Max Manus: sabotøren, Oslogjengen og historien bak filmen

Max Manus (1914–1996) var en norsk motstandsmann som utførte sabotasje mot den tyske okkupasjonsmakten som medlem av Kompani Linge og Oslogjengen. Han er særlig kjent for aksjonen mot «Donau» i januar 1945, gjennomført sammen med Roy Nielsen. Filmen «Max Manus» fra 2008 bygger på livet hans, men er et historisk drama, ikke en dokumentar.

Fra omreisende ungdom til frivillig i Finland

Max Manus het egentlig Maximo Guillermo Manus. Han ble født i Bergen, tilbrakte sine første år i København og vokste senere opp i Oslo. Før krigen hadde han vært på Cuba, arbeidet i Sør-Amerika og seilt som sjømann.

Etter Sovjetunionens angrep på Finland i november 1939 meldte han seg som frivillig på finsk side i vinterkrigen. Han tjenestegjorde ved Salla-fronten. Store norske leksikon oppgir at han rakk noen dagers krigsdeltakelse, men filmens fremstilling av nærkamp i Finland er omstridt.

Da Tyskland angrep Norge 9. april 1940, var Manus på vei hjem. Han deltok deretter i kampene ved Kongsvinger. Etter nederlaget fortsatte motstanden gjennom hemmelig arbeid i det okkuperte landet.

Arrestasjonen og flukten fra Ullevål

Høsten 1940 var Manus med på å utgi «Vi vil oss et land», en illegal avis: en avis som ble laget og spredt uten okkupasjonsmyndighetenes tillatelse. Han deltok også i forberedelser til militær motstand.

Da politiet forsøkte å arrestere ham i leiligheten i Vidars gate i Oslo i februar 1941, kastet han seg ut gjennom et vindu. Fallet førte til hjernerystelse og bruddskader. På Ullevål sykehus ble han bevoktet, men ansatte og motstandskamerater hjalp ham å rømme.

Flukten skjedde 14. mars 1941, ifølge politivaktens rapport. Deretter kom han seg til Sverige og videre gjennom en lang reise via Russland, Afrika og Canada. Den 10. desember 1941 ankom han Storbritannia.

Kompani Linge og samarbeidet med Gregers Gram

I Storbritannia ble Manus tatt opp i Kompani Linge, den norske avdelingen under den britiske organisasjonen Special Operations Executive, forkortet SOE. Organisasjonen trente og sendte ut personell for sabotasje og annet hemmelig arbeid i okkuperte land.

Gregers Gram ble en nær venn og samarbeidspartner. I mars 1943 ble de sluppet i fallskjerm over Østmarka for å gjennomføre operasjon Mardonius. Målet var å ramme tyskkontrollert skipsfart i Oslo havn.

Om kvelden 27. april festet sabotørene magnetiske sprengladninger til skipsskrog. Slike ladninger ble kalt «limpets». «Ortelsburg» sank dagen etter, mens «Tugela» og en oljelekter fikk betydelige skader; andre deler av planen mislyktes.

Manus og Gram arbeidet også med operasjon Derby, som skulle svekke tyske soldaters kampmoral gjennom flygeblader og annet propagandamateriale. Gram ble drept i en skuddveksling med tysk politi på Plasskafeen i Oslo 13. november 1944, etter å ha blitt lokket i en felle.

Hva var Oslogjengen?

Oslogjengen omfattet elleve medlemmer fra Kompani Linge og opererte fra våren 1944 til frigjøringen i 1945. Gruppen ble ledet av Gunnar Sønsteby, kjent som «Nr. 24», og stod til disposisjon for sentralledelsen i Milorg, den militære hjemmefrontorganisasjonen.

Den 18. mai 1944 deltok Manus i sprengningen av arbeidskontoret i Akersgata 55. Registrene der kunne brukes til å innkalle unge menn til Arbeidstjenesten. Hjemmefrontledelsen fryktet at innkallingen kunne bli et første skritt mot tvungen tjeneste for den tyske krigsmakten.

Senere ble tyske forsyninger og industri viktigere mål. Manus deltok i aksjonen mot busshallen på Korsvoll i august 1944, der omkring 150 flymotorer og reservedeler ble ødelagt. I oktober rammet sabotørene oljelageret på Sørenga.

Oslogjengens medlemmer stod samlet bak nærmere 50 spesialoperasjoner. Gruppen utførte også likvidasjoner, altså planlagte drap på personer som ble regnet som farlige for motstandsarbeidet. Dette var gruppens virksomhet samlet, ikke en liste over aksjoner Manus personlig deltok i.

Donau-aksjonen 16. januar 1945

«Donau» var et tysk lasteskip som ble brukt til transport av tropper, materiell og fanger. Den 26. november 1942 hadde skipet fraktet jøder fra Oslo til Tyskland under deportasjonen av jødene fra Norge. Denne deportasjonen og sabotasjeaksjonen var to forskjellige hendelser, med over to års mellomrom.

Ved hjelp av kontakter i havnen fikk Manus og Roy Nielsen tilgang til området under kaia. En vareheis gjorde det mulig å få utstyr ned uten å passere det vanlige vaktholdet. Natt til 16. januar 1945 festet de ti tidsinnstilte magnetladninger under skipets vannlinje.

Ladningene eksploderte utenfor Drøbak. Besetningen satte skipet på grunn, og en stor del av skroget ble liggende under vann. «Donau» var dermed satt ut av tjeneste for resten av krigen.

Etter krigen: familie, arbeid og belastninger

Etter frigjøringen i mai 1945 fikk Manus oppgaver som livvakt. Han satt bevæpnet i kronprins Olavs bil ved hjemkomsten 13. mai og deltok i vaktholdet da kong Haakon kom hjem 7. juni.

Manus etablerte kontormaskinfirmaet Clausen og Manus sammen med Sophus Clausen. I 1947 giftet han seg med Ida «Tikken» Lindebrække, som hadde arbeidet ved SOEs kontor i Stockholm. Han utga også krigsbøkene «Det vil helst gå godt» i 1945 og «Det blir alvor» i 1946.

Freden fjernet ikke belastningene etter krigen. Datteren Mette Manus har fortalt om søvnproblemer, krigsdrømmer og alkoholproblemer, særlig etter at han trakk seg tilbake fra arbeidslivet. Dette er familiens beskrivelse av plagene hans, ikke grunnlag for å stille en diagnose i ettertid.

Max Manus døde 20. september 1996, 81 år gammel. Han er gravlagt på Asker kirkegård sammen med Tikken.

Filmen «Max Manus»: hva stemmer, og hva er endret?

«Max Manus» hadde norsk kinopremiere 19. desember 2008. Joachim Rønning og Espen Sandberg regisserte, og Aksel Hennie spilte hovedrollen. Thomas Nordseth-Tillers manus bygget på Manus’ to krigsbøker.

Arrestasjonen, sykehusflukten, samarbeidet med Gram og aksjonen mot «Donau» har historisk grunnlag. Filmen endrer likevel enkelte hendelsesforløp og lar noen personer overta andre deltakeres roller.

En selvbiografi forteller hvordan forfatteren husket og formidlet sine opplevelser. En spillefilm bearbeider historien ytterligere. For skolearbeid er skillet mellom egenberetning, samtidige dokumenter og dramatisering et konkret eksempel på kildekritikk i historie.

Tidslinje: Max Manus’ liv

1. 1914
   Født i Bergen 9. desember.
2. 1939–1940
   Frivillig på finsk side i vinterkrigen.
3. 1940
   Deltar i kampene ved Kongsvinger og begynner motstandsarbeid.
4. 1941
   Rømmer fra Ullevål 14. mars; kommer til Storbritannia 10. desember.
5. 1943
   Gjennomfører Mardonius sammen med Gram og medhjelpere.
6. 1944
   Blir del av Oslogjengen; Gram blir drept 13. november.
7. 1945
   Saboterer «Donau» med Roy Nielsen 16. januar.
8. 1945
   Livvakt ved kronprinsens og kongens hjemkomst.
9. 1947
   Gifter seg med Tikken Lindebrække.
10. 1996
    Dør 20. september.