Det gamle Egypt: faraoer, pyramider og 3000 års historie

Det gamle Egypt var en sivilisasjon langs Nilen som varte i nesten 3000 år, fra rikssamlingen rundt 3100 f.Kr. til romerne tok over i 30 f.Kr. Riket ble styrt av faraoer som ble sett på som guddommelige, og etterlot seg pyramider, templer og hieroglyfskriften. Pyramidene i Giza ble bygd for over 4500 år siden, mens Norge ennå var i steinalderen.

Når var Det gamle Egypt?

Det gamle Egypt regnes vanligvis fra rundt 3100 f.Kr., da Øvre og Nedre Egypt ble samlet under én konge, til år 30 f.Kr., da Egypt ble en romersk provins. Tradisjonen nevner Menes som den første kongen av det samlede riket. Han blir ofte identifisert med Narmer, men identifikasjonen er usikker.

Egyptologene deler den lange historien inn i perioder med sterke riker og mellomperioder med splittelse. Kongene er ordnet i over 30 dynastier, altså rekker av herskere som regnes som én slekt eller én maktgruppe. Dateringene er usikre for de eldste periodene og kan variere med flere tiår mellom ulike oppslagsverk. Tabellen bruker tallene fra Store norske leksikon.

Nilen: grunnlaget for riket

Egypt er for det meste ørken. Sivilisasjonen vokste fram langs Nilen, som flommet over hver sommer og la igjen fruktbart slam på åkrene. Flommen ga korn i overskudd, og overskuddet gjorde det mulig å fø prester, skrivere, soldater og håndverkere som ikke selv dyrket jorda.

Elva var også hovedveien i landet. Stein, korn og folk ble fraktet med båt, og den årlige flommen styrte kalenderen. Egypterne delte året i tre årstider: flom, vekst og innhøsting.

Faraoene: konge og gud

Farao var den øverste herskeren i Egypt. Ordet kommer av egyptisk «per-aa», som betyr «det store huset», og ble først brukt om kongepalasset før det ble en betegnelse for kongen selv i Det nye riket. Kongen ble sett på som Horus i menneskeskikkelse og som sønn av solguden Ra. Han skulle opprettholde maat, den rette orden i verden, mot kaos.

Noen faraoer er særlig kjent:

• Djoser (3. dynasti) lot bygge trappetrinnspyramiden i Sakkara, regnet som det eldste store byggverket i hugget stein.
• Kheops (Khufu, 4. dynasti) bygde den største pyramiden i Giza.
• Hatsjepsut (18. dynasti) var en kvinne som styrte som farao i om lag 20 år.
• Akhenaten (18. dynasti) forsøkte å gjøre solskiven Aten til hovedguden og bygde en ny hovedstad ved Amarna. Reformen ble reversert etter hans død.
• Tutankhamon (18. dynasti) var en ung konge. Under hans styre ble den tradisjonelle gudedyrkelsen gjenopprettet etter Akhenatens reform. Graven hans ble funnet nesten urørt av Howard Carter i 1922.
• Ramses 2. (19. dynasti) styrte i over 60 år, kjempet mot hettittene ved Kadesh og inngikk senere en fredsavtale med dem.
• Kleopatra 7. var den siste regjerende dronningen av det ptolemeiske dynastiet. Sønnen og medregenten Ptolemaios 15., kalt Caesarion, overlevde henne kort før han ble drept på Octavians ordre i 30 f.Kr.

Pyramidene i Giza

Pyramidene var kongegraver og samtidig monumenter over kongens makt og forbindelse med solguden. De tre store pyramidene i Giza ble bygd for Kheops, sønnen Khefren og Mykerinos i det 4. dynasti, rundt midten av 2000-tallet f.Kr. Ifølge Store norske leksikon var Kheopspyramiden opprinnelig mellom 146 og 147 meter høy. I dag er den rundt 139 meter, og grunnflaten er 230 ganger 230 meter.

Sfinksen i Giza, en løvekropp med menneskehode hugget ut av fjellet, blir oftest knyttet til Khefren. I alt er det kjent over hundre pyramider i Egypt, bygd i løpet av rundt tusen år.

Hvordan ble pyramidene bygget?

Kheopspyramiden består av anslagsvis 2,3 til 2,5 millioner steinblokker, de fleste på to til tre tonn. Blokkene ble brutt med blant annet kobberverktøy og steinhammere. Mesteparten av kalksteinen kom fra lokale steinbrudd ved Giza, mens andre materialer ble fraktet på Nilen. Sleder og trolig ramper ble brukt til å flytte og løfte steinen. Nøyaktig hvordan rampene var utformet, diskuterer forskerne fortsatt. Den fine kalksteinen i ytterkledningen kom fra Tura på den andre siden av elva, og granitten i gravkammeret fra Aswan langt mot sør.

Arbeidsstokken var mindre enn mange tror. Den greske historikeren Herodot skrev om arbeidslag på 100 000 mann og en byggetid på 20 år. Moderne anslag er langt lavere; Harvard-universitetets Giza-prosjekt oppgir rundt 20 000–30 000 arbeidere. Utgravninger av arbeiderbyen ved Giza har avdekket bakerier, boliger og graver for arbeidsfolk.

Religion og livet etter døden

Egypterne trodde på mange guder, og forskerne kjenner navnene på flere hundre. De viktigste var solguden Ra, Osiris som hersket i dødsriket, hans kone Isis, sønnen Horus, Anubis som vernet de døde, og Seth som sto for kaos og ørken. Mange guder ble avbildet med dyrehoder. Templene var gudenes hjem, og prestene utførte daglige ritualer der.

Troen på et liv etter døden var sentral. Bevaring av kroppen var viktig for livet etter døden, og derfor utviklet egypterne mumifisering. Metodene varierte med tid og økonomi. Ved grundig balsamering ble de fleste indre organene fjernet, kroppen tørket med natron og surret i lin. Gravene ble utstyrt med mat, gjenstander og tekster som skulle hjelpe den døde, blant annet den samlingen av trylleformler som kalles Dødeboken.

Hieroglyfer og Rosettasteinen

Hieroglyfene er Egypts eldste skrift og ble tatt i bruk rundt 3200–3100 f.Kr. Skriften består av bildetegn som kan stå for et ord, en lyd eller en betydning. Den kunne skrives både vannrett og loddrett; leseretningen ser man av hvilken vei menneske- og dyrefigurene vender. Til hverdags brukte skriverne forenklede former, først hieratisk og senere demotisk skrift.

Etter hvert gikk kunnskapen om skriften tapt. Nøkkelen ble Rosettasteinen, som franske soldater fant ved Rashid i Nildeltaet i 1799. Steinen har samme tekst, et dekret fra 196 f.Kr., på tre måter: hieroglyfer, demotisk og gresk. Ved å sammenligne tekstene klarte franskmannen Jean-François Champollion å forklare hvordan hieroglyfene fungerte, og han la fram gjennombruddet i 1822. Rosettasteinen har vært utstilt i British Museum i London siden 1802.

Slutten: fra Aleksander til Kleopatra

Fra 700-tallet f.Kr. ble Egypt styrt av skiftende fremmede herskere, blant dem nubiske konger og persere. I 332 f.Kr. erobret Aleksander den store landet. Året etter, i 331 f.Kr., grunnla han Alexandria. Etter hans død tok generalen Ptolemaios makten, og hans etterkommere styrte Egypt i nesten 300 år. Alexandria ble en av de viktigste byene i den greske verden, med det berømte biblioteket og fyrtårnet på Faros.

Kleopatra 7., den siste regjerende dronningen, forsøkte å bevare Egypts selvstendighet gjennom allianser med romerske ledere, først Julius Cæsar og senere Marcus Antonius. Etter nederlaget mot Octavian i slaget ved Actium i 31 f.Kr. tok både Antonius og Kleopatra sitt eget liv. I år 30 f.Kr. ble Egypt en del av Romerriket, og det regnes som slutten på Det gamle Egypt.

Tidslinje for Det gamle Egypt

1. ca. 3100 f.Kr.
   Øvre og Nedre Egypt samles under én konge
2. 2600-tallet f.Kr.
   Djosers trappetrinnspyramide i Sakkara
3. ca. 2500-tallet f.Kr.
   De store pyramidene i Giza bygges
4. ca. 1980 f.Kr.
   Det midtre riket begynner
5. ca. 1550 f.Kr.
   Det nye riket begynner etter at hyksos er drevet ut
6. 1300-tallet f.Kr.
   Akhenaten og Tutankhamon
7. 1200-tallet f.Kr.
   Ramses 2. og slaget ved Kadesh
8. 332 f.Kr.
   Aleksander den store erobrer Egypt
9. 31 f.Kr.
   Slaget ved Actium
10. 30 f.Kr.
    Kleopatra dør, Egypt blir romersk provins
11. 1799
    Rosettasteinen blir funnet
12. 1822
    Champollion forklarer hieroglyfene
13. 1922
    Tutankhamons grav blir funnet

Hva skjedde i Norge samtidig?

Da pyramidene i Giza ble bygd, levde folk i Norge i den yngre steinalderen. Jordbruket var på vei inn, men mange livnærte seg fortsatt av fangst og fiske, og det fantes verken byer eller skrift. Da Det nye riket var på sitt sterkeste, var bronsealderen i gang i Skandinavia, og mange av helleristningene stammer fra samme tidsrom.

Egypt påvirket også senere sivilisasjoner. Grekere i antikkens Hellas reiste til Egypt og beundret landets alder og kunnskap, og fortellingene om Egypt har siden fascinert leserne i hele Europa. Flere temaer fra oldtiden finnes i oversikten over verdenshistorie.