Auschwitz: leiren, ofrene og minnestedet

Auschwitz var Nazi-Tysklands største konsentrasjons- og utryddelsesleir, ved Oświęcim i det okkuperte Polen. Om lag 1,1 million mennesker ble drept der fra 1940 til 1945, rundt 1 million av dem jøder. Sovjetiske styrker frigjorde leiren 27. januar 1945, og i dag er den et minnested og museum.

Hva var Auschwitz?

Auschwitz var et leirkompleks som Nazi-Tyskland bygde ved byen Oświęcim i det okkuperte Polen, rundt 50 kilometer vest for Kraków. Det var både en konsentrasjonsleir, der fanger ble holdt under umenneskelige forhold og brukt som tvangsarbeidere, og en utryddelsesleir, der mennesker ble drept i gasskamre rett etter ankomst.

Ingen annen leir tok livet av så mange mennesker. Derfor har Auschwitz blitt det fremste symbolet på holocaust, folkemordet på Europas jøder.

Konsentrasjonsleir og utryddelsesleir

I en konsentrasjonsleir ble fanger sperret inne uten rettergang og utsatt for sult, tvangsarbeid, vold og sykdom. Mange døde, men leirene var ikke først og fremst bygget for umiddelbart drap. En utryddelsesleir var laget for å drepe mennesker systematisk. Auschwitz var begge deler, mens leirer som Treblinka, Sobibór og Bełżec nesten bare var utryddelsesleirer.

Tre leirer: Auschwitz I, Birkenau og Monowitz

I tillegg hørte flere titalls mindre underleirer til komplekset, ofte ved gruver og fabrikker. Birkenau ligger rundt tre kilometer fra hovedleiren.

Slik utviklet leiren seg

Den første store transporten med polske politiske fanger kom 14. juni 1940 og omfattet 728 personer. Allerede 20. mai hadde 30 tyske fanger blitt overført fra Sachsenhausen for å brukes som fangefunksjonærer. I starten var Auschwitz en leir for polakker som tyskerne regnet som motstandere. Senere kom sovjetiske krigsfanger, og i september 1941 ble giftgassen Zyklon B prøvd ut på fanger for første gang.

Fra 1942 ble Auschwitz et sentrum for drapene på Europas jøder. Toglastene kom fra hele det tyskkontrollerte Europa, fra Frankrike og Nederland til Hellas og Norge. Ved ankomst ble jødiske transporter vanligvis «selektert»: et mindretall ble plukket ut til tvangsarbeid, mens de fleste, særlig barn, eldre og mødre med små barn, ble sendt direkte til gasskamrene. Frem til mai 1944 foregikk dette hovedsakelig på en rampe mellom Auschwitz I og Birkenau; deretter ble rampen inne i Birkenau tatt i bruk.

Den mest intense perioden kom sommeren 1944, da rundt 400 000 jøder fra Ungarn ble deportert til Auschwitz i løpet av få uker. De fleste ble drept ved ankomst. Leger som Josef Mengele utførte også medisinske eksperimenter på fanger, blant annet på tvillinger.

Hvor mange døde i Auschwitz?

Om lag 1,1 million mennesker ble drept i Auschwitz, ifølge minnestedet og museet Auschwitz-Birkenau. Rundt 1 million av dem var jøder. De andre gruppene var:

• ca. 70 000 polakker
• ca. 21 000 romer og sinti
• ca. 15 000 sovjetiske krigsfanger
• ca. 12 000 fanger av andre nasjonaliteter

Bare en mindre del av de deporterte ble registrert som fanger. De som ble drept ved ankomst, fikk aldri noe fangenummer, og SS ødela mange dokumenter mot slutten av krigen. Derfor er tallene beregnet ut fra transportlister og andre kilder. Store norske leksikon oppgir et spenn på mellom 1,1 og 2 millioner drepte.

Frigjøringen 27. januar 1945

Da den sovjetiske hæren nærmet seg høsten 1944, ga SS-sjefen Heinrich Himmler ordre om å stanse gassingen og fjerne sporene. Gasskamrene og krematoriene ble gradvis demontert eller ødelagt. Krematorium IV ble delvis brent under fangeopprøret i oktober 1944 og senere demontert, mens krematoriene II og III ble sprengt 20. januar 1945 og krematorium V 26. januar. I januar 1945 ble titusener av fanger drevet vestover på dødsmarsjer i kulde og snø, og mange ble skutt eller døde underveis.

Sovjetiske soldater kom inn i leiren 27. januar 1945. De fant rundt 7 000 syke og utsultede fanger. Datoen markeres i dag som den internasjonale minnedagen for holocaust.

Leirkommandanten Rudolf Höss ble dømt til døden i Polen og hengt ved Auschwitz I i april 1947.

Norske ofre i Auschwitz

De store deportasjonene av jøder fra Norge fant sted i 1942 og 1943, og de fleste endte i Auschwitz. Enkelte ble deportert senere. Den største transporten var skipet Donau, som forlot Oslo 26. november 1942 med 529 jøder om bord. Les mer om arrestasjonene og deportasjonene i artikkelen om jødeforfølgelsen i Norge.

Eldre opptellinger, fortsatt gjengitt i Store norske leksikons Auschwitz-artikkel, oppgir 767 jøder sendt til Auschwitz og 32 overlevende. Nyere forskning, omtalt i leksikonets artikkel om Holocaust i Norge, oppgir 772 jøder deportert fra Norge og 37 overlevende fra deportasjonene samlet; de fleste deporterte ble sendt til Auschwitz. Ingen av de jødiske kvinnene og barna som ble sendt fra Norge til Auschwitz, overlevde, men enkelte kvinner overlevde fangenskap andre steder.

Også norske politiske fanger og motstandsfolk havnet i Auschwitz etter opphold i andre fengsler og leirer. Motstandskvinnen Kirsten Brunvoll hadde blant annet sittet på Grini, en av fangeleirene i Norge, og ble senere sendt via Ravensbrück og Majdanek til Auschwitz. Overlevende som Julius Paltiel og Samuel Steinmann brukte senere mye av livet på å fortelle unge om det de hadde opplevd.

Minnestedet i dag

Minnestedet og museet Auschwitz-Birkenau ble opprettet av polske myndigheter i 1947 og kom på UNESCOs verdensarvliste i 1979. I 2025 besøkte 1,95 millioner mennesker stedet. Over porten til hovedleiren står en kopi av skiltet «Arbeit macht frei» («arbeid gjør fri»). Originalen oppbevares av museet.

Besøke Auschwitz

Ifølge museets egne besøksopplysninger er det gratis å besøke minnestedet, men adgangskort må reserveres på nett på forhånd. Det koster å bruke guide, og grupper må ha guide. Museets standardomvisning i Auschwitz I og Birkenau varer omtrent tre og en halv time. Åpningstidene varierer med årstiden.

Mange norske elever har besøkt Auschwitz gjennom skoleturer, blant annet med Stiftelsen Hvite busser, som har arrangert slike reiser siden 1992.

Tidslinje

1. 1940
   20. mai: 30 tyske fanger ankommer; 14. juni: den første store transporten med 728 polske politiske fanger kommer
2. 1941
   September: Zyklon B prøves ut; oktober: byggingen av Birkenau starter
3. 1942
   Massedrapene på jøder i Birkenau tar til; Monowitz opprettes
4. 1942
   26. november: Donau forlater Oslo med 529 jøder
5. 1944
   Mai–juli: rundt 400 000 ungarske jøder deporteres
6. 1944
   November: gassingen stanses, og sporene forsøkes slettet
7. 1945
   Januar: dødsmarsjer; 27. januar: sovjetiske styrker frigjør leiren
8. 1947
   Höss henrettes; museet opprettes
9. 1979
   Auschwitz-Birkenau blir verdensarv

Mer om krigen og ideologien bak finnes i oversikten over andre verdenskrig og i artikkelen om nazismen.