NorgeperspektivHistorien forklart

Verdenshistorie1789–1880

Bastillen: stormingen 14. juli 1789

Bastillen var en festning og et fengsel i Paris som ble stormet 14. juli 1789. Angriperne var først og fremst ute etter krutt til våpnene sine, og bare sju fanger ble befridd. Festningens fall ble et symbol på den franske revolusjonen; siden 1880 har 14. juli vært Frankrikes nasjonaldag.

Hva var Bastillen?

Bastillen var en middelalderfestning ved den østlige innkjøringen til Paris. Den ble bygd på slutten av 1300-tallet for å beskytte byen, men fikk senere en annen rolle: Den ble et fengsel knyttet til kongemakten.

Under det gamle regimet kunne mennesker fengsles gjennom lettres de cachet, forseglede kongelige ordrer, uten en vanlig rettssak. Bastillen ble derfor et symbol på manglende rettssikkerhet og kongens mulighet til å fengsle mennesker etter eget skjønn. Forfatteren Voltaire, en sentral skikkelse i opplysningstiden, satt der i 1717–1718 og igjen i 1726. Store norske leksikon beskriver festningens historie og funksjon som fengsel.

Hvorfor ble Bastillen stormet?

Sommeren 1789 var Frankrike i en politisk krise. Generalstendene, en forsamling med representanter for geistligheten, adelen og tredjestanden, hadde møttes i mai. Tredjestanden representerte befolkningen utenfor de to privilegerte stendene og erklærte seg som nasjonalforsamling 17. juni.

Dermed ble kongens makt utfordret. Samtidig skapte matmangel og høye brødpriser uro, og mange parisere fryktet at troppene rundt hovedstaden skulle brukes mot nasjonalforsamlingen. Avskjedigelsen av finansminister Jacques Necker 11. juli forsterket frykten.

Mye av uroen ble pisket opp ved Palais-Royal i Paris, et kvartal med kafeer, bokhandlere og spillehus der det blant annet ble spilt rulett. Der holdt journalisten Camille Desmoulins 12. juli 1789 talen som oppfordret pariserne til å gripe til våpen.

Den umiddelbare grunnen til angrepet var likevel praktisk: Pariserne ville bevæpne seg. Bastillen hadde et stort kruttlager som kunne gjøre våpnene deres brukbare. Angrepet var altså både en jakt på ammunisjon og en del av maktkampen under den franske revolusjonen. Bakgrunnen og de politiske følgene er beskrevet i SNLs oversikt over revolusjonen.

Hva skjedde 14. juli 1789?

Først våpen, deretter krutt

Om morgenen tok en folkemengde geværer og kanoner fra Hôtel des Invalides, et anlegg for militære veteraner med våpenlagre. Deretter gikk angriperne til Bastillen for å få tak i krutt og ammunisjon.

Flere delegasjoner forsøkte å forhandle med kommandanten Bernard-René Jordan de Launay. De fikk ikke utlevert kruttet, og folkemengden utenfor festningen vokste. Blant angriperne var arbeidsfolk fra bydelen Saint-Antoine.

Kamp og overgivelse

Tidlig på ettermiddagen skjøt festningens forsvarere mot angriperne. Senere sluttet soldater fra den franske garden seg til opprøret og brakte med seg kanoner. Dette ga angriperne større militær slagkraft.

Etter noen timers kamp overga festningen seg. Folkemengden tok kruttet og befridde fangene. De Launay ble drept etter overgivelsen, og også flere av vaktene ble drept. Musée de l’Armée beskriver hendelsesforløpet og soldatenes rolle.

Omtrent 100 angripere mistet livet i kampene. Dette er et avrundet anslag, ikke et sikkert samlet dødstall for alle som ble drept under kampene og volden etterpå.

Hvor mange fanger var det i Bastillen?

Det satt bare sju fanger i Bastillen da den falt. Fire av dem var forfalskere. Fengselet var dermed langt fra det overfylte fangestedet som senere forestillinger om stormingen kan gi inntrykk av.

Myte: Bastillen ble stormet for å befri en stor mengde politiske fanger.

Fakta: Bare sju fanger ble befridd. Angripernes umiddelbare mål var krutt og ammunisjon; fengselets betydning som symbol var langt større enn antallet innsatte.

Hvorfor ble Bastillens fall så viktig?

Festningen representerte kongemaktens vilkårlighet: muligheten til å fengsle uten en vanlig rettslig behandling. At en folkelig oppstand kunne tvinge den til å overgi seg, fikk derfor betydning langt utover selve militæraksjonen.

Kongen trakk tilbake troppene rundt Paris og tok Necker tilbake som minister. Bastillens fall bidro også til en bølge av opprør og nye lokale maktorganer i andre franske byer.

14. juli var likevel ikke revolusjonens første hendelse. Nasjonalforsamlingen var allerede opprettet, og konflikten med kongemakten hadde pågått før stormingen. Dagen ble et tydelig vendepunkt og et varig symbol, ikke en presis startdato for hele revolusjonen.

Fra stormingen til Frankrikes nasjonaldag

På ettårsdagen, 14. juli 1790, ble Fête de la Fédération, føderasjonsfesten, holdt på Champ-de-Mars i Paris. Den skulle markere nasjonal enhet etter revolusjonens første år.

En lov av 6. juli 1880 gjorde 14. juli til årlig nasjonaldag. Datoen knyttet sammen den folkelige oppstanden i 1789 og samlingsfesten i 1790. Betegnelsen «bastilledagen» viser til stormingen, men nasjonaldagens historiske bakgrunn omfatter begge begivenhetene. Élysées historiske oversikt forklarer valget av nasjonaldag.

  1. 5. mai 1789
    Generalstendene åpner i Versailles.
  2. 17. juni 1789
    Tredjestanden erklærer seg som nasjonalforsamling.
  3. 11. juli 1789
    Finansminister Jacques Necker avskjediges.
  4. 14. juli 1789
    Pariserne tar våpen fra Invalides og angriper Bastillen.
  5. Sommeren 1789
    Rivingen av Bastillen begynner.
  6. 14. juli 1790
    Føderasjonsfesten holdes på Champ-de-Mars.
  7. 6. juli 1880
    Loven som gjør 14. juli til nasjonaldag, kunngjøres.

Finnes Bastillen fortsatt i Paris?

Nei, selve festningen er revet. Navnet lever videre i Place de la Bastille, Bastille-plassen, og i området rundt. Festningen lå nær dagens boulevard Henri-IV og rue Saint-Antoine, ikke midt på den nåværende plassen.

Juli-søylen på plassen er heller ikke en bevart del av Bastillen. Den ble reist på 1800-tallet og er knyttet til julirevolusjonen i 1830. Paris kommunes historiske oversikt viser hvor festningen lå og forklarer monumentene på plassen.

Norge i bildet: revolusjonens ideer og 1814

Da Bastillen falt, var Norge underlagt eneveldet i Danmark-Norge. Den norske forbindelsen går ikke gjennom selve stormingen, men gjennom de politiske endringene revolusjonen satte i gang.

Den franske grunnloven av 1791 var en av inspirasjonskildene da Norges grunnlov ble utformet i 1814. Det var dermed revolusjonens grunnlovsideer, ikke erobringen av festningen i seg selv, som fikk en konkret forbindelse til norsk statsbygging. Stortingets framstilling av Eidsvoll og Grunnloven beskriver denne påvirkningen.

Vanlige spørsmål

Hva er forskjellen på Bastille og Bastillen?

La Bastille er det franske navnet. På norsk brukes Bastillen om den historiske festningen og fengselet i Paris.

Hvor mange døde under stormingen av Bastillen?

Omtrent 100 angripere ble drept i kampene. Kommandanten og flere vakter ble også drept etter overgivelsen, så anslaget for angriperne er ikke et samlet dødstall.

Ble kongen avsatt da Bastillen falt?

Nei. Ludvig XVI fortsatte som konge etter stormingen i 1789. Monarkiet ble først avskaffet i 1792.

Er 14. juli bare en feiring av stormingen i 1789?

Nei. Nasjonaldagen er også knyttet til føderasjonsfesten 14. juli 1790, som skulle markere nasjonal enhet. Datoen ble vedtatt som årlig nasjonaldag i 1880.

Kan man se Bastillen i Paris i dag?

Festningen står ikke lenger. Bastille-plassen og navnet på området er bevart, men Juli-søylen på plassen er et senere monument.

Kilder

  1. Bastillen – Store norske leksikon
  2. Den franske revolusjon – Store norske leksikon
  3. La maquette et la pierre de la Bastille – Musée de l’Armée
  4. La fête nationale du 14 juillet – Élysée
  5. Petites et grandes histoires de la Bastille – Ville de Paris
  6. Eidsvoll og Grunnloven 1814 – Stortinget

Faktaene er sist kontrollert 2. oktober 2026.

Ole Marius Gundersen skriver og oppdaterer artiklene på Norgeperspektiv. Faktaene bygger på kildene som er lenket i teksten. Ser du en feil? Skriv til info@norgeperspektiv.com – rettelser loggføres på rettelsessiden.