Fascisme: hva det er og hvordan det oppsto

Fascisme er en autoritær og ytterliggående nasjonalistisk ideologi som avviser demokrati, vil ha en sterk fører og setter nasjonen over enkeltmennesket. Den oppsto i Italia etter første verdenskrig under Benito Mussolini, som kom til makten i 1922. I videre forstand brukes ordet også om nazismen og andre beslektede bevegelser, blant dem Nasjonal Samling i Norge.

Hva er fascisme, enkelt forklart?

Fascisme er en politisk ideologi som mener at nasjonen er det viktigste av alt, og at den best styres av én sterk leder og ett parti. Demokrati, ytringsfrihet og rettigheter for enkeltmennesket blir sett på som svakhet. Motstandere skal knebles, og vold er et legitimt politisk middel.

Ordet brukes på to måter. I snever forstand er fascisme bevegelsen Benito Mussolini ledet i Italia fra 1919. I videre forstand er det en samlebetegnelse som også omfatter nazismen i Tyskland og beslektede høyreautoritære bevegelser. Ifølge Store norske leksikon er fascismen først og fremst en motsetning til demokratiet, menneskerettighetene og tanken om alle menneskers likeverd.

Hvor kommer ordet fascisme fra?

Ordet kommer fra italiensk fascio, «bunt» eller «forbund», og fra det latinske fasces. Fasces var en bunt med kjepper rundt en øks, som embetsmenn i det gamle Romerriket fikk båret foran seg som tegn på makt. Mussolinis fascister tok symbolet for å vise autoritet og samhold: Én kjepp kan brekkes, en bunt kan ikke.

Kjennetegn på fascisme

Forskere er ikke helt enige om en definisjon, men disse trekkene går igjen:

• Ytterliggående nasjonalisme: Nasjonen framstilles som et organisk fellesskap som må gjenfødes etter forfall og ydmykelse.
• Førerprinsippet: En karismatisk leder står over lover og institusjoner.
• Ettpartistat og diktatur: Andre partier, frie fagforeninger og fri presse forbys.
• Kollektiv over individ: Enkeltmennesket skal underordne seg staten og nasjonen.
• Vold og militarisme: Uniformerte partimilitser, dyrking av styrke, krig og en hard mannsrolle.
• Fiendebilder: Kommunister, liberale og minoriteter framstilles som trusler mot nasjonen.
• Korporativ stat: Arbeidsgivere og arbeidere organiseres i statskontrollerte bransjeorganer i stedet for fri lønnskamp.

Hvordan oppsto fascismen?

Fascismen vokste fram i krisen etter første verdenskrig. Italia var på seierherrenes side, men mange italienere følte at landet var snytt ved fredsforhandlingene. Arbeidsløshet, inflasjon, streiker og frykt for en kommunistisk revolusjon etter mønster fra Russland skapte uro.

Mussolini, en tidligere sosialistisk journalist, stiftet sin bevegelse i Milano i 1919. Den henvendte seg særlig til hjemvendte soldater og var i starten en blanding av venstreradikale og nasjonalistiske ideer. Fascistenes væpnede grupper, svartskjortene, angrep sosialister og fagforeninger, ofte med stilletiende støtte fra godseiere, industriledere og politiet. I 1921 ble bevegelsen omdannet til Det nasjonale fascistpartiet.

Mussolini tar makten i 1922

I oktober 1922 marsjerte 25 000–30 000 svartskjorter mot Roma. Kong Viktor Emanuel 3. valgte å ikke sette inn hæren og utnevnte i stedet Mussolini til statsminister. Han fikk bare fire fascister med i den første regjeringen, men bygde raskt ut makten med trusler og vold.

Etter Acerbo-loven av 1923 fikk den største valglisten to tredeler av setene i deputertkammeret dersom den fikk minst 25 prosent av stemmene. Ved valget i 1924 vant en fascistledet fellesliste. Da den sosialistiske politikeren Giacomo Matteotti ble drept av fascister samme år, kom regimet i krise. Mussolini svarte i januar 1925 med å erklære Italia som diktatur, ifølge Store norske leksikon. Andre partier ble forbudt, og pressen ble sensurert.

1. 1919
   Mussolini stifter fascistbevegelsen i Milano
2. 1921
   Det nasjonale fascistpartiet dannes
3. 1922
   Marsjen mot Roma; Mussolini blir statsminister
4. 1925–1926
   Mussolini befester diktaturet; opposisjonspartiene forbys i 1926
5. 1929
   Lateranavtalene med Vatikanet
6. 1935–1936
   Italia angriper og erobrer Etiopia
7. 1938
   Italienske raselover rettet mot jøder
8. 1940
   Italia går inn i andre verdenskrig på Tysklands side
9. 1943
   Mussolini avsatt og arrestert; Salò-republikken opprettes
10. 1945
    Mussolini drept av italienske partisaner i april

Forskjellen på fascisme og nazisme

Nazismen oppsto samtidig med fascismen og deler de fleste av kjennetegnene: fører, ettpartistat, vold og ytterliggående nasjonalisme. Adolf Hitler så opp til Mussolini i begynnelsen. Den viktigste forskjellen er at rasetenkning og antisemittisme var selve kjernen i nazismen. Der den italienske fascismen dyrket staten, dyrket nazismen «rasen» og folket. Nazismens jødehat endte i Holocaust.

Forskjellen på fascisme og kommunisme

Både fascistiske og kommunistiske regimer har vært diktaturer med ett parti, hemmelig politi og personkult, og de blir derfor ofte sammenlignet som totalitære systemer. Men ideologiene var bitre fiender. Kommunismen er i teorien internasjonal og vil avskaffe klassene og den private eiendomsretten til produksjonsmidlene. Fascismen er nasjonalistisk, beholdt privat eiendom og storindustri, og var i stor grad bygget på motstand mot kommunismen.

Fascisme i Norge: Nasjonal Samling

I Norge stiftet Vidkun Quisling partiet Nasjonal Samling (NS) i 1933. Partiet var preget av fascistisk tenkning, bygget på førerprinsippet og hadde sin egen uniformerte milits, Hirden. Fra slutten av 1930-tallet ble NS stadig mer nazistisk og antisemittisk.

Før krigen fikk partiet lite oppslutning: 2,2 prosent ved stortingsvalget i 1933 og 1,8 prosent i 1936. Først med den tyske okkupasjonen fikk NS makt. Fra september 1940 var NS det eneste tillatte partiet, og i 1942 ble Quisling «ministerpresident». På det meste hadde partiet rundt 43 400 medlemmer, ifølge Store norske leksikon. Etter krigen ble NS-medlemskap under okkupasjonen regnet som landssvik og kunne straffes i landssvikoppgjøret. Medlemskap før krigen var ikke i seg selv straffbart.

Brukes ordet fascisme riktig i dag?

I dagens debatt brukes «fascist» ofte som et skjellsord om alt fra strenge regler til politiske motstandere. Historikere advarer mot å tømme begrepet for innhold. Fascisme betyr noe bestemt: en antidemokratisk bevegelse som vil avskaffe pluralisme med vold og samle all makt hos en fører. Nyfascisme betegner ideologier og bevegelser etter andre verdenskrig som knytter seg til den historiske fascismen. Høyreekstremisme er en bredere kategori. Les mer om andre politiske retninger i oversikten over politiske ideologier.