Jeanne d’Arc: bondejenta som ledet Frankrikes hær

Jeanne d'Arc (ca. 1412–1431) var en fransk bondejente som mente hun var sendt av Gud, og som i 1429 hjalp Frankrike med å bryte beleiringen av Orléans og få Karl VII kronet. Hun ble tatt til fange i 1430 og brent på bålet i Rouen 30. mai 1431, dømt for kjetteri. I 1456 ble dommen erklært ugyldig, og i 1920 ble hun helgen.

Hvem var Jeanne d’Arc?

Jeanne d’Arc (ca. 1412–1431), på engelsk kalt Joan of Arc og ofte omtalt som jomfruen fra Orléans, var en fransk bondejente som i 1429 fikk lede franske styrker i hundreårskrigen mot England. Hun sa at hun hørte stemmer fra Gud, og hun bidro til at Frankrike vendte en krig som lenge hadde gått engelskmennenes vei. Hun ble tatt til fange i mai 1430, omtrent ett år etter gjennombruddet i 1429, og året etter dømt for kjetteri og brent på bålet i Rouen, under 20 år gammel.

Hun ble født i landsbyen Domrémy i Nordøst-Frankrike, i en bondefamilie. Hun kunne verken lese eller skrive. Fra hun var rundt 13 år, mente hun å høre stemmene til erkeengelen Mikael og helgenene Katarina og Margareta. Etter hvert fikk stemmene et klart innhold: Hun skulle hjelpe tronarvingen Karl til å drive engelskmennene ut og bli kronet.

Hundreårskrigen: hva handlet den om?

Hundreårskrigen (1337–1453) var en rekke kriger mellom England og Frankrike. Den engelske kongen gjorde krav på den franske tronen, og de to kongehusene sloss om land i Frankrike. Krigen varte med avbrudd i over hundre år og falt delvis sammen med pestepidemiene som også rammet Norden, se svartedauden.

Rundt 1420 sto Frankrike svakt. England kontrollerte store deler av Nord-Frankrike sammen med det mektige hertugdømmet Burgund, som var alliert med engelskmennene. Tronarvingen Karl (senere Karl VII) var ikke kronet, og i oktober 1428 beleiret engelskmennene byen Orléans, nøkkelen til Sør-Frankrike.

Orléans og kroningen i Reims (1429)

I februar 1429 kom Jeanne til Chinon, der Karl holdt hoff. Etter å ha blitt prøvd av teologer fikk hun følge en hær som skulle unnsette Orléans. Hun bar banner og rustning og sa senere under rettssaken at hun aldri hadde drept noen. Engelskmennene oppga beleiringen av Orléans 8. mai 1429, bare dager etter at hun var kommet til byen. Sammen med seieren ved Patay i juni ga dette Frankrike et kraftig moralsk løft.

En av Jeannes nærmeste våpenbrødre, kapteinen Étienne de Vignolles, kjent som La Hire, lever videre på en uventet måte: I den franske kortstokken har hjerter knekt tradisjonelt navnet «La Hire».

Jeanne overtalte deretter Karl til å dra gjennom fiendtlig område til katedralbyen Reims, der franske konger tradisjonelt ble kronet. Han ble kronet 17. juli 1429, med Jeanne til stede. Kroningen ga Karl en legitimitet han ikke hadde hatt før. Et angrep på Paris i september samme år mislyktes, og Jeanne ble såret.

Fangenskap og rettssak

Den 23. mai 1430 ble Jeanne tatt til fange av burgundiske styrker under kamper ved Compiègne. Burgunderne overlot henne til engelskmennene mot en betaling på 10 000 livres tournois. Det er omstridt hvor mye Karl VII gjorde for å befri henne, men samtidige kilder omtaler diplomatiske forsøk på å få henne løslatt.

Engelskmennene ville ha henne dømt av kirken, fordi en kirkelig dom over at hun var kjetter, ville svekke Karls kroning. Rettsprosessen begynte 9. januar 1431 i Rouen, som var under engelsk kontroll; det første offentlige avhøret av Jeanne fant sted 21. februar. Den ble ledet av biskop Pierre Cauchon av Beauvais, som samarbeidet med engelskmennene. Anklagene gjaldt blant annet kjetteri, trolldom og at hun gikk i mannsklær.

Protokollene fra rettssaken er bevart og er den viktigste samtidige kilden til livet hennes. De viser en ung kvinne som svarte skarpt og presist på teologenes spørsmål. Samtidig ble protokollene skrevet av den ene parten, noe historikere tar hensyn til, slik det forklares i artikkelen om kildekritikk.

Henrettelsen 30. mai 1431

I slutten av mai 1431 skrev Jeanne, under trussel om å bli brent, under på en erklæring der hun trakk tilbake det hun hadde sagt om stemmene. Hun fikk livsvarig fengsel. Få dager senere tok hun på seg mannsklær igjen og sa at stemmene hadde talt til henne på nytt. Dermed ble hun dømt som tilbakefallen kjetter, noe som etter kirkens regler betydde døden.

Den 30. mai 1431 ble hun brent på bålet på markedsplassen i Rouen. Hun var rundt 19 år gammel. Asken ble kastet i Seinen. Prosessen minner på mange måter om de senere hekseprosessene i Norge, der tilståelser og anklager om pakt med djevelen også endte på bålet.

Oppreisning og helgen

Da Frankrike hadde tatt tilbake Rouen, ble saken tatt opp igjen. En ny prosess, godkjent av pave Calixtus 3., erklærte 7. juli 1456 den gamle dommen ugyldig. Hundreårskrigen var da over: Engelskmennene hadde mistet nesten alle besittelsene sine i Frankrike i 1453.

Lenge etter ble Jeanne d’Arc et nasjonalt symbol. På 1800-tallet ble hun en sentral skikkelse i fransk nasjonalisme, og ulike politiske leire har brukt henne helt fram til i dag. Den katolske kirken saligkåret henne i 1909, og pave Benedikt 15. erklærte henne som helgen 16. mai 1920. Hun er en av Frankrikes skytshelgener.

1. 1337
   Hundreårskrigen begynner
2. ca. 1412
   Jeanne blir født i Domrémy
3. 1428
   Engelskmennene beleirer Orléans
4. 1429
   Februar: Jeanne møter Karl i Chinon
5. 1429
   8. mai: Beleiringen av Orléans oppheves
6. 1429
   17. juli: Karl VII krones i Reims
7. 1430
   23. mai: Tatt til fange ved Compiègne
8. 1431
   21. februar: Første offentlige avhør i Rouen
9. 1431
   30. mai: Brent på bålet i Rouen
10. 1453
    Hundreårskrigen tar slutt
11. 1456
    7. juli: Dommen erklæres ugyldig
12. 1920
    16. mai: Kåret til helgen

Jeanne d’Arc hører hjemme i senmiddelalderen, samme tid som Norge var i Kalmarunionen. Flere skikkelser fra europeisk historie finnes under verdenshistorie.