Krigsseilerne og Nortraship: innsatsen, tapene og oppgjøret

Krigsseilerne var sjøfolk som holdt handelsflåten i gang under andre verdenskrig, ofte med stor fare for livet. Gjennom Nortraship fraktet norske skip drivstoff, mat og krigsmateriell til de allierte; rundt 3 700 norske sjøfolk i handelsflåten mistet livet. Mange overlevende måtte etter krigen kjempe for økonomisk oppgjør, krigspensjon og anerkjennelse.

Hva var en krigsseiler?

En krigsseiler var en sjømann som seilte under krig. I norsk sammenheng forbindes ordet særlig med handelsflåtens mannskaper under andre verdenskrig, men det brukes også om sjøfolk fra første verdenskrig. Handelsflåten besto av sivile skip som fraktet varer og passasjerer, ikke Marinens krigsskip.

Under andre verdenskrig seilte krigsseilerne både i uteflåten, som hovedsakelig var i alliert tjeneste, og i hjemmeflåten i tyskkontrollerte farvann. Norske sjøfolk tjenestegjorde også på utenlandske skip. Krigsseilerregisterets brede definisjon omfatter dessuten norske sjøfolk i norsk og alliert marine og utenlandske sjøfolk på norske handelsskip.

Dermed er ikke «krigsseiler» og «Nortraship-sjømann» helt det samme. Hvilke grupper som regnes med, har betydning når antall sjøfolk og omkomne skal sammenlignes.

Hvorfor ble Nortraship opprettet?

Da Tyskland angrep Norge 9. april 1940, befant store deler av handelsflåten seg utenfor tyskkontrollerte områder. Skipene var en ressurs som både norske myndigheter og de allierte måtte sikre kontroll over. Hvis flåten fortsatte i alliert tjeneste, kunne den bidra til krigen selv om Norge ble okkupert.

I april 1940 ble Nortraship opprettet i London. Navnet var en forkortelse for The Norwegian Shipping and Trade Mission. Gjennom midlertidige bestemmelser 22. april og 18. mai 1940 rekvirerte regjeringen skipene: Staten overtok bruken og driften uten at rederne dermed mistet eierskapet permanent.

Rundt 1 000 skip kom under Nortraships kontroll. Organisasjonen fikk hovedkontorer i London og New York og håndterte blant annet fraktavtaler, forsikring, vedlikehold og mannskapssaker. Flåten ga også den norske eksilregjeringen, regjeringen som arbeidet fra utlandet, viktige inntekter.

Forsyningene som holdt krigen i gang

Storbritannia og de andre allierte trengte stadig tilførsel av drivstoff, mat og krigsmateriell. Norske skip fraktet disse varene over Atlanterhavet og i andre havområder. Nasjonalarkivet anslår at om lag 40 prosent av oljen til Storbritannia ble fraktet på norske skip.

De viktigste forsyningslinjene gikk etter hvert i konvoi: grupper av handelsskip som seilte sammen, med militær beskyttelse. Samlingen gjorde det lettere å beskytte transportene, men fjernet ikke faren for angrep. Ubåter, fly og miner kunne ramme både skip og mannskap.

Innsatsen til krigsseilerne i handelsflåten regnes som Norges viktigste bidrag til den allierte seieren. Mens hjemmefronten drev motstand i det okkuperte Norge, bidro sjøfolkene til at de allierte kunne fortsette krigføringen utenfor landet.

En arbeidsplass med vedvarende livsfare

Belastningen var ikke begrenset til selve angrepene. Sjøfolkene levde med usikkerheten om neste overfart, samtidig som forbindelsen med familie og venner hjemme var brutt eller sterkt begrenset. Et forlis kunne etterfølges av ny tjeneste på et annet skip.

Omtrent en tredjedel av de norske sjøfolkene opplevde et krigsforlis, ifølge Krigsseilerregisterets bakgrunnsartikkel. Noen opplevde flere. Å overleve en senking innebar derfor ikke nødvendigvis at krigstjenesten var over.

Hvor mange krigsseilere døde?

Rundt 3 700 norske sjøfolk i handelsflåten mistet livet under andre verdenskrig. I tillegg omkom nesten 1 000 utenlandske sjøfolk i den norske handelsflåten. Disse tallene brukes i utenriksministerens tale ved krigsseilermonumentet 8. mai 2023.

For Nortraships skip oppgir Store norske leksikon rundt 3 000 omkomne sjøfolk og rundt 500 tapte skip. Dette er ikke samme avgrensning som handelsflåten samlet. Tallene bør derfor ikke presenteres som ett usikkerhetsspenn på 3 000–3 700 uten å forklare hvilke grupper de gjelder.

Marinens tap må holdes atskilt fra handelsflåtens når tallene sammenlignes. Det samme gjelder passasjerer som omkom i skipsforlis: De var ikke del av mannskapet.

Etter krigen: striden om Nortraships hemmelige fond

Frigjøringen i 1945 avsluttet ikke krigsseilernes problemer. Ett av de mest omstridte spørsmålene gjaldt penger fra krigsårene. Hyre betyr lønnen en sjømann får for arbeidet om bord.

Nortraships hemmelige fond oppsto gjennom en avtale om britiske innbetalinger til et fond for norske sjøfolk, i forbindelse med at de norske krigsrisikotilleggene ble redusert til britisk nivå. Innbetalingene ble beregnet etter skipenes tonnasje, ikke etter den enkelte sjømanns tapte hyre. Pengene skulle komme sjøfolkene eller deres etterlatte til gode, men det ble strid om hvordan de skulle fordeles.

Sjøfolk krevde individuell utbetaling. Staten ønsket en støtteordning for dem som trengte hjelp. I 1954 frifant Høyesterett staten for kravet om at fondsmidlene skulle fordeles blant krigsseilerne.

I 1972 vedtok Stortinget likevel å bevilge 155 millioner kroner til krigsseilere eller etterlatte. Utbetalingen var ex gratia, en godtgjørelse uten at staten erkjente rettslig betalingsplikt. Satsen var 180 kroner per godkjent fartsmåned i perioden 1. juli 1940–30. juni 1945 for norske sjøfolk i Nortraships tjeneste eller tilsvarende tariffordninger utenfor sperresonen.

Senskader, pensjon og senere anerkjennelse

En annen kamp gjaldt helsen. Langvarige påkjenninger kunne gi problemer som først ble tydelige etter krigen. Kravet om å dokumentere sammenhengen mellom sykdom og krigstjeneste gjorde det vanskelig for mange å få krigspensjon.

Tilleggsloven av 1968 lettet beviskravene for blant andre uteseilende sjøfolk som hadde vært utsatt for særlig harde påkjenninger. Hjemmeflåtens sjøtjeneste falt utenfor denne ordningen. Utviklingen viser at hjelp og anerkjennelse kom ulikt og gradvis gjennom etterkrigstiden.

I 2013 ba daværende forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen offisielt om unnskyldning for behandlingen krigsseilerne hadde fått etter krigen. I samme tiår bidro Jon Michelets romanserie En sjøens helt til større offentlig oppmerksomhet om krigsseilernes historie og etterkrigsoppgjør.

Tidslinje: fra krigstjeneste til oppreisning

1. 1939
   Norske handelsskip seiler i krigens risikosoner mens Norge er nøytralt.
2. 1940
   Nortraship opprettes; uteflåten settes i alliert tjeneste.
3. 1945
   Skipene tilbakeføres til rederne fra 1. oktober.
4. 1948
   Stortinget oppretter Nortraships sjømannsfond.
5. 1954
   Høyesterett frifinner staten i striden om fondsmidlene.
6. 1968
   Tilleggsloven letter tilgangen til krigspensjon for uteseilende sjøfolk.
7. 1972
   Stortinget vedtar en godtgjørelse på 155 millioner kroner.
8. 2013
   Forsvarsministeren ber offisielt om unnskyldning.

Finn opplysninger om en krigsseiler

I Krigsseilerregisteret kan du søke etter personer og skip og undersøke registrerte opplysninger om tjeneste og forlis. Registeret omfatter flere grupper enn norske sjøfolk i Nortraship, så antall registrerte personer er ikke det samme som antall norske uteseilere.

Nasjonalarkivet har også dokumentasjon om krigsseilerne. Hvis opplysningene ikke finnes i registeret, kan arkiver etter sjøfartsmyndighetene og Nortraship være neste steg.