Romerriket: fra republikk til keiserdømme og fall

Romerriket var staten som utgikk fra byen Roma og på det meste styrte hele Middelhavsområdet, fra Britannia til Egypt. Det var et kongedømme, deretter en republikk fra ca. 509 f.Kr. og et keiserdømme fra 27 f.Kr. Vestromerriket falt i 476, mens Østromerriket besto til osmanerne erobret Konstantinopel i 1453.

Fra bystat til verdensrike

Romerriket begynte som en liten by ved elva Tiber i Mellom-Italia og endte som en stat som styrte hele Middelhavsområdet. Historien deles vanligvis i tre hovedperioder: kongetiden fram til 510/509 f.Kr., republikken fram til 30–27 f.Kr. og keisertiden. Store norske leksikon lar keisertiden vare til delingen av riket i 395 e.Kr., men vestriket overlevde til 476 og østriket helt til 1453.

Det er derfor ikke ett svar på hvor lenge Romerriket varte. Regner man fra det tradisjonelle grunnleggelsesåret 753 f.Kr. til vestrikets fall, blir det omkring 1 200 år. Tar man med Østromerriket, blir det over 2 000.

Grunnleggelsen: myten om Romulus og Remus

Ifølge romersk tradisjon ble Roma grunnlagt av Romulus i 753 f.Kr. Fortellingen om tvillingene Romulus og Remus, som ble diet av en ulvinne, er en myte. Selve årstallet ble regnet ut av den romerske lærde Marcus Terentius Varro i republikkens siste tid, flere hundre år etter hendelsen det skulle datere.

Arkeologien viser at det fantes bosetninger på høydene ved Tiber lenge før dette, og at byen vokste fram gradvis. Etter tradisjonen ble Roma styrt av sju konger, de siste av etruskisk opphav. Den siste, Tarquinius Superbus, skal ha blitt jaget ut rundt 509 f.Kr.

Republikken (509–27 f.Kr.)

Etter kongetiden ble Roma en republikk. Makten lå hos to konsuler som ble valgt for ett år av gangen, et senat av tidligere embetsmenn og flere folkeforsamlinger med lovgivende makt. Ordet republikk kommer av latin res publica, «den offentlige saken». Systemet var ikke et demokrati i moderne forstand: de rike slektene dominerte, og kvinner og slaver hadde ingen politiske rettigheter.

Gjennom flere hundre år med krig og allianser fikk Roma kontroll over Italia. Den avgjørende maktkampen sto mot handelsbyen Kartago i dagens Tunisia i de tre puniske krigene (264–146 f.Kr.). Hannibal gikk over Alpene med elefanter og påførte romerne store nederlag, men Roma vant til slutt og ødela Kartago i 146 f.Kr. Samme år ble Korint ødelagt, og Roma ble den dominerende makten i Middelhavet. Romerne overtok mye av kulturen fra antikkens Hellas – kunst, filosofi og litteratur – og spredte den videre.

Republikken faller sammen

Erobringene skapte enorme rikdommer, men også store forskjeller. Hærførere fikk soldater som var mer lojale mot generalen enn mot staten, og det siste hundreåret før vår tidsregning var preget av borgerkriger. Julius Cæsar erobret Gallia, krysset elva Rubicon med hæren sin i 49 f.Kr. og ble enehersker som diktator. Han ble drept i senatet 15. mars 44 f.Kr. av senatorer som ville redde republikken.

Drapet førte til nye borgerkriger. Cæsars adoptivsønn Octavian vant over Marcus Antonius og Kleopatra i slaget ved Actium i 31 f.Kr., og Egypt ble romersk provins året etter. I 27 f.Kr. fikk Octavian æresnavnet Augustus. Det året regnes ofte som starten på keisertiden.

Keisertiden og Pax Romana

Augustus kalte seg aldri konge. Han styrte formelt gjennom de gamle republikanske embetene og kalte seg princeps, «førstemann», og styreformen kalles derfor prinsipatet. Det egentlige maktgrunnlaget var kontrollen over hæren, ifølge SNLs oversikt over Romerrikets historie.

De første to hundre årene av keisertiden kalles ofte Pax Romana, «den romerske freden». Det var ikke fred overalt, men relativ indre stabilitet, veier og et utbredt romersk myntvesen la til rette for handel og reiser. Romersk rett eksisterte ved siden av lokale lover. Under keiser Trajan nådde riket sin største utstrekning i 115–117 e.Kr., fra Irskesjøen til Persiabukta. Arealanslagene varierer mellom omtrent 4,5 og 6,5 millioner kvadratkilometer. Rundt år 150 regnes befolkningen å ha vært 60–80 millioner, og om lag én million bodde i selve Roma.

Romerriket på kartet

På sitt største omfattet riket hele Europa vest for Rhinen og sør for Donau, England og Wales, Nord-Afrika, Egypt, dagens Tyrkia og Levanten. Grensene ble sikret med festningsverk, for eksempel Hadrians mur i Nord-England, som ble påbegynt rundt 122 e.Kr. Store deler av Germania øst for Rhinen og nord for Donau forble utenfor riket, men romerne innlemmet blant annet Agri decumates mellom de øvre løpene av elvene. Hele Skandinavia forble utenfor riket.

Kjente romerske keisere

Krise og kristendom

Mellom 235 og 284 e.Kr. gikk riket gjennom den såkalte krisen i tredje århundre. Keisere ble innsatt og drept i rask rekkefølge, grensene ble angrepet både av germanske folk og av perserne, og pengene mistet verdi. Diokletian gjenopprettet orden ved å dele styret mellom flere keisere og bygge ut byråkratiet.

Kristendommen hadde spredt seg i riket siden det første århundret e.Kr., til tider under forfølgelse. Konstantin den store vendte seg til den kristne troen, og i 313 fikk de kristne full religionsfrihet. I 330 flyttet han hovedstaden til Bysants, som fikk navnet Konstantinopel. Under Theodosius 1. ble kristendommen statsreligion, og i 391 forbød han de hedenske kultene. Den kristne kirken arvet mye av rikets organisasjon og latinen som språk, og ble et bindeledd til Europa etter Romerriket – også den kirken som senere sto bak kristningen av Norge.

Romerrikets fall

Etter Theodosius’ død i 395 ble riket delt mellom de to sønnene hans, og det ble aldri samlet igjen. Vestriket var det svakeste. I 410 inntok vestgoterne under Alarik selve Roma, og i 455 plyndret vandalene byen. Samtidig mistet keisermakten kontroll over Britannia, Gallia, Spania og Nord-Afrika.

I 476 avsatte den germanske hærføreren Odovaker den unge keiseren Romulus Augustulus og sendte keisertegnene til Konstantinopel. Ifølge SNL om Det vestromerske rike regnes dette som vestrikets fall. Avsettelsen kom etter et militært opprør der Odovaker beseiret og drepte keiserens far, hærføreren Orestes. Odovaker styrte deretter Italia med den østromerske keiseren som formell overherre.

Hvorfor falt Vest-Romerriket?

Det finnes ingen enkel forklaring, og historikerne har diskutert spørsmålet i flere hundre år. De viktigste faktorene som trekkes fram, er:

• Press utenfra: germanske folk og senere hunerne presset på grensene, og store grupper fikk slå seg ned innenfor riket.
• Politisk ustabilitet: stadige maktkamper, borgerkriger og svake keisere i vest.
• Økonomi: tunge skatter, pengeforringelse og tap av rike provinser som Nord-Afrika.
• Hæren: riket ble avhengig av germanske soldater og hærførere med egne interesser.
• Delingen: østriket var rikere og hadde bedre forsvarte grenser, mens vestriket sto mer alene.

Mange forskere i dag beskriver 400- og 500-tallet mer som en omforming enn et brått sammenbrudd. Germanske kongeriker overtok romersk lov, latin og kristendom, og mye av det romerske levde videre under nye herrer.

Østromerriket til 1453

Østromerriket kalles ofte Det bysantinske riket. Gresk ble etter hvert hovedspråket, men innbyggerne kalte seg romaioi, romere. Keiser Justinian (527–565) gjenerobret store områder i Italia, Nord-Afrika og Spania. Noen områder gikk raskt tapt igjen, mens deler av Italia forble under østromersk styre i flere hundre år. Riket ble senere svekket av arabiske erobringer, av korsfarerne som plyndret Konstantinopel i 1204, og av det osmanske riket. 29. mai 1453 erobret osmanerne Konstantinopel, og dette regnes som Østromerrikets fall. Bysantinske reststater besto fortsatt: Morea falt i 1460 og Trapezunt i 1461.

Greske lærde som flyktet vestover, tok med seg håndskrifter som bidro til interessen for antikken i renessansen.

1. 753 f.Kr.
   Tradisjonelt år for Romas grunnleggelse
2. 509 f.Kr.
   Kongen jages ut, republikken innføres (tradisjonell datering)
3. 264–146 f.Kr.
   De puniske krigene mot Kartago
4. 49 f.Kr.
   Cæsar krysser Rubicon
5. 44 f.Kr.
   Cæsar drepes 15. mars
6. 27 f.Kr.
   Octavian blir Augustus – keisertiden begynner
7. 79 e.Kr.
   Vesuv begraver Pompeii
8. 117
   Riket på sitt største under Trajan
9. 235–284
   Krisen i tredje århundre
10. 313
    Religionsfrihet for de kristne
11. 330
    Konstantinopel blir ny hovedstad
12. 395
    Riket deles i øst og vest for godt
13. 410
    Vestgoterne plyndrer Roma
14. 476
    Odovaker avsetter Romulus Augustulus – vestriket faller
15. 1453
    Osmanerne erobrer Konstantinopel – østriket faller

Romertid i Norge

Arven etter Romerriket

Romerriket preger fortsatt Europa. Latin ble grunnlaget for italiensk, spansk, fransk, portugisisk og rumensk, og har gitt tusenvis av ord til norsk. Romersk rett ble grunnlaget for lovverket i store deler av Europa. Kalenderen vår bygger på den julianske kalenderen Cæsar innførte, og månedsnavnene juli og august er oppkalt etter Julius Cæsar og Augustus. Mange europeiske byer, veier og grenser følger fortsatt spor fra romersk tid.

Romerriket er også en del av en lengre historie som strekker seg fra det gamle Egypt til middelalderen. Flere oversikter over antikken og senere epoker finnes under verdenshistorie.