Holocaust var Nazi-Tysklands systematiske folkemord på Europas jøder, og rundt seks millioner jøder ble drept – om lag 60 prosent av jødene i Europa. Forfølgelsen begynte med diskriminerende lover i 1933 og endte i massedrap i gettoer, massegraver og tilintetgjøringsleirer i 1941–1945. Fra Norge ble 772–773 jøder deportert; 37 overlevde.
Hva var holocaust?
Holocaust var Nazi-Tysklands systematiske folkemord på Europas jøder under andre verdenskrig. Rundt seks millioner jøder ble drept, om lag 60 prosent av de knapt ti millioner jødene som bodde i Europa i 1939. Ifølge Store norske leksikon var rundt halvparten av ofrene polske jøder. Jødene selv bruker ofte det hebraiske ordet shoah, som betyr katastrofe.
Folkemord omfatter bestemte handlinger begått med hensikt å ødelegge, helt eller delvis, en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe. Det som skiller holocaust fra annen krigsvold, er at drapene ikke var et resultat av kamphandlinger. Menn, kvinner, barn og gamle ble drept fordi nazistene definerte dem som jøder, uansett hvor de bodde, hva de mente eller om de i det hele tatt praktiserte jødedommen.
Fra diskriminering til folkemord
Jødehat var gammelt i Europa, men nazismen gjorde det til en raselære: jøder ble framstilt som en biologisk fiende av det tyske folket. Etter at Adolf Hitler kom til makten i januar 1933, ble forfølgelsen gjennomført steg for steg, med lover, propaganda og vold.
1933–1939: utestengt fra samfunnet
1. april 1933 organiserte regimet en landsomfattende boikott av jødiske forretninger. Jøder ble kastet ut av offentlige stillinger, universiteter og kulturliv. Nürnberglovene i september 1935 fratok tyske jøder fulle borgerrettigheter og forbød nye ekteskap og seksuelle forhold mellom jøder og personer av det nazistene kalte «tysk eller beslektet blod».
Natt til 10. november 1938, under det som kalles Krystallnatten, angrep nazistiske grupper synagoger, jødiske hjem og forretninger over hele Tyskland og Østerrike. Hundrevis av synagoger ble satt i brann, og rundt 30 000 jødiske menn ble arrestert og sendt til konsentrasjonsleirer. Hundrevis av jøder døde under pogromen og i ettervirkningene, blant annet av vold, skader og selvmord. Etterpå ble jødene tvunget ut av næringslivet og fratatt eiendelene sine.
Myte: Krystallnatten var et spontant utbrudd av folkelig sinne.
Fakta: Opptøyene ble satt i gang og styrt av nazistenes ledelse, med partiets organisasjoner som utøvere. Politiet fikk ordre om ikke å gripe inn, og brannvesenet skulle bare hindre at brannene spredte seg til hus som ikke var jødiske.
1939–1941: gettoer og massakrer
Etter angrepet på Polen i september 1939 kom millioner av jøder under tysk kontroll. De ble sperret inne i gettoer, avstengte bydeler i byer som Warszawa og Łódź, der sult og sykdom tok titusener av liv.
Da Tyskland angrep Sovjetunionen i juni 1941, fulgte mobile drapsenheter, Einsatzgruppen, etter hæren. Med hjelp fra politibataljoner og lokale kollaboratører skjøt de jøder i massegraver. Ved Babij Jar utenfor Kyiv ble mer enn 33 000 jøder drept på to dager i september 1941. Store norske leksikon anslår at drapsenhetene drepte over én million jøder i øst.
Wannsee og «den endelige løsningen»
«Den endelige løsningen på jødespørsmålet», på tysk Endlösung, var nazistenes kodeord for planen om å drepe alle Europas jøder. I desember 1941 begynte gassingen med eksosgass i lastebiler i Chełmno i det okkuperte Polen.
20. januar 1942 møttes 15 representanter for den tyske statsforvaltningen, SS og nazipartiet i en villa ved innsjøen Wannsee i den sørvestlige utkanten av Berlin. Wannsee-konferansen fattet ikke beslutningen om folkemordet; drapene var allerede i gang. Møtet skulle samordne hvordan jødene i hele Europa skulle deporteres og drepes, og sikre at alle deler av statsapparatet deltok.
Tilintetgjøringsleirene
Nazistene skilte mellom konsentrasjonsleirer, der fanger ble holdt og brukt til tvangsarbeid under brutale forhold, og tilintetgjøringsleirer, der formålet var å drepe. United States Holocaust Memorial Museum regner fem leirer i det okkuperte Polen som tilintetgjøringsleirer. Majdanek klassifiseres vanligvis som konsentrasjonsleir, men også der ble titusener drept, blant annet i gasskamre. Tallene for jødiske ofre i tabellen er hentet fra United States Holocaust Memorial Museum. Auschwitz-tallene gjelder hele leirkomplekset, og totaltallet inkluderer også ikke-jødiske ofre.
| Leir | I drift som drapsleir | Anslag drepte |
|---|---|---|
| Chełmno | 1941–1943, 1944–1945 | minst 152 000 |
| Bełżec | 1942 | ca. 435 000 |
| Sobibór | 1942–1943 | minst 167 000 |
| Treblinka | 1942–1943 | ca. 925 000 |
| Auschwitz-Birkenau | 1942–1944 | ca. 1 million jøder, ca. 1,1 millioner totalt |
Bełżec, Sobibór og Treblinka var en del av Aksjon Reinhardt, som fra mars 1942 hadde som mål å drepe jødene i Det generelle guvernementet, den delen av Polen som ble styrt direkte av tyske myndigheter. De fleste som kom dit, ble drept samme dag. Auschwitz var både konsentrasjonsleir, arbeidsleir og drapsleir, og ble den største av dem alle.
Omtrent halvparten av de jødiske ofrene ble drept utenfor tilintetgjøringsleirene, blant annet ved massakrer, i gettoer og andre leirer, under tvangsmarsjer eller gjennom sult, sykdom og brutal behandling.
Tidslinje: holocaust
- 1933Hitler blir rikskansler; boikott av jødiske forretninger 1. april.
- 1935Nürnberglovene fratar tyske jøder statsborgerskapet.
- 1938Krystallnatten 9.–10. november.
- 1939Tyskland angriper Polen; de første gettoene opprettes.
- 1941Massakrer i Sovjetunionen etter angrepet 22. juni; gassing i Chełmno fra desember.
- 1942Wannsee-konferansen 20. januar; Aksjon Reinhardt; deportasjonene fra Vest-Europa, også Norge.
- 1943Opprøret i Warszawa-gettoen i april–mai.
- 1944Over 400 000 ungarske jøder deporteres, de fleste til Auschwitz.
- 1945Sovjetiske soldater når Auschwitz 27. januar; krigen i Europa slutter 8. mai.
Hvor mange døde i holocaust?
De fleste historikere og museer anslår at rundt seks millioner jøder ble drept. Ingen tysk oversikt dekker alle drapene, så tallet er satt sammen fra deportasjonslister, folketellinger før og etter krigen og nazistenes egne rapporter. Historiske beregninger har gitt anslag på om lag 5–6 millioner, mens rundt seks millioner er det vanligste samlede anslaget.
Nazistenes forfølgelse rammet også andre grupper. Begrepet holocaust brukes oftest om folkemordet på jødene, men ofrene nedenfor hører med til historien.
| Gruppe | Anslag drepte (USHMM) |
|---|---|
| Jøder | ca. 6 millioner |
| Sovjetiske krigsfanger | ca. 3,3 millioner |
| Ikke-jødiske polske sivile | ca. 1,8 millioner |
| Serbiske sivile | over 310 000 |
| Mennesker med funksjonsnedsettelser | 250 000–300 000 |
| Rom og sinti | minst 250 000, kanskje opptil 500 000 |
| Jehovas vitner | ca. 1 700 |
| Homofile menn | hundrevis, kanskje tusenvis |
Av de jødene som overlevde, gjorde de fleste det fordi de bodde utenfor tysk kontroll, hadde flyktet eller levde i skjul. Etter krigen bodde rundt 250 000 jødiske overlevende i flyktningleirer i Tyskland, Østerrike og Italia, mange av dem uten noe hjem å vende tilbake til.
Holocaust og Norge
Da Tyskland okkuperte Norge i 1940, bodde det rundt 2 100 jøder i landet. Fra januar 1942 måtte de få en «J» stemplet i legitimasjonspapirene, og 26. oktober 1942 ble jødiske menn arrestert av norsk politi. 26. november 1942 ble 529 jøder ført om bord i skipet Donau i Oslo og sendt til Auschwitz. Ifølge Store norske leksikon ble 772–773 jøder deportert fra Norge under krigen; bare 37–38 overlevde. Rundt 1 200 klarte å flykte til Sverige. Les mer om jødeforfølgelsen i Norge og Donau-deportasjonen.
Registreringen og arrestasjonene ble gjennomført av norsk politi og statspolitiet, under regimet til Vidkun Quisling og på ordre fra den tyske okkupasjonsmakten. Først 27. januar 2012 ba statsminister Jens Stoltenberg på vegne av staten om unnskyldning for norske myndigheters rolle.
Etter krigen: rettsoppgjør og minne
Da de allierte rykket inn i leirene i 1944 og 1945, fant de massegraver, utsultede fanger og spor etter gasskamre som nazistene hadde forsøkt å skjule. I Nürnbergprosessen 1945–1946 ble ledende nazister dømt for blant annet forbrytelser mot menneskeheten. Erfaringene førte til at FN i 1948 vedtok folkemordkonvensjonen, som gjorde folkemord til en forbrytelse etter folkeretten.
27. januar, dagen sovjetiske soldater nådde Auschwitz i 1945, er Den internasjonale minnedagen for holocaust. I Norge markeres den med minnemarkeringer over hele landet, blant annet ved minnesmerket på Akershuskaia i Oslo der Donau la fra kai. Flere sider om krigen finnes i oversikten over andre verdenskrig.
Vanlige spørsmål
Hvor mange jøder døde under andre verdenskrig?
Rundt seks millioner jøder ble drept i holocaust. Anslagene ligger mellom om lag 5,5 og 6 millioner, og omtrent halvparten av ofrene var polske jøder.
Hva skjedde på Wannsee-konferansen?
20. januar 1942 samordnet tyske embetsmenn, SS og nazipartiet deportasjonen og drapet på Europas jøder. Massedrapene var allerede i gang, men møtet organiserte gjennomføringen i hele Europa.
Hva er forskjellen på konsentrasjonsleir og utryddelsesleir?
I konsentrasjonsleirene ble fanger holdt fanget og brukt til tvangsarbeid, og mange døde. Utryddelsesleirene var bygd for å drepe, og de fleste som kom dit, ble gasset samme dag.
Hvor mange norske jøder døde i holocaust?
772–773 jøder ble deportert fra Norge, de fleste til Auschwitz. Bare 37 av dem overlevde.
Kilder
- Store norske leksikon: Holocaust
- Store norske leksikon: Holocaust i Norge
- USHMM: Documenting Numbers of Victims of the Holocaust and Nazi Persecution
- USHMM: Displaced Persons (søkeresultat, 250 000 jødiske DP-er)
Faktaene er sist kontrollert 2. oktober 2026.