Den amerikanske revolusjon og uavhengighetserklæringen

Den amerikanske revolusjon var opprøret der 13 britiske kolonier i Nord-Amerika brøt med Storbritannia og grunnla USA. Uavhengighetserklæringen ble vedtatt 4. juli 1776, krigen varte fra 1775 til 1783, og grunnloven fra 1787 ble en modell for andre land – også for Norge i 1814.

Hva var den amerikanske revolusjon?

Den amerikanske revolusjon var både en politisk revolusjon og en krig. De 13 britiske koloniene langs østkysten av Nord-Amerika gikk fra protest mot britiske skatter til å erklære seg som en selvstendig stat, vinne en krig mot Storbritannia og lage en ny styreform uten konge. Resultatet ble Amerikas forente stater, USA.

Revolusjonen bygde på ideene fra opplysningstiden: at makt skal komme fra folket, at alle har visse rettigheter, og at makten må deles for å hindre misbruk. Den amerikanske revolusjon inspirerte den franske revolusjon, som begynte i 1789.

Hvem styrte Amerika før revolusjonen?

Koloniene ble grunnlagt fra begynnelsen av 1600-tallet og var underlagt den britiske kronen. Hver koloni hadde en guvernør, vanligvis utnevnt av London, og egne valgte forsamlinger. Kolonistene så seg selv som britiske undersåtter med de samme rettighetene som folk i England.

Årsakene: «Ingen skatt uten representasjon»

Etter sjuårskrigen (1756–1763) mot Frankrike hadde Storbritannia stor gjeld. Parlamentet i London mente kolonistene burde betale for forsvaret sitt og innførte nye skatter og avgifter, blant annet stempelloven (Stamp Act) i 1765. Kolonistene protesterte: De hadde ingen representanter i parlamentet, og mente derfor at det ikke hadde rett til å skattlegge dem.

Konflikten trappet seg opp:

• 1770: Britiske soldater skjøt mot en folkemengde i Boston og drepte fem mennesker («Boston-massakren»).
• 1773: Om kvelden 16. desember kastet forkledde demonstranter 342 kasser te fra tre skip på havna i Boston, i protest mot avgiften på te. Hendelsen er kjent som Boston Tea Party.
• 1774: London svarte med strenge lover som stengte havna i Boston og innskrenket selvstyret i Massachusetts. Kolonistene kalte dem «de utålelige lovene».

Krigen begynner i 1775

I april 1775 kom det til trefninger mellom britiske soldater og kolonimilits ved Lexington og Concord i Massachusetts. Dette regnes som starten på den amerikanske uavhengighetskrigen. Kontinentalkongressen, en forsamling med representanter fra koloniene, utnevnte George Washington til øverstkommanderende i juni 1775.

Uavhengighetserklæringen 4. juli 1776

Den 2. juli 1776 stemte kongressen i Philadelphia for uavhengighet, og 4. juli vedtok den selve erklæringen. Teksten ble i hovedsak skrevet av den 33 år gamle Thomas Jefferson. Tolv kolonier stemte for; New Yorks delegasjon manglet fullmakt og sluttet seg til noen dager senere.

Erklæringen begrunnet bruddet med at kong Georg III hadde krenket kolonistenes rettigheter, og den formulerte en idé som skulle få stor betydning. Ifølge Store norske leksikon lyder kjernen slik i norsk oversettelse:

Vi mener at dette er selvklare sannheter: at alle mennesker er født like, og at de har fått visse umistelige rettigheter av sin skaper.

– Uavhengighetserklæringen, 4. juli 1776 (oversatt av Ingrid Semmingsen)

Hvordan vant amerikanerne?

Storbritannia hadde en profesjonell hær, verdens sterkeste flåte og leide i tillegg tusenvis av tyske leiesoldater. Amerikanerne hadde til gjengjeld store områder å trekke seg tilbake i, og britene måtte frakte forsyninger over Atlanterhavet.

Vendepunktet kom i oktober 1777, da en britisk hær overga seg ved Saratoga i staten New York. Seieren overbeviste Frankrike om at opprøret kunne lykkes, og i februar 1778 inngikk Frankrike en allianse med amerikanerne. Senere gikk også Spania og Nederland til krig mot Storbritannia. I oktober 1781 omringet amerikanske og franske styrker den britiske hæren til general Cornwallis ved Yorktown i Virginia, og den overga seg med rundt 8 000 mann.

Med Parisfreden i 1783 anerkjente Storbritannia USA som selvstendig stat, med grense mot vest ved Mississippi.

Grunnloven av 1787

Den første styreformen, konføderasjonsartiklene, ga sentralmakten for lite makt. I 1787 møttes derfor et konvent i Philadelphia og skrev en ny grunnlov. Den bygde på maktfordeling mellom en president, en kongress med to kamre og en høyesterett, og på en fordeling av makt mellom delstatene og den føderale staten. Grunnloven nådde kravet om ratifikasjon fra ni delstater 21. juni 1788, og den nye føderale styreordningen trådte i kraft 4. mars 1789. George Washington ble USAs første president i 1789. I 1791 kom de ti første tilleggene, kjent som Bill of Rights, som sikret blant annet ytringsfrihet og religionsfrihet.

Hvem var «alle mennesker»?

Revolusjonens løfte om likhet gjaldt i praksis bare en del av befolkningen. Kvinner var som hovedregel utestengt fra stemmeretten, men i New Jersey kunne noen kvinner som oppfylte eiendoms- og bostedskravene, stemme mellom 1776 og 1807. Urfolk mistet mer land, og slaveriet fortsatte. Jefferson eide selv slaver. Under borgerkrigen tok Abraham Lincoln viktige skritt mot å avskaffe slaveriet. Det 13. grunnlovstillegget, ratifisert 6. desember 1865, forbød slaveri i USA, med unntak for straff etter dom for en forbrytelse. Dette skjedde nesten hundre år etter uavhengighetserklæringen, men ga ikke svarte amerikanere full likestilling.

Tidslinje

1. 1763
   Sjuårskrigen ender; Storbritannia har stor gjeld
2. 1765
   Stempelloven vekker protester
3. 1770
   Boston-massakren
4. 1773
   Boston Tea Party, 16. desember
5. 1775
   Kamper ved Lexington og Concord i april; krigen begynner
6. 1776
   Uavhengighetserklæringen vedtas 4. juli
7. 1777
   Britisk nederlag ved Saratoga
8. 1778
   Allianse med Frankrike
9. 1781
   Britene overgir seg ved Yorktown
10. 1783
    Parisfreden: USA anerkjent
11. 1787
    Grunnloven skrives i Philadelphia
12. 1789
    George Washington blir president

Hvorfor er revolusjonen viktig?

Revolusjonen viste at en republikk bygget på opplysningstidens ideer kunne fungere i et stort land. USAs grunnlov er fortsatt i bruk og er verdens eldste skrevne nasjonale grunnlov som fortsatt gjelder. Den norske Grunnloven fra 1814 er den nest eldste. Ideene om rettigheter og folkestyre spredte seg til Europa og Latin-Amerika, og 4. juli feires i dag som USAs nasjonaldag. I 2026 var det 250 år siden uavhengighetserklæringen ble vedtatt.