Grini, Falstad og fangeleirene i Norge under krigen

Grini var den største av det tyske sikkerhetspolitiets fangeleirer i Norge under andre verdenskrig, med nærmere 20 000 fanger gjennom årene 1941–1945. Falstad, Ulven og Espeland, Sydspissen og Tromsdalen inngikk også i politiets leirsystem, mens Berg var underlagt det nazifiserte norske politidepartementet. Leirene ble brukt til å fengsle motstandere, holde gisler og samle fanger før videre transport; Berg og Falstad fikk også viktige roller i jødeforfølgelsen.

Hvorfor ble fangeleirene opprettet?

Under okkupasjonen av Norge brukte tyske myndigheter arrestasjoner for å svekke motstanden og kontrollere befolkningen. Fengslene hadde ikke plass til alle som ble pågrepet. Egne leirer gjorde det mulig å holde større grupper fanget og organisere videre fangetransporter.

Det tyske sikkerhetspolitiet, forkortet Sipo, og sikkerhetstjenesten SD hadde fire regionale hovedleirer: Grini på Østlandet, Ulven og senere Espeland på Vestlandet, Falstad i Trøndelag og Sydspissen og senere Tromsdalen i nord. Dette var politifangeleirer, først og fremst beregnet på mennesker okkupasjonsmakten oppfattet som politiske motstandere.

Disse leirene var bare én del av fangenskapet under andre verdenskrig. Krigsfanger og utenlandske tvangsarbeidere ble også holdt i en rekke andre leirer. Leirtype, nasjonalitet og arrestasjonsgrunn kunne få stor betydning for behandlingen og muligheten til å overleve.

Oversikt: Grini, Falstad, Berg og de regionale leirene

Totalt antall fanger gjennom flere år må ikke forveksles med antallet som satt i en leir samtidig. Fangene kunne dessuten bli flyttet mellom flere leirer, slik at tallene ikke kan legges sammen til et antall enkeltpersoner.

Grini fangeleir: fra kvinnefengsel til politifangeleir

Grini fangeleir ble opprettet 14. juni 1941 i et nesten ferdig kvinnefengsel på Ila i Bærum. Bygningen hadde allerede vært brukt til å internere norske krigsfanger våren 1940. Ved opprettelsen kom 115 fanger fra den provisoriske leiren på Åneby i Nittedal.

Grini vokste etter hvert langt utover fengselsbygningen. Det ble reist omkring 30 brakker, og på det meste satt 5 400 fanger der samtidig. Gjennom krigsårene var nærmere 20 000 personer innom leiren, omkring 2 000 av dem kvinner.

Hvem satt på Grini?

De fleste var norske politiske fanger. Mange hadde deltatt i motstandsarbeid og hjemmefronten, mens andre var arrestert som gisler eller tilhørte grupper nazistene forfulgte. Også utenlandske fanger og personer arrestert for vanlige straffbare handlinger satt der.

Blant de kjente fangene var Einar Gerhardsen, Odd Nansen, Francis Bull, Johan Borgen og Ingrid Bjerkås. De delte fangenskapet med tusenvis av mindre kjente kvinner og menn.

Arbeid, sult og frykt for deportasjon

Fangene måtte arbeide med blant annet bygging, vedlikehold, jordbruk og anleggsarbeid. Hverdagen var preget av matmangel, straff og frykt for mishandling eller deportasjon, det vil si tvungen transport ut av landet. Samtidig skapte fangene samhold gjennom foredrag, håndverk og skjult kommunikasjon.

Grini var for mange et mellomstopp. Fangene kunne bli sendt videre til andre norske leirer eller til fengsler og konsentrasjonsleirer på kontinentet. Rundt 800 Grini-fanger døde i fangenskap, de fleste etter deportasjon.

Falstad og henrettelsene i Falstadskogen

Falstad ble opprettet høsten 1941 i bygninger som hadde tilhørt Falstad skolehjem på Ekne. Mer enn 4 200 personer satt fengslet der under krigen; det nøyaktige antallet er ukjent. Fangene omfattet norske motstandsfolk, jødiske fanger og mennesker fra blant annet Sovjetunionen og Jugoslavia.

Våren 1942 til høsten 1943 var den mest brutale perioden. Fangene ble utsatt for vilkårlig vold og hardt, ofte meningsløst tvangsarbeid. Behandlingen var ikke lik for alle fangegrupper.

I Falstadskogen ble mellom 200 og 300 mennesker henrettet, etter anslaget i Store norske leksikon. Flertallet var sovjetiske og jugoslaviske fanger; 43 av de henrettede var nordmenn. Antallet er usikkert fordi ikke alle graver er funnet, og fordi levninger ble gravd opp og senket i Trondheimsfjorden før frigjøringen.

Falstad inngikk også i jødeforfølgelsen i Norge. Jødiske menn ble fengslet og utsatt for vold, tvangsarbeid og drap. Mange ble senere deportert til Auschwitz.

Berg interneringsleir: norsk administrasjon

Berg ved Tønsberg skilte seg fra sikkerhetspolitiets regionale leirer ved å være underlagt det nazifiserte norske politidepartementet. De første fangene var jødiske menn som kom etter arrestasjonene 26. oktober 1942. De møtte uferdige brakker og svært mangelfulle sanitær- og boforhold.

26. november ble en gruppe av de jødiske fangene fraktet med tog til Oslo og deportert med «Donau». Andre jødiske menn ble holdt på Berg til krigens slutt, blant annet fordi de var gift med ikke-jødiske kvinner.

Fra vinteren 1943 ble også motstandsfolk fengslet der. Vel 1 200 fanger satt på Berg under krigen.

Ulven, Espeland og leirene ved Tromsø

Ulven ved Os ble brukt som fangeleir fra 1940. Da okkupasjonsmakten ønsket området til militære formål, begynte byggingen av Espeland i 1942. Espeland tok imot fanger fra januar 1943, og overføringen fra Ulven skjedde gradvis gjennom året.

Espeland ble både soningssted og gjennomgangsleir. Fangene kunne bli sendt videre til Grini eller deportert. Trang innkvartering, isolasjon og mishandling var deler av fangetilværelsen.

I Nord-Norge ble Sydspissen på Tromsøya tatt i bruk i juni 1941. Leiren ble for liten, og fangene måtte bidra til å bygge erstatningsleiren på Krøkebærsletta. De ble overført til Tromsdalen i november 1942; Sydspissen ble deretter brukt for sovjetiske krigsfanger.

Tidslinje for leirsystemet

1. 1940
   Ulven tas i bruk som fangeleir.
2. 14. juni 1941
   Grini politifangeleir opprettes.
3. Juni 1941
   Sydspissen tas i bruk.
4. Høsten 1941
   Falstad etableres.
5. 26. oktober 1942
   De første jødiske fangene ankommer Berg.
6. November 1942
   Politifangene flyttes fra Sydspissen til Tromsdalen.
7. 26. november 1942
   Jødiske fanger fra Berg deporteres med «Donau».
8. Januar 1943
   Espeland begynner å ta imot fanger.
9. Mai 1945
   Det tyske leirregimet opphører ved frigjøringen.

Hva er Grini og de andre leirstedene i dag?

Etter frigjøringen i mai 1945 ble flere leirer brukt til å holde personer mistenkt eller dømt for samarbeid med okkupasjonsmakten. Grini fikk navnet Ilebu, mens Falstad ble Innherad fangeleir. Dette var en del av landssvikoppgjøret.

• Grini: Ila fengsel og forvaringsanstalt holder til i den tidligere hovedbygningen. Grinimuseet formidler fangenes historie gjennom utstillinger, fotografier og gjenstander. Museet omfatter en autentisk fangebrakke.
• Falstad: Falstadsenteret holder til i den tidligere hovedbygningen. Falstadskogen er et minnested med markerte gravsteder.
• Berg: Et minnesmerke ved inngangen til Berg fengsel og informasjonstavler langs Bergstien forteller om leiren og de jødiske fangene.
• Ulven og Espeland: Historien til de to leirene formidles ved det bevarte leiranlegget på Espeland, der det finnes en merket informasjonsrute.
• Sydspissen og Tromsdalen: På Sydspissen finnes leirrester og en informasjonstavle. Ved Tromstun skole på Krøkebærsletta står et minnesmerke over Tromsdalen fangeleir.

Slik finner du en fangeprotokoll fra Grini

Det digitale fangearkivet Fanger.no gir mulighet til å lete etter personer og fangesteder. For Grini finnes også skannede fangeprotokoller og kartotekkort i Digitalarkivet. Nasjonalarkivets oversikt over nordmenn i fangenskap samler lenker til dette materialet og til registre fra flere andre leirer.

En registrering kan vise fangenummer, innsettelsesdato og overføring til et annet fangested. For å følge hele fangenskapet kan det derfor være nødvendig å undersøke dokumenter fra flere leirer.