunn av tidevannet.

På Omaha Beach var forsvaret sterkt, bombene hadde gått for langt inn i landet, og mange landgangsfartøyer satte soldatene av på dypt vann under kraftig ild. Det var et øyeblikk på formiddagen da amerikanerne vurderte å avbryte landgangen der. Små grupper kjempet seg likevel opp skråningene, og ved kvelden hadde de fått fotfeste. Åpningsscenen i Steven Spielbergs film Redd menig Ryan fra 1998 skildrer landgangen på Omaha.

Hvor mange var med – og hvor mange døde?

Ifølge Store norske leksikon ble rundt 156 000 allierte soldater satt i land fra sjøen og luften på selve D-dagen. Invasjonsflåten besto av om lag 7 000 skip og fartøyer, og rundt 11 000 fly støttet operasjonen. Tyskland hadde bare noen hundre fly tilgjengelig i området.

Navneregisteret til National D-Day Memorial i USA omfatter per 2. oktober 2026 4 436 allierte som omkom under invasjonen 6. juni 1944. Registeret oppdateres når nye navn kan dokumenteres. Eldre anslag varierte betydelig og skilte ikke alltid mellom drepte og samlede tap. Med sårede og savnede regnes de allierte tapene vanligvis til rundt 10 000. Tyske tap på D-dagen er usikre; anslagene ligger mellom 4 000 og 9 000 drepte, sårede og tatt til fange.

Slaget om Normandie

D-dagen var bare starten. Etter seks dager holdt de allierte en sammenhengende kyststripe på 95 kilometer, og etter en måned var rundt én million allierte soldater i Frankrike. To kunstige havner, kalt Mulberry, ble slept over Kanalen for å losse forsyninger før de allierte hadde erobret en stor havn.

Kampene i det tette hekklandskapet, bocage, var harde og kostbare. Byen Caen, som britene håpet å ta første dag, ble ikke erobret før i juli. I august ble store tyske styrker omringet ved Falaise, og slaget om Normandie regnes som avsluttet 19.–21. august. Paris ble befridd 25. august 1944.

Var Norge med på D-dagen?

Hvorfor var D-dagen så viktig?

Med landgangen i Normandie åpnet de vestallierte en ny front i Nordvest-Europa. De hadde allerede kjempet på det italienske fastlandet siden september 1943. Tyskland måtte nå kjempe mot store styrker både i øst og vest, og ble presset mellom Sovjetunionen og de vestallierte. Det bidro til at Vest-Europa ble befridd av amerikanske og britiske styrker, noe som fikk stor betydning for hvordan Europa ble delt etter krigen.

For Adolf Hitler var invasjonen i Normandie et hardt slag. Den 20. juli 1944, mens felttoget fortsatt pågikk, forsøkte tyske offiserer å drepe ham. For Norge betydde invasjonen at frigjøringen kom nærmere. Øst-Finnmark ble frigjort av sovjetiske styrker høsten 1944, mens resten av landet ble befridd ved den tyske kapitulasjonen og frigjøringen i mai 1945. Les mer om krigen her hjemme i Norge under andre verdenskrig, eller se flere hendelser under andre verdenskrig.

1. Desember 1943
   Eisenhower utnevnes til øverstkommanderende for invasjonen
2. 4. juni 1944
   Utsettelsen av den planlagte landgangen 5. juni bekreftes på grunn av været
3. Natt til 6. juni
   Fallskjermsoldater slippes bak strendene
4. 6. juni kl. 06.30
   Første landgang på Utah og Omaha
5. 6. juni morgen
   «Svenner» senkes utenfor Sword
6. 12. juni
   Strendene er knyttet sammen til én front
7. Juli 1944
   Caen erobres; amerikanerne bryter gjennom ved Saint-Lô
8. August 1944
   Tyske styrker omringes ved Falaise
9. 25. august 1944
   Paris befris