Josef Terboven: rikskommissæren som styrte det okkuperte Norge

Josef Terboven var Hitlers rikskommissær og den øverste sivile makthaveren i det okkuperte Norge fra april 1940 til han ble avsatt 7. mai 1945. Han sto bak henrettelser, unntakstilstander og ødeleggelsen av Telavåg. Den 8. mai 1945 begikk han selvmord i en bunker på Skaugum.

Hvem var Josef Terboven?

Josef Terboven var en tysk nazistisk politiker, født i Essen 23. mai 1898. Han meldte seg inn i nazipartiet NSDAP i 1923 og ble i 1928 Gauleiter i Essen, det vil si partiets regionale leder. Da han kom til Norge, hadde han en lang karriere i det nazistiske maktapparatet bak seg.

Etter angrepet på Norge 9. april 1940 trengte Hitler et apparat som kunne kontrollere den sivile forvaltningen. Terboven ble utnevnt til rikskommissær 24. april. Han fikk diktatoriske fullmakter og var direkte underordnet Hitler.

Hva betydde rikskommissær?

Terbovens tyske tittel var Reichskommissar für die besetzten norwegischen Gebiete: rikskommissær for de okkuperte norske områdene. Han ledet Reichskommissariat Norwegen, den tyske sivile okkupasjonsforvaltningen. Den skulle sørge for at norske myndigheter, arbeidskraft og økonomiske ressurser tjente den tyske krigsinnsatsen.

Rikskommissariatet arbeidet også for å nazifisere samfunnet, altså omforme institusjoner og organisasjoner etter nazistiske prinsipper. Kontroll over forvaltning og propaganda skulle gjøre Norge lettere å styre. Arrestasjoner og politimakt ble brukt mot dem som motsatte seg regimet.

Terboven var likevel ikke øverstkommanderende for de tyske militære styrkene. Wehrmacht, det tyske forsvaret, hadde sin egen kommandolinje. Det er derfor mer presist å kalle ham den øverste sivile makthaveren enn sjefen for alle tyske myndigheter under okkupasjonen av Norge.

Terboven og Quisling: hvem hadde makten?

Sommeren 1940 forsøkte okkupasjonsmakten å få etablert et norsk riksråd gjennom forhandlinger med Stortingets presidentskap. Riksrådsforhandlingene brøt sammen i september etter stadig nye tyske krav. Dermed gikk Terboven over til et styre som ikke var forankret i de lovlig valgte norske myndighetene.

Den 25. september 1940 forbød han alle politiske partier bortsett fra Nasjonal Samling, NS. Administrasjonsrådet ble oppløst og erstattet av kommissariske statsråder: utnevnte departementssjefer med begrenset myndighet, underlagt rikskommissæren. De fleste tilhørte NS, men Vidkun Quisling fikk selv ingen plass blant statsrådene.

Først 1. februar 1942 ble Quisling ministerpresident og leder for en NS-regjering. Terboven og Quisling var rivaler som måtte samarbeide. Quisling ønsket større norsk selvstyre under sitt eget regime, mens Terboven beholdt den overordnede sivile myndigheten.

Hvor bodde Terboven? Skaugum og Stortinget

Terboven tok Skaugum i Asker i bruk som tjenestebolig. Eiendommen hadde vært hjemmet til kronprins Olav og kronprinsesse Märtha, som måtte flykte fra Norge. Også Wilhelm Redieß, den øverste SS- og politisjefen i Norge, bodde der under okkupasjonen.

Boligen på Skaugum må skilles fra kontoret i Oslo. Rikskommissariatet flyttet tidlig inn i Stortingsbygningen, og Terboven hadde kontor i Eidsvollsgalleriet mot Karl Johans gate. Bygningen som hadde huset Norges folkevalgte, ble dermed brukt av det tyske diktaturet.

Terror som styringsmiddel

Terboven brukte kollektive straffetiltak for å skremme befolkningen fra å støtte motstanden. Represalier betyr gjengjeldelses- eller straffetiltak; under okkupasjonen rammet de også mennesker som ikke hadde deltatt i handlingene tyskerne ville straffe.

Melkestreiken og henrettelsene i 1941

I september 1941 gikk arbeidere i Oslo til streik etter at melkerasjonene på arbeidsplassene uteble. Konflikten var nær en løsning, men Terboven brukte melkestreiken som påskudd til å erklære unntakstilstand 10. september. Det innebar ekstraordinære tvangstiltak og adgang til raske dødsdommer gjennom tysk standrett.

Samme dag ble LOs juridiske konsulent Viggo Hansteen og tillitsmannen Rolf Wickstrøm dømt til døden og skutt. Rundt 200 personer ble arrestert. Etterpå ble LO og medlemsforbundene satt under utnevnte ledere, slik at terroren også bidro til politisk kontroll over fagbevegelsen.

Ødeleggelsen av Telavåg

Den 26. april 1942 kom tysk sikkerhetspoliti til Telavåg på Sotra, hvor to menn fra Kompani Linge lå i skjul. Under skuddvekslingen ble to tyske politimenn drept. Terboven beordret deretter at bygda skulle ødelegges og den mannlige befolkningen deporteres.

Ødeleggelsen av Telavåg begynte 30. april 1942. Hus ble sprengt og brent, og båter og livsgrunnlag ble ødelagt. Menn ble sendt til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. 31 menn fra Telavåg døde i fangenskap, men ikke alle i Sachsenhausen; kvinner, barn og eldre ble internert i Norge.

Straffen rammet dermed et helt lokalsamfunn, ikke bare dem som hadde deltatt i motstandsarbeidet. Telavåg ble et av de tydeligste eksemplene på okkupasjonsmaktens kollektive avstraffelse.

Unntakstilstanden i Midt-Norge i 1942

Den 6. oktober 1942 innførte Terboven unntakstilstand i Midt-Norge etter flere sabotasjeaksjoner og sammenstøt med motstandsfolk. Den omfattet Trondheim og deler av Sør-Trøndelag, hele Nord-Trøndelag og Grane i Nordland. Portforbud, kontroller og husundersøkelser begrenset befolkningens frihet.

Til sammen ble 34 nordmenn henrettet i Falstadskogen under unntakstilstanden: ti utvalgte sivile ofre og 24 menn knyttet til motstandsarbeidet på Helgeland. Henrettelsene skulle spre frykt og hindre støtte til den norske motstandsbevegelsen. Unntakstilstanden varte til 12. oktober.

Aksjonen mot Universitetet i Oslo

Den 30. november 1943 beordret Terboven en aksjon mot Universitetet i Oslo etter en brann i aulaen. Rundt 1 200 studenter og ansatte ble arrestert. Universitetet ble stengt og forble stengt resten av okkupasjonen.

Ikke alle de arresterte ble deportert. Mange ble løslatt, mens 644 studenter ble sendt til tysk fangenskap. Sytten døde som følge av fangenskapet. Aksjonen rammet dermed både enkeltmennesker og en sentral norsk utdanningsinstitusjon.

Tidslinje: Terboven i Norge

1. 24. april 1940
   Utnevnes til rikskommissær.
2. 25. september 1940
   Forbyr andre partier enn NS og utnevner kommissariske statsråder.
3. 10. september 1941
   Unntakstilstand; Hansteen og Wickstrøm henrettes.
4. 1. februar 1942
   Quisling blir ministerpresident, underlagt okkupasjonsmakten.
5. April 1942
   Beordrer ødeleggelsen av Telavåg.
6. 6.–12. oktober 1942
   Unntakstilstand i Midt-Norge; 34 nordmenn henrettes.
7. 30. november 1943
   Aksjonen mot Universitetet i Oslo.
8. 7. mai 1945
   Avsettes av Karl Dönitz.
9. 8. mai 1945
   Begår selvmord i bunkeren på Skaugum.

Hva skjedde med Terboven 8. mai 1945?

Da nederlaget nærmet seg, ønsket Terboven å fortsette kampen med Norge som en siste skanse. Hitlers etterfølger Karl Dönitz avsatte ham 7. mai 1945. Myndigheten over de tyske organene i Norge ble samlet hos general Franz Böhme.

På frigjøringsdagen 8. mai 1945, sent på kvelden, begikk Terboven selvmord i bunkeren på Skaugum ved å utløse sprengstoff. Redieß hadde skutt seg natt til samme dag. Liket hans ble lagt i bunkeren og ødelagt i eksplosjonen sammen med Terboven.

Det var altså Redieß som skjøt seg på Skaugum, ikke Terboven. Terboven døde uten å bli stilt for retten for overgrepene begått under hans styre.