Renessansen: gjenfødelsen av antikken

Renessansen var en kulturell nyorientering som begynte i Italia, særlig i Firenze, tidlig på 1400-tallet og spredte seg over Europa fram mot 1600-tallet. Navnet betyr «gjenfødelse» og viser til den nye interessen for antikkens kunst og tenkning. Kjennetegn er humanismen, perspektiv og naturalisme i kunsten og spredningen av ideer gjennom boktrykkerkunsten.

Hva er renessansen enkelt forklart?

Renessansen var en kulturell og intellektuell nyorientering i Europa som begynte i Italia tidlig på 1400-tallet. Ordet kommer fra fransk renaissance, som betyr gjenfødelse. Den italienske betegnelsen er rinascimento. Det som skulle «gjenfødes», var kunsten, litteraturen og tenkningen fra antikken, altså antikkens Hellas og Romerriket.

Renessansens folk så på seg selv som noe nytt. Det var de som begynte å kalle tiden mellom antikken og sin egen samtid for «middelalderen», en mørk mellomperiode de ville ta avstand fra. Ifølge Store norske leksikon hadde renessansen ved begynnelsen av 1600-tallet spredt seg til store deler av Europa.

Når var renessansen?

Det finnes ingen eksakte start- og sluttår. Ideene vokste fram gradvis, og de nådde ulike deler av Europa til ulik tid.

I Norge regnes renessansen gjerne fra tiden etter reformasjonen i 1537 og utover 1600-tallet, mer enn hundre år senere enn i Italia.

Hvorfor begynte renessansen i Firenze?

Norditalia var på 1300- og 1400-tallet et av Europas rikeste områder. Bystater som Firenze, Venezia og Milano tjente store penger på handel, tekstilproduksjon og bankvirksomhet. Rike familier, kirken og laugene konkurrerte om å vise makt og status gjennom bygninger og kunst.

I Firenze ble bankfamilien Medici den viktigste mesenen, det vil si en rik person eller familie som støtter kunst og lærdom økonomisk. Med støtte fra Cosimo de’ Medici vokste det i 1460-årene fram en uformell krets rundt Marsilio Ficino, som studerte og oversatte Platon. Kretsen omtales gjerne som det platonske akademiet i Firenze. Italia hadde dessuten ruinene og tekstene fra Romerriket rett utenfor døren.

Da Konstantinopel falt til osmanerne i 1453, flyktet greske lærde vestover med håndskrifter. De ga ny fart til studiet av gresk språk og filosofi i Italia.

Humanismen: mennesket i sentrum

Den intellektuelle kjernen i renessansen var humanismen. Humanistene ville lære av antikkens forfattere og studerte latin, gresk, retorikk, historie, poesi og moralfilosofi. De lette fram glemte håndskrifter i klosterbiblioteker og arbeidet for å gjenskape de opprinnelige tekstene.

Humanismen satte mennesket og dets evner i sentrum: mennesket kunne forme sitt eget liv gjennom utdanning, fornuft og handling. Den italienske dikteren Francesco Petrarca (1304–1374) regnes ofte som den første humanisten. Senere ble Erasmus fra Rotterdam den mest innflytelsesrike humanisten nord for Alpene.

Renessansens kunst: kjennetegn

Kunsten er det mest synlige sporet etter renessansen. Sammenlignet med middelalderens kunst var det flere nye trekk:

• Sentralperspektiv: Brunelleschi regnes som en pioner i utviklingen av det matematiske sentralperspektivet. Masaccio tok metoden i bruk i maleriet, og Leon Battista Alberti beskrev prinsippene skriftlig.
• Naturalisme: Kunstnerne studerte natur, lys og menneskekroppen nøye, og noen deltok i disseksjoner for å forstå anatomien.
• Antikke motiver og former: Gresk og romersk mytologi, nakne figurer og søyler, buer og kupler etter romersk mønster.
• Kunstneren som geni: Kunstnernes status steg fra håndverkere til skapende individer. Også middelalderen hadde navngitte og berømte mestere, men renessansen la større vekt på kunstnerens individuelle talent.

Høyrenessansens tre store navn var Leonardo da Vinci, Michelangelo og Rafael. Leonardo malte blant annet Nattverden og Mona Lisa, Michelangelo hugget statuen David og malte taket i Det sixtinske kapell, og Rafael malte Skolen i Athen i Vatikanet.

Nord for Alpene la malere som Jan van Eyck og Albrecht Dürer mer vekt på detaljrikdom og realistiske gjengivelser av mennesker og landskap enn på antikke forbilder.

Boktrykkerkunsten spredte ideene

Rundt 1450 utviklet Johann Gutenberg i Mainz en metode for å trykke bøker med løse metalltyper. Gutenbergbibelen ble trykt rundt 1455. Bøker som tidligere måtte skrives av for hånd, kunne nå produseres i hundrevis av eksemplarer.

Boktrykkerkunsten gjorde at humanistenes tekster, antikke klassikere og etter hvert reformatorenes skrifter spredte seg raskt over hele Europa. Uten trykkpressen hadde Martin Luthers reformasjon neppe fått så stor gjennomslagskraft etter 1517.

Vitenskap og oppdagelser

Renessansens nysgjerrighet førte også til nye tanker om naturen og verden. Nicolaus Kopernikus la i 1543 fram teorien om at jorden går rundt solen, og anatomen Andreas Vesalius ga samme år ut et banebrytende verk om menneskekroppen. Samtidig gjorde Columbus og de andre oppdagelsesreisende europeerne kjent med nye kontinenter. Niccolò Machiavelli skrev Fyrsten (1513), en nøktern analyse av hvordan makt vinnes og beholdes.

Renessansen i Norge

Norge var under dansketiden et lite og fattig land i utkanten av Europa, og renessansen kom sent og i beskjeden form. Impulsene kom i hovedsak via Danmark og Tyskland og var tett knyttet til reformasjonen.

Det viktigste miljøet var bergenshumanistene på 1500-tallet. Presten og læreren Absalon Pederssøn Beyer (1528–1575) skrev i 1567 verket Om Norgis Rige, der han så tilbake på Norges storhetstid i middelalderen. Han førte også en dagbok som er en viktig kilde til livet i Bergen.

Renessansen satte også spor i arkitekturen. Rosenkrantztårnet i Bergen ble bygget om på 1560-tallet av lensherren Erik Rosenkrantz, og Christian IV lot Akershus bygge om til et renessanseslott. Da han grunnla Christiania etter brannen i 1624, ble byen lagt ut med rette gater i et rutenett etter renessansens byplanideal.

Boktrykkerkunsten kom sent til Norge. Tyge Nielssøn etablerte det første trykkeriet i Christiania i 1643, nesten 200 år etter Gutenberg.

Hva skiller renessansen fra middelalderen?

Overgangen var gradvis, og mange historikere advarer mot å tegne et for skarpt skille. Renessansen la likevel grunnlaget for den vitenskapelige revolusjonen og opplysningstiden. Flere epoker og hendelser finnes i oversikten over verdenshistorie.