Leonardo da Vinci (1452–1519) var en italiensk kunstner, ingeniør og naturforsker fra renessansen. Han er mest kjent for maleriene «Mona Lisa» og «Nattverden», og for notatbøker fulle av anatomiske studier og tegninger av maskiner. De fleste av oppfinnelsene hans ble aldri bygget i hans levetid.
Oppvekst i Vinci og læretid i Firenze
Leonardo ble født 15. april 1452 i eller ved landsbyen Vinci i Toscana. «Da Vinci» er derfor ikke et etternavn, men betyr «fra Vinci». Han var sønn av notaren Ser Piero da Vinci og en kvinne ved navn Caterina, og foreldrene var ikke gift. Caterinas bakgrunn er omstridt. Som uekte barn kunne han ikke følge faren inn i notaryrket, og han fikk liten formell skolegang. Latin lærte han først som voksen.
Rundt 1466 kom han i lære hos maleren og billedhoggeren Andrea del Verrocchio i Firenze. Verkstedet tok på seg alt fra altertavler til skulpturer og festdekorasjoner, og Leonardo lærte både maling, modellering og mekanikk. I 1472 ble han tatt opp i malerlauget i Firenze. Firenze var sentrum for renessansen, der kunstnere og lærde søkte tilbake til antikken og studerte mennesket og naturen med nye øyne.
Milano og hertug Ludovico Sforza
Rundt 1482 flyttet Leonardo til Milano og kom i tjeneste hos Ludovico Sforza, som først ble hertug i 1494. I et kjent brev tilbød han seg først og fremst som militæringeniør, og nevnte kunsten til slutt. I Milano arbeidet han som maler, ingeniør, festarrangør og billedhogger i nesten 20 år.
Et av prosjektene var en enorm rytterstatue i bronse av hertugens far. Leonardo laget en leirmodell av hesten i full størrelse, men bronsen som var satt av til støpingen, gikk til kanoner da krig truet i 1494. Statuen ble aldri støpt, og leirmodellen ble ødelagt etter at franske tropper inntok Milano i 1499.
Nattverden
«Nattverden» ble malt på veggen i spisesalen i klosteret Santa Maria delle Grazie i Milano i årene 1495–1498. Maleriet viser øyeblikket etter at Jesus har sagt at en av disiplene vil forråde ham, og fanger reaksjonene hos de tolv.
Leonardo malte ikke en vanlig freske i våt kalk, som måtte gjøres raskt. Han brukte i stedet tempera og olje på tørr puss, slik at han kunne arbeide langsomt og endre underveis. Metoden holdt dårlig. Fargene begynte å flasse allerede i Leonardos levetid, og verket er restaurert mange ganger, senest i en lang restaurering som ble avsluttet i 1999. I dag er bare en del av den opprinnelige malingen bevart.
Mona Lisa
«Mona Lisa» ble påbegynt i Firenze rundt 1503. Ifølge Store norske leksikon er hun Lisa Gherardini, gift med kjøpmannen Francesco del Giocondo. Derfor kalles maleriet også «La Gioconda». Leonardo leverte aldri bildet til oppdragsgiveren, men tok det med seg og arbeidet videre med det i mange år.
Maleriet er kjent for det gåtefulle smilet og for teknikken sfumato: myke overganger mellom lys og skygge uten skarpe konturer. Det havnet i den franske kongens samling og henger i dag i Louvre i Paris. Berømmelsen økte kraftig etter at maleriet ble stjålet fra museet i 1911. Tyven, italieneren Vincenzo Peruggia, ble avslørt i Firenze i 1913, og «Mona Lisa» kom tilbake til Paris.
Leonardos viktigste verk
Bare rundt 15–20 malerier tilskrives Leonardo, og forskerne er ikke enige om alle. Han arbeidet langsomt og etterlot flere verk uferdige.
| Verk | Omtrentlig tid | Hvor i dag |
|---|---|---|
| Bebudelsen | ca. 1472–1476 | Uffizi, Firenze |
| Madonna i grotten (to versjoner) | ca. 1483–1508 | Louvre, Paris og National Gallery, London |
| Damen med røyskatten | ca. 1489–1491 | Nasjonalmuseet, Kraków |
| Den vitruvianske mann (tegning) | ca. 1490 | Gallerie dell’Accademia, Venezia |
| Nattverden | 1495–1498 | Santa Maria delle Grazie, Milano |
| Mona Lisa | fra ca. 1503 | Louvre, Paris |
Notatbøkene og oppfinnelsene
Leonardo fylte notatbøker gjennom hele livet med tegninger og tekst om alt fra anatomi og geologi til vann, lys, fugleflukt og krigsmaskiner. Han var venstrehendt og skrev speilvendt, fra høyre mot venstre. Flere tusen sider er bevart, men mye har gått tapt, og samlingen er spredt på biblioteker og museer i flere land. De største samlingene er Codex Atlanticus i Milano og tegningene i Det kongelige bibliotek i Windsor.
I notatene finnes skisser av flygemaskiner med flaksende vinger, en skrue som skulle løfte seg opp i luften, en fallskjerm, et pansret kjøretøy, dykkerutstyr og mange slags maskiner for løfting og vannføring. Anatomistudiene hans var banebrytende. Han dissekerte både mennesker og dyr og laget svært detaljerte tegninger av muskler, skjelett, hjertet og fosteret i livmoren. Noen av tegningene av menneskets anatomi inneholder likevel feil som skyldes at han overførte funn fra dyr til mennesker.
Hva ble faktisk bygget?
Det aller meste av oppfinnelsene ble aldri bygget i Leonardos levetid. Notatbøkene ble ikke utgitt, så ideene påvirket i liten grad den tekniske utviklingen. Han arbeidet likevel med praktiske ingeniøroppgaver: kanaler og vannveier i Milano, festningsverk og kart. I 1502 tjente han Cesare Borgia som militæringeniør og laget et kart over byen Imola som regnes som et av de mest nøyaktige bykartene fra sin tid. Mange av maskinene er i nyere tid bygget etter tegningene som modeller, ofte med tillegg Leonardo selv ikke beskrev.
Myte: Leonardo oppfant helikopteret og stridsvognen.
Fakta: Leonardo tegnet maskiner som minner om disse, men de ble ikke bygd, og flere av dem kunne ikke ha fungert med datidens kraftkilder. Moderne helikoptre og stridsvogner ble utviklet flere hundre år senere. Forsøk med flygende helikoptermodeller er kjent allerede fra 1700-tallet.
Leonardo har to konkrete spor i Norge. I 1502 tegnet han en bro over Det gylne horn i Istanbul for sultan Bayezid 2. Broen ble aldri bygget, men i 2001 åpnet en gangbro i tre over E18 i Ås, bygget etter tegningen i mindre skala på initiativ fra kunstneren Vebjørn Sand. Dessuten var det tre nordmenn, Ove C.L. Vangensten, Adolf Fonahn og Halfdan Hopstock, som ga ut Leonardos anatomiske tegninger fra Windsor i seks bind i Kristiania i 1911–1916.
Siste år i Frankrike og ettermælet
Etter at Milano falt til franskmennene i 1499, flyttet Leonardo mellom Venezia, Firenze, Milano og Roma. I 1516 tok han imot en invitasjon fra den franske kongen Frans 1. og flyttet til herregården Cloux, i dag Clos Lucé, ved Amboise. Der døde han 2. mai 1519, 67 år gammel. Han tok med seg flere malerier, blant dem «Mona Lisa», og det er grunnen til at maleriet i dag er i Frankrike.
Myte: Leonardo døde i armene til kong Frans 1.
Fakta: Historien stammer fra kunstnerbiografen Giorgio Vasari, som skrev i 1550, flere tiår senere. Mange historikere tviler på den, fordi kongen trolig var et annet sted da Leonardo døde.
Leonardo regnes som selve bildet på «renessansemennesket», en person med kunnskap og ferdigheter på mange felt. Samtidig var han ikke en ensom profet. Han levde i samme tid som Christofer Columbus og Martin Luther, i en periode da Europa forandret seg raskt. I Norden var dette tiden for Kalmarunionen; Norge fikk sin reformasjon 18 år etter Leonardos død.
Flere temaer fra samme periode finnes i oversikten over verdenshistorie.
Tidslinje for Leonardo da Vinci
- 1452Født 15. april ved Vinci i Toscana
- ca. 1466I lære hos Verrocchio i Firenze
- 1472Opptatt i malerlauget i Firenze
- ca. 1482Flytter til Milano og kommer i tjeneste hos Ludovico Sforza, senere hertug
- 1495–1498Maler «Nattverden»
- 1499Franske tropper inntar Milano, Leonardo drar
- 1502Militæringeniør for Cesare Borgia, tegner broen over Det gylne horn
- ca. 1503Begynner på «Mona Lisa»
- 1516Flytter til Frankrike på invitasjon fra Frans 1.
- 1519Dør 2. mai i Amboise
Vanlige spørsmål
Hva er Leonardo da Vinci mest kjent for?
Han er mest kjent for maleriene «Mona Lisa» og «Nattverden», og for notatbøkene med anatomiske tegninger og skisser av maskiner som flygemaskiner og fallskjerm.
Hvordan døde Leonardo da Vinci?
Han døde 2. mai 1519 i Clos Lucé ved Amboise i Frankrike, 67 år gammel. Den nøyaktige dødsårsaken er ikke kjent.
Hvor henger Mona Lisa?
«Mona Lisa» henger i Louvre i Paris. Maleriet eies av den franske staten.
Var Leonardo da Vinci homofil?
Leonardo giftet seg aldri, og i 1476 ble han anonymt anklaget for sodomi i Firenze, men saken ble henlagt. Hans seksuelle legning er ikke dokumentert i egne kilder og diskuteres fortsatt av forskere.
Kilder
- Store norske leksikon: Leonardo da Vinci
- Store norske leksikon: Mona Lisa
- Store norske leksikon: Vebjørn Sand
- Stanford SearchWorks: Quaderni d'anatomia I–VI (Christiania, 1911–1916)
- History of Information: Leonardo's Anatomical Drawings
Faktaene er sist kontrollert 2. oktober 2026.