Martin Luther og reformasjonen i Europa

Martin Luther (1483–1546) var den tyske teologen som utløste reformasjonen da han 31. oktober 1517 sendte ut 95 teser mot kirkens avlatshandel. Bruddet med paven delte den vestlige kirken, og i 1536–1537 ble Luthers lære innført i Danmark-Norge.

Hvem var Martin Luther?

Martin Luther (1483–1546) var en tysk munk og teologiprofessor som satte i gang reformasjonen i 1517. Kritikken hans av avlatshandelen og pavens makt splittet den vestlige kirken i en katolsk og en protestantisk del. Den lutherske kirken, som Norge fikk i 1537, bærer navnet hans.

Luther ble født 10. november 1483 i Eisleben, som i dag ligger i Sachsen-Anhalt. Han begynte å studere ved universitetet i Erfurt i 1501, men brøt med planene om å bli jurist og gikk i 1505 i augustinerklosteret i byen. Ifølge tradisjonen skjedde det etter at han hadde lovet å bli munk under et voldsomt tordenvær. I 1512 ble han doktor i teologi og professor ved det nye universitetet i Wittenberg.

Avlaten og de 95 tesene i 1517

På begynnelsen av 1500-tallet solgte kirken avlat: brev som lovet at straffen for synder kunne forkortes mot betaling, også for avdøde slektninger. Pengene gikk blant annet til byggingen av Peterskirken i Roma. For Luther var dette i strid med Bibelen, fordi tilgivelse etter hans syn ikke kunne kjøpes.

Den 31. oktober 1517 sendte han et brev til blant andre erkebiskopen av Mainz med 95 teser, korte påstander til faglig diskusjon, som kritiserte avlatshandelen. Tesene ble raskt trykket og spredt over hele Tyskland. Boktrykkerkunsten med løse metalltyper, som Gutenberg utviklet i Europa rundt 1450, gjorde det mulig å trykke og spre Luthers skrifter raskt til mange lesere.

Bannlyst: veien til Worms

Konflikten med Roma eskalerte raskt. Luther ble forhørt i Augsburg i 1518, og i juni 1520 kom en pavebulle som truet ham med bann, altså utstøtelse fra kirken. Luther brente bullen offentlig. Samme år skrev han flere stridsskrifter der han angrep pavens makt og avviste at alle kirkens sju sakramenter kunne regnes som sakramenter på bibelsk grunnlag. 3. januar 1521 ble han bannlyst.

I april 1521 ble han kalt inn til riksdagen i Worms, et møte mellom keiser Karl V og rikets fyrster. Luther nektet å tilbakekalle skriftene sine så lenge han ikke ble overbevist med Bibelen og fornuften. Keiseren erklærte ham fredløs, noe som betydde at hvem som helst kunne drepe ham uten straff.

Han overlevde fordi kurfyrst Fredrik den vise av Sachsen beskyttet ham. På vei hjem ble Luther «kidnappet» av fyrstens folk og gjemt på borgen Wartburg i ti måneder. Der oversatte han Det nye testamentet til tysk.

Tidslinje: Martin Luther og reformasjonen

1. 1483
   Luther fødes 10. november i Eisleben.
2. 1505
   Går i augustinerklosteret i Erfurt.
3. 1512
   Doktor og professor i teologi i Wittenberg.
4. 1517
   De 95 tesene mot avlatshandelen, 31. oktober.
5. 1520
   Pavebullen med trussel om bann; Luther brenner den.
6. 1521
   Bannlyst 3. januar; riksdagen i Worms i april.
7. 1522
   Det nye testamentet på tysk («Septembertestamentet»).
8. 1525
   Bondekrigen; Luther gifter seg med Katharina von Bora.
9. 1530
   Den augsburgske bekjennelse legges fram.
10. 1534
    Hele Lutherbibelen utgis.
11. 1536–1537
    Christian III innfører reformasjonen i Danmark og Norge.
12. 1546
    Luther dør 18. februar i Eisleben.

Hva lærte Luther?

Kjernen i Luthers lære var at mennesket blir frelst ved Guds nåde gjennom troen alene, ikke ved egne fortjenester eller avlat. Dåp og nattverd beholdt han som sakramenter som formidler Guds nåde. Læren hans blir ofte sammenfattet i tre prinsipper:

• Troen alene (sola fide): mennesket blir rettferdig for Gud ved tro.
• Nåden alene (sola gratia): frelsen er en gave fra Gud som ikke kan fortjenes.
• Skriften alene (sola scriptura): Bibelen er eneste autoritet i troen, over paven og kirkemøtene.

Av dette fulgte læren om det allmenne prestedømme: alle troende står direkte overfor Gud og trenger ikke prester som mellommenn. Luther beholdt bare to av de sju sakramentene, dåp og nattverd. Han mente prester kunne gifte seg, og i 1525 giftet han seg selv med den tidligere nonnen Katharina von Bora. Klostrene skulle legges ned, og fyrstene skulle overta ansvaret for kirken.

Bibelen på folkets språk

Det nye testamentet på tysk kom i september 1522. Det gamle testamentet ble oversatt fra hebraisk sammen med lærde medarbeidere i Wittenberg, og hele Lutherbibelen forelå i 1534. Ifølge Store norske leksikon ble oversettelsen grunnlaget for bibler på folkespråk i andre lutherske land, blant annet Christian IIIs danske bibel fra 1550, som også ble brukt i Norge. Lutherbibelen fikk stor betydning for utviklingen av tysk skriftspråk.

Reformasjonen sprer seg

Reformasjonen ble raskt et politisk spørsmål. Mange tyske fyrster sluttet seg til Luther, både av overbevisning og fordi de fikk kontroll over kirkens jord og rikdom. Da bøndene i Sør-Tyskland gjorde opprør i 1525 og viste til Luthers ideer om frihet, tok han kraftig avstand og oppfordret fyrstene til å slå opprøret ned. Han mente at friheten gjaldt troen, ikke forholdet til øvrigheten.

Parallelt vokste andre retninger fram. I Zürich og senere Genève utviklet Ulrich Zwingli og Jean Calvin den reformerte kristendommen, som ble viktig i Sveits, Nederland og Skottland. Navnet «protestanter» kommer fra en protest lutherske fyrster leverte på riksdagen i Speyer i 1529. Den katolske kirken svarte med en egen reformbevegelse, motreformasjonen, og konfliktene førte til en lang rekke religionskriger i Europa.

Luthers ettermæle har også mørke sider. I 1543 skrev han det sterkt jødefiendtlige skriftet Om jødene og deres løgner. Det ble brukt i nazistenes propaganda fire hundre år senere, og i 2016 tok Bispemøtet i Den norske kirke offentlig avstand fra Luthers jødefiendtlige skrifter. Les mer om hvordan jødehatet endte i holocaust.

Reformasjonen og Norge

Kirkeordinansen fra september 1537 la kirken under kongen. Den katolske troen holdt seg likevel lenge blant folk flest, og overgangen tok flere generasjoner. Reformasjonen markerer slutten på middelalderen i Norge og begynnelsen på dansketiden. Statskirken som ble bygd opp da, varte i nesten 500 år: først i 2017 ble Den norske kirke et eget rettssubjekt skilt fra staten.

Luthers opprør henger tett sammen med de store endringene i Europa på 1500-tallet, fra renessansen og boktrykkerkunsten til de nye fyrstestatene. Flere sider om perioden finnes i oversikten over verdenshistorien.