Nazisme: ideologien bak Det tredje riket

Nazisme, eller nasjonalsosialisme, er den høyreekstreme ideologien til Adolf Hitlers parti NSDAP. Den bygde på raseteori, antisemittisme, førerprinsippet og krav om «livsrom» i øst, og den ble til statsideologi i Tyskland 1933–1945. Konsekvensene var diktatur, andre verdenskrig og folkemordet på Europas jøder.

Hva er nazisme enkelt forklart?

Nazisme, eller nasjonalsosialisme, er en høyreekstrem ideologi som oppsto i Tyskland og Østerrike etter første verdenskrig. Kjernen var troen på at mennesker tilhører raser med ulik verdi, at tyskerne var en overlegen «arisk» rase, og at jødene var en fiende som måtte fjernes. Nazistene ville erstatte demokratiet med et diktatur under én fører og skaffe Tyskland nytt land, «livsrom», i øst.

Ordet «nazi» er en kortform av det tyske ordet Nationalsozialist, nasjonalsosialist. Partinavnet var Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP), på norsk Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti. Ideologien ble omsatt i praksis av Adolf Hitlers regime fra 1933 til 1945 og førte til andre verdenskrig og Holocaust.

Nazismens kjennetegn

Nazismen var aldri et helt sammenhengende tankesystem. Hitler la fram mange av ideene i boka Mein Kampf fra 1925–1926. Ifølge Store norske leksikon var hovedtrekkene en aggressiv, rasebasert nasjonalisme, en ytterliggående antisemittisme og mistillit til demokratiet.

Konspirasjonsteorier sto sentralt. Nazistene hevdet at jødene sto bak både kapitalismen og kommunismen, og at Tyskland hadde tapt første verdenskrig fordi hæren var blitt «dolket i ryggen» av jøder og sosialister hjemme. Påstanden var falsk, men fikk stor gjennomslagskraft.

Hvordan oppsto nazismen?

Tyskland tapte første verdenskrig i 1918. Versaillestraktaten påla landet store krigserstatninger og tap av land, og den nye Weimarrepublikken slet med opprør, politisk vold og en hyperinflasjon som toppet seg i 1923. I dette klimaet oppsto mange nasjonalistiske grupper.

Et lite parti, Deutsche Arbeiterpartei, ble stiftet i München i 1919. Året etter fikk det navnet NSDAP og et program på 25 punkter, og i 1921 ble Hitler partiets leder. Et kuppforsøk i München i november 1923 mislyktes, og Hitler satt en tid i fengsel, der han skrev Mein Kampf.

Gjennombruddet kom med den store depresjonen. Da arbeidsledigheten steg mot seks millioner, vokste NSDAP fra et lite parti til det største i Riksdagen ved valget i juli 1932, med rundt 37 prosent av stemmene. Hitler fikk aldri flertall i et fritt valg, men ble utnevnt til rikskansler 30. januar 1933 av president Hindenburg.

Nazismen ved makten 1933–1945

I løpet av få måneder ble demokratiet avskaffet. Etter riksdagsbrannen i februar 1933 ble sentrale borgerrettigheter opphevet, og fullmaktsloven fra mars ga regjeringen rett til å vedta lover uten Riksdagen. Fagforeningene ble oppløst, og innen sommeren 1933 var alle andre partier forbudt. Pressen og kulturlivet ble ensrettet under propagandaminister Joseph Goebbels. Skolen ble også nazifisert, men skolepolitikken lå fra 1934 under utdanningsminister Bernhard Rust. Politiske motstandere ble sendt til konsentrasjonsleirer.

Økonomien var ikke sosialistisk, selv om partinavnet kan gi det inntrykket. Privat eierskap til de fleste bedrifter ble beholdt, men staten styrte økonomien med bindende planer, særlig for opprustningen.

Raseideologien ble gjort til lov. Nürnberglovene av 1935 fratok jødene fulle statsborgerrettigheter og forbød ekteskap mellom jøder og statsborgere av det regimet kalte «tysk eller beslektet blod». Under novemberpogromen, kalt krystallnatten, 9.–10. november 1938 ble synagoger brent og jødiske butikker knust over hele Tyskland. Fra 1939 drepte regimet funksjonshemmede i det såkalte «eutanasiprogrammet». Ifølge United States Holocaust Memorial Museum ble rundt 70 000 drept bare i gasskamrene til Aktion T4 i 1940–1941, og historikere anslår at programmet totalt kostet rundt 250 000 mennesker livet.

Under krigen endte politikken i folkemordet på Europas jøder. Rundt seks millioner jøder ble drept, se Holocaust. Også rom og sinti, sovjetiske krigsfanger, polakker og andre grupper ble utsatt for massedrap.

Forskjellen på fascisme og nazisme

Nazismen regnes ofte som en variant av fascismen, som Benito Mussolini førte til makten i Italia i 1922. Begge var nasjonalistiske, antidemokratiske, antikommunistiske og bygde på en sterk fører og en partistat.

Den viktigste forskjellen er rasen. For italiensk fascisme sto staten og nasjonen i sentrum, mens raseideologien og antisemittismen var selve kjernen i nazismen. Italia innførte antisemittiske raselover i 1938, både under tysk påvirkning og som ledd i fascistregimets egen radikalisering. Rasistisk lovgivning var allerede innført i de afrikanske koloniene, selv om antisemittismen ikke hadde samme grunnleggende plass som i nazismen.

Nazismen i Norge

I Norge grunnla Vidkun Quisling partiet Nasjonal Samling i 1933. Partiet var inspirert av fascismen og nazismen, men fikk bare rundt 2 prosent av stemmene ved stortingsvalgene i 1933 og 1936 og vant aldri noen plass på Stortinget. Først under okkupasjonen fikk NS makt, med tysk støtte. Mer om dette finnes i artikkelen om Vidkun Quisling og Nasjonal Samling. Norske myndigheter under okkupasjonen deltok også i arrestasjonen og deportasjonen av jødene i Norge.

Nynazisme etter 1945

Etter krigen ble NSDAP og alle dets organisasjoner forbudt, og ledende nazister ble stilt for retten i Nürnberg. Nynazistiske grupper har eksistert i mange land, også i Norge, men har ikke fått bred oppslutning. I flere land, blant dem Tyskland, er offentlig bruk og spredning av nazistiske symboler som hovedregel forbudt, med unntak blant annet for kunst, forskning, undervisning og historisk opplysning. Flere ideologier som formet 1900-tallet er forklart under ideer og ideologier.

1. 1919
   Deutsche Arbeiterpartei stiftes i München
2. 1920
   Partiet blir NSDAP og vedtar 25-punktsprogrammet
3. 1921
   Hitler blir partileder
4. 1923
   Mislykket kuppforsøk i München
5. 1925
   Første bind av Mein Kampf utgis
6. 1932
   NSDAP blir største parti i Riksdagen
7. 1933
   Hitler blir rikskansler 30. januar; ettpartistat innen sommeren
8. 1935
   Nürnberglovene
9. 1938
   Krystallnatten 9.–10. november
10. 1939
    Andre verdenskrig bryter ut; drapene på funksjonshemmede begynner
11. 1941–1945
    Systematiske massedrap på Europas jøder under Holocaust
12. 1945
    Tyskland kapitulerer; NSDAP forbys