Aleksander den store: kongen som erobret Perserriket

Aleksander den store var konge av Makedonia fra 336 til 323 f.Kr. På drøyt ti år erobret han Perserriket og nådde India, og riket hans strakte seg fra Hellas til Indus. Han døde i Babylon bare 32 år gammel, og etter hans død ble riket delt mellom generalene.

Hvem var Aleksander den store?

Aleksander 3. av Makedonia, kjent som Aleksander den store, ble født i Pella i 356 f.Kr. Han var sønn av kong Filip 2. og Olympias, en kongsdatter fra Epiros. Filosofen Aristoteles var hans lærer i flere år i tenårene.

Som 18-åring ledet han en fløy av den makedonske hæren i slaget ved Khaironeia i 338 f.Kr., der Filip slo Athen og Theben. Seieren ga Makedonia en dominerende stilling over de fleste greske bystatene, men Sparta sto utenfor. To år senere ble Filip drept, og Aleksander ble konge, 20 år gammel.

Han slo raskt ned opprør. Da Theben gjorde opprør i 335 f.Kr., lot han byen jevne med jorden. Det var et tydelig signal til resten av de greske bystatene om at makedonerne ikke ville tåle motstand.

Makedonia – den gang og nå

Oldtidens Makedonia lå nord for det klassiske Hellas, rundt dagens Thessaloniki. Makedonernes språk var nært beslektet med gresk, men det er omstridt om det var en gresk dialekt eller et eget språk. Mange grekere i sør så på dem som fremmede. I dag heter en region i Nord-Hellas Makedonia, mens nabolandet tok navnet Nord-Makedonia i 2019. Navnestriden mellom de to landene handlet om bruken av navnet Makedonia, nasjonal identitet, historisk arv og frykt for territorielle krav.

Felttoget mot Perserriket

Våren 334 f.Kr. krysset Aleksander Hellesponten, dagens Dardanellene, med en hær på om lag 40 000 mann. Målet var Perserriket, den gang verdens største stat. Ifølge Store norske leksikon var mindre enn halvparten av soldatene makedonere.

Han vant tre store slag mot perserne:

• Granikos (334 f.Kr.): Seieren over persiske stattholdere åpnet Lilleasia, dagens Tyrkia.
• Issos (333 f.Kr.): Perserkongen Dareios 3. flyktet, og moren, hustruen og døtrene hans ble tatt til fange.
• Gaugamela (331 f.Kr.): Det avgjørende slaget i dagens Nord-Irak. Dareios flyktet igjen og ble drept av sine egne året etter.

Mellom Issos og Gaugamela tok Aleksander kysten av Syria og Fønikia. Byen Tyros falt etter en lang beleiring i 332 f.Kr. Deretter dro han til Egypt, som tok imot ham uten kamp. Der grunnla han Alexandria, og ved Siwa-oasen ble han hilst som sønn av guden Zevs-Amon.

Etter Gaugamela inntok han de persiske hovedstedene Babylon, Susa, Persepolis og Ekbatana. Palasset i Persepolis gikk opp i flammer i 330 f.Kr., ifølge tradisjonen som hevn for persernes ødeleggelse av Akropolis i Athen 150 år tidligere.

Mot India – og tilbake

Aleksander nøyde seg ikke med Perserriket. Han kjempet i flere år i Baktria og Sogdiana, i dagens Afghanistan, Usbekistan og Tadsjikistan. Der giftet han seg med den baktriske adelsdatteren Roxane.

I 326 f.Kr. slo han kong Poros ved elven Hydaspes i Punjab. Ved elven Hyfasis nektet soldatene å gå lenger. De hadde marsjert i åtte år og var langt hjemmefra. Aleksander måtte snu.

Hjemturen gikk delvis gjennom Gedrosia-ørkenen i dagens Pakistan og Iran, der mange soldater omkom. Flåten under admiral Nearkhos seilte langs kysten mot Persiabukta. I Susa i 324 f.Kr. holdt Aleksander et massebryllup der han selv og mange av offiserene giftet seg med persiske adelskvinner.

Hva døde Aleksander den store av?

Aleksander døde i Babylon i juni 323 f.Kr., 32 år gammel, etter rundt ti dager med høy feber. Dødsårsaken er ukjent. De antikke forfatterne gir ulike versjoner, og flere av dem er skrevet flere hundre år senere.

Liket ble ført til Egypt og til slutt lagt i en grav i Alexandria. Graven var kjent i romertiden, men stedet er ikke påvist i moderne tid.

Riket faller fra hverandre

Aleksander etterlot seg ingen voksen arving. Sønnen med Roxane ble født etter hans død, og både sønnen og halvbroren hans ble senere drept. Generalene, kalt diadokene («etterfølgerne»), kjempet om riket i flere tiår.

Resultatet ble tre store kongedømmer: Ptolemaiene i Egypt, Selevkidene i Asia og Antigonidene i Makedonia. Det siste av dem, Ptolemaienes Egypt med Kleopatra som dronning, ble innlemmet i Romerriket i 30 f.Kr.

Hellenismen: Aleksanders arv

Perioden fra Aleksanders død i 323 f.Kr. til år 30 f.Kr. kalles hellenismen. Gresk ble felles språk for handel, styre og vitenskap fra Middelhavet til Mesopotamia. Alexandria i Egypt ble et sentrum for forskning, med et stort bibliotek som samlet gresk litteratur.

Greske byer, teatre og gymnasier sto side om side med egyptiske, persiske og babylonske tradisjoner. Mye av den greske litteraturen og filosofien som senere nådde Roma og Europa, ble bevart og videreført i de hellenistiske rikene.

Utgravninger har likevel nyansert bildet av Aleksander som den som brakte gresk kultur østover. I den fønikiske byen Dor i dagens Israel viser funnene gresk påvirkning lenge før Aleksander, og den ser ut til å ha stagnert etter erobringen. Kontakten mellom grekere og folk i øst var altså eldre enn felttoget.

Hvordan vet vi det vi vet?

Flere av Aleksanders samtidige skrev om ham, men nesten alle disse tekstene er tapt. De viktigste bevarte fremstillingene er skrevet i romertiden. Arrian, som levde i det 2. århundret e.Kr., bygde på blant andre generalen Ptolemaios, og Plutark skrev en biografi med mange anekdoter.

Det betyr at kjente fortellinger, som at han hogg over den gordiske knuten med sverdet eller temmet hesten Bukefalos som gutt, må leses med kildekritisk blikk. De forteller mye om hvordan ettertiden så Aleksander, men er vanskelige å bekrefte.

Ettertiden gjorde ham til et ideal for erobrere. Ifølge den romerske forfatteren Suetonius skal Julius Cæsar ha beklaget at han selv ennå ikke hadde utrettet noe i den alderen Aleksander hadde lagt verden under seg.

Tidslinje

1. 356 f.Kr.
   Født i Pella i Makedonia
2. 338 f.Kr.
   Leder en fløy av hæren i slaget ved Khaironeia
3. 336 f.Kr.
   Filip 2. drepes; Aleksander blir konge
4. 334 f.Kr.
   Krysser Hellesponten; seier ved Granikos
5. 333 f.Kr.
   Seier over Dareios 3. ved Issos
6. 332–331 f.Kr.
   Tyros erobres; Egypt; Alexandria grunnlegges
7. 331 f.Kr.
   Avgjørende seier ved Gaugamela
8. 330 f.Kr.
   Persepolis brennes; Dareios drepes av egne menn
9. 327 f.Kr.
   Gifter seg med Roxane; felttoget mot India begynner
10. 326 f.Kr.
    Seier ved Hydaspes; hæren nekter å gå videre
11. 324 f.Kr.
    Massebryllupet i Susa
12. 323 f.Kr.
    Dør i Babylon i juni, 32 år gammel

Mer om antikken og senere perioder finnes i oversikten over verdenshistorien.