Den industrielle revolusjon var overgangen fra håndverk til maskinell produksjon i fabrikker. Den startet i Storbritannia omkring 1760, med tekstilmaskiner og dampmaskinen som drivkrefter, og spredte seg til Europa og USA på 1800-tallet. Til Norge kom de første fabrikkene i 1840-årene.
Hva var den industrielle revolusjonen?
Den industrielle revolusjonen var overgangen fra et samfunn der det meste ble laget for hånd hjemme eller i små verksteder, til et samfunn der varer ble masseprodusert med maskiner i fabrikker. Maskinene ble drevet av vannkraft og etter hvert av damp fra kull. Ordet «revolusjon» kan villede, for endringene tok flere generasjoner. Men følgene var så store at mange historikere regner dem som det viktigste skiftet i menneskenes levemåte siden jordbruket ble innført.
Historikerne skiller ofte mellom to faser. Den første industrielle revolusjonen fra omkring 1760 til 1840 bygde på tekstiler, jern, kull og damp. Den andre fra slutten av 1800-tallet bygde på stål, kjemi, elektrisitet og forbrenningsmotoren, og ble ledet av Tyskland og USA.
Hvorfor startet den i Storbritannia?
Den industrielle revolusjonen begynte i Storbritannia, særlig i Nord- og Midt-England. Det fantes flere årsaker som virket sammen:
- Kull og jern: Landet hadde store kullforekomster nær overflaten, ofte nær jernmalm og havner.
- Jordbruket: Et mer effektivt jordbruk ga mer mat. Innhegningene endret tilgangen til jord og felles beitemark, men historikerne er uenige om hvor mye de bidro til å drive folk fra landsbygda til arbeid i byene.
- Befolkningsvekst: Folketallet økte kraftig på 1700-tallet, og det ga både arbeidere og kjøpere.
- Handel og kapital: Storbritannia var en ledende handels- og kolonimakt med kapital til investeringer, en sterk flåte og tilgang på råvarer som bomull.
- Politisk stabilitet: Et parlament dominert av eiendomsbesittere beskyttet eiendomsretten og ga gründere og oppfinnere vern gjennom patenter.
En del av bomullen kom fra slaveplantasjer i Amerika. Fabrikkene i Lancashire var dermed knyttet til slavehandelen og slaveriet på andre siden av Atlanterhavet.
Tekstilene: fra rokk til fabrikk
Den industrielle revolusjonen begynte i tekstilproduksjonen. Etterspørselen etter billige bomullsstoffer var stor, og flaskehalsen var spinningen. En rekke oppfinnelser endret dette:
| Oppfinnelse | År | Hva den gjorde |
|---|---|---|
| Spinning Jenny (James Hargreaves) | ca. 1764 | Håndkraftdrevet spinnemaskin som spant mange tråder samtidig |
| Water frame (Richard Arkwright) | 1769 | Vanndrevet spinnemaskin som ga sterk tråd, og la grunnlaget for fabrikker |
| Mule (Samuel Crompton) | 1779 | Kombinerte de to og ga fin, sterk tråd |
| Mekanisk vevstol (Edmund Cartwright) | 1785 | Mekaniserte vevingen |
Spinning Jenny kunne brukes i hjemmene, mens større, kraftdrevne spinnemaskiner bidro til å samle produksjonen i fabrikker ved elver med vannkraft, der arbeiderne møtte til faste tider. Arkwrights spinneri i Cromford fra 1771 regnes ofte som en av de første moderne fabrikkene.
Dampmaskinen og James Watt
Dampmaskinen ble den store drivkraften. Thomas Newcomen bygde allerede i 1712 en dampmaskin som pumpet vann ut av gruver, men den brukte mye kull. Skotten James Watt fikk i 1769 patent på en forbedring med en egen kondensator, som gjorde maskinen langt mer effektiv. Fra 1780-årene kunne Watts maskiner også gi roterende bevegelse og drive maskiner i fabrikker.
Da var fabrikkene ikke lenger bundet til elvene. De kunne ligge i byene, nær kull, arbeidskraft og havner. Manchester vokste til et sentrum for bomullsindustrien og ble et symbol på den nye tiden.
Myte: James Watt oppfant dampmaskinen.
Fakta: Dampmaskiner fantes før Watt, blant annet Newcomens maskin fra 1712. Watts bidrag var forbedringer som gjorde dampmaskinen mye mer effektiv og anvendelig, og det var avgjørende for at dampkraften slo igjennom i industrien.
Jern, kull og jernbane
Industrien trengte jern til maskiner, broer og skinner. Ved å bruke koks laget av kull i stedet for trekull kunne jernverkene produsere mye mer. Kullgruvene vokste, og kanaler ble gravd for å frakte tunge varer billig.
Jernbanen kombinerte damp og jern. Stockton–Darlington-banen åpnet i 1825, og jernbanen mellom Liverpool og Manchester ble åpnet i 1830 som den første rutebanen der damplokomotiver fraktet både passasjerer og gods. Bak den sto ingeniøren George Stephenson. I løpet av noen tiår fikk Europa og Nord-Amerika et tett nett av jernbaner, og reiser som før tok dager, tok nå timer.
Følgene for menneskene
For mange var de første tiårene harde. Folk flyttet fra landet til byer som vokste raskere enn boligene. Arbeiderfamilier bodde trangt, ofte uten rent vann og kloakk, og sykdommer som kolera og tuberkulose spredte seg. I fabrikkene var arbeidsdagen ofte 12 til 14 timer, og barn arbeidet både i spinnerier og gruver.
Etter hvert kom motreaksjonene. Ludditter knuste maskiner i 1810-årene i protest mot at de tok arbeidet fra håndverkere. Den britiske fabrikkloven av 1833 forbød arbeid for barn under ni år i tekstilfabrikker, med unntak for silkefabrikker, og begrenset arbeidstiden for eldre barn. Arbeidere organiserte seg i fagforeninger og krevde stemmerett.
På lengre sikt ga industrialiseringen en vekst i levestandard uten sidestykke. Varer ble billigere, og etter hvert steg også lønningene. De nye klassene, borgerskapet av fabrikkeiere og arbeiderklassen, preget politikken fram til i dag. Ideologier som liberalisme, sosialisme og kapitalisme som økonomisk system ble formet i møte med industrisamfunnet. Friedrich Engels skrev i 1845 om de elendige forholdene for arbeiderne i England, og sammen med Karl Marx utviklet han teorien om klassekamp.
Spredningen til resten av verden
Storbritannia prøvde lenge å holde på forspranget og forbød eksport av maskiner fram til 1840-årene. Likevel spredte industrien seg. Belgia var tidlig ute på det europeiske kontinentet, og industrien spredte seg også til Frankrike og de tyske statene. I USA begynte mekaniseringen av bomullsspinningen allerede i 1790-årene. Mot slutten av 1800-tallet hadde Tyskland og USA gått forbi Storbritannia i blant annet stålproduksjon. Japan industrialiserte raskt etter 1868. Behovet for råvarer og markeder var en av drivkreftene bak imperialismen.
I Norge skjøt etableringen av moderne tekstilfabrikker og mekaniske verksteder fart i 1840- og 1850-årene, ofte med britiske maskiner og fagfolk. Fabrikkvirksomhet fantes også tidligere. Akers mekaniske verksted ble grunnlagt ved Øvre Foss i Akerselva i 1841, på et område som da tilhørte Aker herred, og tekstilfabrikker vokste fram langs elva. Norges første jernbane, Hovedbanen mellom Christiania og Eidsvoll, åpnet i 1854. Ifølge Store norske leksikon kom det store gjennombruddet først i 1905–1920, da fossekraft og elektrisitet ga grunnlag for kraftkrevende industri som Norsk Hydro. Les mer om industrialiseringen i Norge og arbeiderbevegelsen.
Tidslinje for den industrielle revolusjonen
- 1712Newcomens dampmaskin pumper vann ut av gruver
- ca. 1764Spinning Jenny
- 1769Watts patent på en mer effektiv dampmaskin og Arkwrights water frame
- 1771Arkwrights spinneri i Cromford
- 1785Den mekaniske vevstolen
- 1825Stockton–Darlington-jernbanen åpner
- 1830Jernbanen Liverpool–Manchester åpner
- 1833Britisk fabrikklov begrenser barnearbeid
- 1841Akers mekaniske verksted grunnlegges ved Akerselva i Aker herred
- 1851Verdensutstillingen i London viser fram industrien
- 1854Norges første jernbane åpner
Den industrielle revolusjonen hører sammen med den franske revolusjon som de to store omveltningene som formet 1800-tallet. Flere sammenhenger finnes i oversikten over verdenshistorie.
Vanlige spørsmål
Hva er den industrielle revolusjonen enkelt forklart?
Det var overgangen fra at varer ble laget for hånd, til at de ble masseprodusert av maskiner i fabrikker. Den startet i Storbritannia rundt 1760 og forandret arbeid, bosetting og levestandard.
Hvor startet den industrielle revolusjonen?
Den startet i Storbritannia, særlig i Nord- og Midt-England, der det fantes kull, jern, kapital og en voksende befolkning.
Hva gjorde Spinning Jenny?
Spinning Jenny var en håndkraftdrevet spinnemaskin fra omkring 1764. Én arbeider kunne spinne mange tråder samtidig i stedet for én.
Når kom den industrielle revolusjonen til Norge?
De første fabrikkene og mekaniske verkstedene kom i 1840-årene. Det store gjennombruddet kom i 1905–1920, med vannkraft og elektrisitet.
Kilder
- Store norske leksikon: Den industrielle revolusjon
- Store norske leksikon: Den industrielle revolusjon i Norge
- NDLA: Den industrielle revolusjonen
- NDLA: Industrialisering og modernisering i Europa på 1800-tallet
Faktaene er sist kontrollert 2. oktober 2026.