Trekanthandelen var handelssystemet der europeiske varer ble byttet mot slaver i Vest-Afrika, slavene ble solgt til plantasjer i Amerika, og sukker, bomull og tobakk ble fraktet tilbake til Europa. Minst 12,5 millioner afrikanere ble ført over Atlanterhavet fra 1400-tallet til midten av 1800-tallet. Danmark-Norge fraktet rundt 100 000 av dem og ble i 1792 den første staten som forbød slavehandelen.
Hva var trekanthandelen?
Trekanthandelen er navnet på handelssystemet som knyttet Europa, Afrika og Amerika sammen fra 1500-tallet til 1800-tallet. Navnet kommer av de tre «sidene» i handelen:
- Europa → Afrika: Skip seilte fra europeiske havner med tekstiler, våpen, krutt, brennevin, metallvarer og perler. Langs den afrikanske kysten ble varene byttet mot mennesker som var tatt til fange og gjort til slaver.
- Afrika → Amerika: De slavebundne afrikanerne ble fraktet over Atlanterhavet under umenneskelige forhold. Denne delen av reisen kalles ofte «midtpassasjen».
- Amerika → Europa: I Amerika ble de solgt til plantasjer og gruver. Skipene seilte hjem med varer slavene hadde produsert: sukker, kaffe, bomull, tobakk og indigo.
Kjernen i systemet var plantasjeøkonomien i Amerika. Sukker fra Karibia og Brasil var en av de mest lønnsomme varene i verden på 1700-tallet, og plantasjene var helt avhengige av tvangsarbeid.
Myte: Trekanthandelen betydde at samme skip alltid seilte Europa–Afrika–Amerika–Europa.
Fakta: Trekanten beskriver hvordan varer og mennesker beveget seg, ikke nødvendigvis hvor hvert skip seilte. Av rundt 3 000 kjente dansk-norske reiser gikk knapt hver tiende hele trekanten; de fleste skipene seilte direkte fram og tilbake mellom Europa og Karibia.
Hvor mange ble fraktet over Atlanterhavet?
Ingen samtidige hadde oversikt over hele handelen. I dag bygger tallene på databasen Trans-Atlantic Slave Trade Database, der rundt 36 000 slavereiser er registrert. Databasen SlaveVoyages anslår at omtrent 12,5 millioner mennesker ble tatt om bord på skip langs Afrikas kyster, og at om lag 10,7 millioner kom fram, hovedsakelig til Amerika. Rundt 2 millioner døde under overfarten.
Tallene omfatter ikke dem som døde i krigene og plyndringstoktene som fanget menneskene, under marsjen til kysten eller i fortene mens de ventet på skip. Det samlede tapet av menneskeliv var derfor langt større.
| Spørsmål | Svar |
|---|---|
| Periode | 1500-tallet–1860-årene, størst på 1700-tallet |
| Tatt om bord | ca. 12,5 millioner |
| Kom fram til Amerika | ca. 10,7 millioner |
| Døde under overfarten | ca. 2 millioner |
| Største mottaker | Brasil, over 40 prosent |
| Største slavehandler på 1700-tallet | Storbritannia, ca. 40 prosent av transporten |
Portugal og Storbritannia dominerte handelen. Brasil tok imot over 40 prosent av alle som ble fraktet, og store mengder gikk til de britiske, franske, spanske og nederlandske koloniene i Karibia. Ifølge Store norske leksikon gikk bare 3–4 prosent til Nord-Amerika fram til importforbudet i 1808, selv om slaveriet der senere vokste sterkt gjennom naturlig befolkningsvekst.
Hvordan startet slavehandelen?
Slaveri fantes i mange samfunn lenge før 1500-tallet, også i Afrika, i Middelhavsområdet og i Norden. Det nye med den atlantiske slavehandelen var omfanget og koblingen til plantasjer som produserte for et verdensmarked. Portugiserne begynte å kjøpe slaver i Vest-Afrika på 1400-tallet. Etter Columbus’ reiser og erobringen av Amerika døde store deler av urbefolkningen av sykdom, krig og tvangsarbeid, og europeerne hentet i stedet arbeidskraft fra Afrika.
Handelen var avhengig av samarbeid med afrikanske stater og handelsmenn på kysten, som solgte fanger tatt i krig og raid. Europeerne bygde fort langs kysten, men kontrollerte sjelden innlandet. Synet på afrikanere som mindreverdige ble etter hvert en del av rasetenkningen som skulle rettferdiggjøre systemet.
Danmark-Norge og slavehandelen
Danmark-Norge var en liten aktør i prosent, men omfanget var betydelig. Ifølge SNLs artikkel om dansk-norsk slavehandel ble rundt 100 000 afrikanere fraktet på danske og norske skip, om lag 1 prosent av den samlede atlantiske slavehandelen. Over 15 prosent av dem døde under reisen over havet.
Fortene på Gullkysten og øyene i Karibia
Riket hadde handelsfort på Gullkysten i dagens Ghana. Hovedfortet var Christiansborg i det som i dag er hovedstaden Accra, der Danmark-Norge kjøpte området i 1661 og deretter bygde et steinfort. I Karibia hadde Danmark-Norge tre kolonier: St. Thomas fra 1672, St. Jan fra 1718 og St. Croix, som ble kjøpt fra Frankrike i 1733. Handelen ble først drevet av Vestindisk-guineisk kompani, som fikk kongelig monopol i 1671. Fra midten av 1700-tallet ble den åpnet for alle undersåtter i riket.
På plantasjene på øyene var sukker den viktigste varen. I 1815 bodde det rundt 35 000 slaver på de dansk-vestindiske øyene, mot rundt 4 000 europeere og 5 000 frie mennesker av afrikansk eller blandet opphav. På St. Croix gikk det 13 afrikanere på hver europeer.
Nordmenns rolle
Nordmenn deltok på mange nivåer. De arbeidet som skrivere, administratorer og soldater i Vest-Afrika, og flere guvernører og kommandanter på fortene var nordmenn – blant dem Andreas Wellemsen fra Trondheim og Søren Schjeldrup fra Levanger. Nordmenn tjenestegjorde også som sjøfolk på slaveskip. Peter Wessel, senere kjent som Tordenskjold, begynte karrieren som skipsgutt på slaveskipet Christianus Quintus, som seilte fra København til Jomfruøyene via Gullkysten.
Norsk økonomi var også koblet til systemet. Tørrfisk, sild og tømmer ble solgt til koloniene, og råsukker fra slaveplantasjene ble raffinert i Bergen, Halden og Trondheim. «Sukkerhuset» på Kalvskinnet i Trondheim sto ferdig i 1754 og var et av de første industribyggene i landet.
Slavehandelen er en del av norsk historie fordi Norge var en del av Danmark-Norge da riket deltok i handelen. Unionen opphørte i 1814, mens den transatlantiske slavehandelen fortsatte i andre land. Norske sjøfolk, embetsmenn, investorer og byer tjente på systemet, selv om administrasjonen lå i København.
Forbudet i 1792 – det første i Europa
Ved forordningen av 16. mars 1792 ble Danmark-Norge den første europeiske staten som vedtok et forbud mot transatlantisk slavehandel. Forbudet trådte i kraft 1. januar 1803, etter en overgangsperiode på ti år. Bakgrunnen var en blanding av humanitære argumenter fra opplysningstiden og økonomiske beregninger: et av argumentene var at slavebefolkningen på øyene kunne vokse av seg selv dersom forholdene ble bedre.
Overgangsperioden skulle gi plantasjeeierne tid til å kjøpe flere slaver før forbudet trådte i kraft. Plantasjeeierne kjøpte så mange slaver de kunne før fristen, og i tiåret før 1803 ble over 30 000 mennesker fraktet til øyene – en tredel av alle i hele den dansk-norske slavehandelens historie. Ifølge Nasjonalarkivet ble minst 1 275 mennesker i året fortsatt ført til Amerika mellom 1803 og 1806, selv om handelen da var forbudt.
Myte: Forbudet mot slavehandel gjorde slutt på slaveriet.
Fakta: Forbudet gjaldt bare handelen over havet. Menneskene som allerede var slaver i koloniene, og barna deres, forble ufrie i flere tiår til.
Avskaffelsen av slaveriet
Storbritannia forbød slavehandelen i 1807 og USA importen av slaver i 1808. Selve slaveriet varte lenger. Den viktigste vendingen kom fra de slavebundne selv: opprøret på den franske kolonien Saint-Domingue i 1791 førte fram til at Haiti ble selvstendig i 1804, som en stat ledet av tidligere slaver.
- 1400-talletPortugal begynner å kjøpe slaver i Vest-Afrika
- 1661Danmark-Norge kjøper området ved Christiansborg på Gullkysten og begynner å bygge fortet
- 1671Vestindisk-guineisk kompani får monopol
- 1672–1733St. Thomas, St. Jan og St. Croix blir dansk-norske kolonier
- 1791Slaveopprøret på Saint-Domingue (Haiti) begynner
- 1792Danmark-Norge vedtar forbud mot slavehandel
- 1803Det dansk-norske forbudet trer i kraft
- 1807–1808Storbritannia forbyr slavehandelen i 1807; USAs forbud mot import av slaver trer i kraft i 1808
- 1833–1834Slaveriet avskaffes ved lov i de britiske koloniene i Karibia; en overgangsordning med tvangsarbeid varer til 1838
- 1848Slaveriet avskaffes i Dansk Vestindia etter et opprør på St. Croix
- 1850Danmark selger fortene på Gullkysten til Storbritannia
- 1865Slaveriet avskaffes i hele USA etter borgerkrigen
- 1888Brasil blir det siste landet i Amerika som avskaffer slaveriet
- 1917Danmark selger øyene i Karibia til USA
I Dansk Vestindia ble slaveriet avskaffet i 1848 i forbindelse med et slaveopprør på St. Croix. Som i Storbritannia var det plantasjeeierne, ikke de frigitte, som fikk erstatning fra staten. I USA ble slaveriet først avskaffet etter borgerkrigen, under og etter Abraham Lincoln. Øyene i Karibia ble solgt til USA i 1917 og heter i dag De amerikanske jomfruøyer.
Har nordmenn vært slaver?
Ja, i andre sammenhenger. I vikingtiden fantes det treller, ufrie mennesker, i Norden, og vikingene fanget og solgte mennesker på toktene sine. Fra 1500- til 1700-tallet tok sjørøvere fra Nord-Afrika mange europeiske sjøfolk til fange og solgte dem som slaver, også nordmenn. Ifølge Historisk museum ble norske fanger blant annet frikjøpt med penger fra slavekassen i København. Dette var en annen og langt mindre handel enn den atlantiske, som bygde på at afrikanere ble gjort til varer på grunn av sin opprinnelse.
Slavehandelen og koloniene var en forløper for den senere imperialismen, da europeiske stater delte opp Afrika mellom seg på 1800-tallet. Flere oversikter finnes under verdenshistorie.
Vanlige spørsmål
Hva var trekanthandelen enkelt forklart?
Varer fra Europa ble byttet mot slaver i Vest-Afrika, slavene ble solgt i Amerika, og sukker, bomull og andre plantasjevarer ble fraktet tilbake til Europa. Slik oppsto en trekant over Atlanterhavet.
Hvilket land forbød slavehandelen først?
Danmark-Norge, ved forordningen av 16. mars 1792. Forbudet trådte i kraft i 1803, fire år før Storbritannias forbud i 1807.
Hvor mange slaver fraktet Danmark-Norge?
Rundt 100 000 afrikanere ble fraktet på danske og norske skip. Over 15 prosent av dem døde under overfarten.
Når ble slaveriet avskaffet i de dansk-norske koloniene?
I 1848, etter et slaveopprør på St. Croix. Da var Norge ikke lenger i union med Danmark.
Kilder
- Dansk-norsk slavehandel – Store norske leksikon
- Slavehandelen over Atlanterhavet – Store norske leksikon
- Dei vestindiske øyane og den dansk-norske slavehandelen – Nasjonalarkivet
- Opphevelsen av den dansk-norske slavehandelen – Norgeshistorie
- Nordiske slaver – afrikanske herrer – Historisk museum
Faktaene er sist kontrollert 2. oktober 2026.