Winston Churchill (1874–1965) var britisk statsminister 1940–1945 og 1951–1955 og ledet Storbritannia gjennom andre verdenskrig. Han ble statsminister etter Norgesdebatten i mai 1940, er kjent for sine taler og fikk Nobels litteraturpris i 1953. Ettermælet er likevel omstridt, særlig på grunn av hans syn på imperiet og India.
Hva er Churchill kjent for?
Winston Churchill (1874–1965) er mest kjent som Storbritannias statsminister under andre verdenskrig. Han tok over 10. mai 1940, samme dag som Tyskland angrep Frankrike og Benelux-landene, og nektet å forhandle med Hitler da Storbritannia sto nesten alene i Vest-Europa. Talene hans fra 1940 regnes blant de mest kjente politiske talene i det 20. århundre.
Han var også soldat, krigskorrespondent, minister i mange regjeringer og en produktiv forfatter, og han fikk Nobels litteraturpris i 1953. Samtidig er ettermælet omstridt, særlig synet hans på imperiet og politikken overfor India.
Bakgrunn og tidlig karriere
Churchill ble født 30. november 1874 på Blenheim Palace i England, i en adelsfamilie. Faren var den konservative politikeren lord Randolph Churchill, og moren, Jennie Jerome, var amerikansk. Han ble utdannet ved militærakademiet Sandhurst og tjenestegjorde som offiser og krigskorrespondent i blant annet India, Sudan og Sør-Afrika. Under boerkrigen ble han tatt til fange i 1899, men rømte, noe som gjorde ham berømt hjemme.
I 1900 ble han valgt inn i Underhuset for De konservative. Han gikk over til Det liberale partiet i 1904 og kom tilbake til De konservative på 1920-tallet. Ved utbruddet av første verdenskrig var han marineminister, men måtte gå av i 1915 etter det mislykkede angrepet ved Dardanellene og Gallipoli. Fra 1924 til 1929 var han finansminister.
På 1930-tallet var Churchill uten regjeringspost. Han advarte gjentatte ganger mot Hitlers opprustning og mot den britiske ettergivenhetspolitikken, men ble ofte avfeid. Han var samtidig en sterk motstander av selvstyre for India.
Churchill og Norge 1939–1940
Da krigen brøt ut i september 1939, ble Churchill igjen marineminister. Han var opptatt av å stanse den tyske transporten av svensk jernmalm, som om vinteren gikk med skip fra Narvik langs norskekysten i norsk farvann. Han tok til orde for å legge miner i norske farvann og presset på for at britene skulle gripe inn.
I februar 1940 bordet en britisk jager det tyske skipet Altmark i Jøssingfjorden, etter ordre fra Admiralitetet. Natten til 8. april 1940 la britene ut miner utenfor norskekysten. Dagen etter angrep Tyskland Norge, se 9. april 1940. Det britisk-franske felttoget i Norge, med kampene om Narvik, gikk dårlig i Sør-Norge, og i begynnelsen av mai ble de allierte styrkene trukket ut derfra.
Nederlaget i Norge ble debattert i Underhuset 7.–8. mai 1940, i det som kalles Norgesdebatten. Kritikken rammet statsminister Neville Chamberlain så hardt at han gikk av. Paradoksalt nok ble det Churchill, som hadde hatt ansvaret for marinen under felttoget, som overtok som statsminister 10. mai.
Krigsstatsministeren 1940–1945
Churchill dannet en samlingsregjering med De konservative, Arbeiderpartiet og De liberale. Våren og sommeren 1940 falt Nederland, Belgia og Frankrike, og den britiske hæren ble evakuert fra Dunkerque. Churchill avviste tanker i regjeringen om å undersøke en fredsløsning med Tyskland.
«I have nothing to offer but blood, toil, tears and sweat.»
– Winston Churchill i Underhuset, 13. mai 1940
Talene fra 1940 er blant de mest siterte i britisk historie, blant annet løftet om å kjempe «på strendene» og hyllesten til jagerflygerne under slaget om Storbritannia: aldri har så mange skyldt så mye til så få. Noen av talene ble sendt på radio med Churchills egen stemme, mens flere av de mest kjente talene i Underhuset bare ble referert av BBC. BBC ble hørt også i det okkuperte Europa, der mange lyttet ulovlig.
Churchill bygde et nært forhold til USAs president Franklin D. Roosevelt. I august 1941 la de fram Atlanterhavserklæringen om prinsippene for verden etter krigen. Etter at Sovjetunionen og USA kom med i krigen i 1941, møttes Churchill, Roosevelt og Stalin på konferansene i Teheran i 1943 og Jalta i februar 1945. Han var med på å planlegge invasjonen på D-dagen i juni 1944, men hadde lenge foretrukket angrep i Middelhavet.
Churchill støttet også sabotasje og motstandsarbeid i de okkuperte landene gjennom den britiske organisasjonen SOE, som blant annet trente nordmennene i Kompani Linge.
Valgnederlaget 1945 og den kalde krigen
Bare to måneder etter seieren i Europa tapte De konservative stort ved valget i juli 1945, og Arbeiderpartiets Clement Attlee ble statsminister. Velgerne ønsket sosiale reformer etter krigen, og Arbeiderpartiet ble sett som bedre egnet til å gjennomføre dem.
Som opposisjonsleder holdt Churchill i mars 1946 en tale i Fulton i USA der han advarte mot Sovjetunionen og sa at et jernteppe hadde senket seg over Europa. Talen regnes som et tidlig uttrykk for den kalde krigen. Han ble statsminister igjen fra 1951 til april 1955, da han gikk av av helsegrunner og ble etterfulgt av Anthony Eden.
Nobelprisen i litteratur 1953
Churchill fikk Nobels litteraturpris i 1953, ikke fredsprisen, slik mange tror. Ifølge Nobelstiftelsen fikk han prisen for sin mesterlige historiske og biografiske framstilling og for briljant talekunst til forsvar for opphøyde menneskelige verdier. Svenska Akademien trakk blant annet fram verket om første verdenskrig, The World Crisis, og biografien om forfedren hertugen av Marlborough. Memoarverket The Second World War ble utgitt i seks bind i 1948–1954. Siste bind kom ut i USA i november 1953, før prisutdelingen, og i Storbritannia i april 1954.
Kritikk og ettermæle
I britiske målinger blir Churchill ofte kåret til en av de største britene gjennom tidene. Kritikerne peker på hans imperialistiske syn, uttalelser om andre folkeslag som i dag regnes som rasistiske, og hans motstand mot indisk selvstyre. Hungersnøden i Bengal i 1943 kostet anslagsvis 2,1–3 millioner mennesker livet, inkludert dødsfall fra sykdommer knyttet til hungersnøden. Store norske leksikon peker på at britisk krigspolitikk under Churchill kan ha bidratt til katastrofen, men hvor stort ansvar han personlig hadde, er omdiskutert blant historikere. Bakgrunnen er beskrevet i artikkelen om imperialismen.
Churchill døde 24. januar 1965 i London, 90 år gammel, og fikk statsbegravelse.
For mange nordmenn ble Churchill et symbol på motstanden under okkupasjonen. Kong Haakon og regjeringen satt i eksil i London fra 1940, se kongens nei. I mai 1948 besøkte Churchill Oslo som kongens gjest. Han ble æresdoktor ved Universitetet i Oslo og talte fra Rådhuset til en stor folkemengde, ifølge lokalhistoriewiki.no. En statue av ham ved Solli plass i Oslo ble avduket i 1976, og gater i blant annet Tromsø og Trondheim har navnet hans.
- 1874Født 30. november på Blenheim Palace
- 1899Tatt til fange i boerkrigen, rømmer
- 1900Valgt inn i Underhuset
- 1915Går av som marineminister etter Gallipoli
- 1924–1929Finansminister
- 1939Marineminister igjen ved krigsutbruddet
- 1940Norgesdebatten 7.–8. mai; statsminister 10. mai
- 1941Atlanterhavserklæringen med Roosevelt
- 1945Jalta-konferansen; taper valget i juli
- 1946Jernteppe-talen i Fulton
- 1948Besøker Oslo, æresdoktor ved universitetet
- 1951–1955Statsminister for andre gang
- 1953Nobels litteraturpris
- 1965Dør 24. januar i London
Vanlige spørsmål
Fikk Churchill Nobels fredspris?
Nei. Churchill fikk Nobels litteraturpris i 1953, for sine historiske og biografiske verk og for talekunsten sin.
Hvem tok over etter Churchill?
I 1945 tok Clement Attlee fra Arbeiderpartiet over etter valget. Da Churchill gikk av for andre gang i april 1955, ble han etterfulgt av Anthony Eden.
Hvorfor ble Churchill statsminister i 1940?
Etter det mislykkede felttoget i Norge mistet Neville Chamberlain tilliten i Norgesdebatten i Underhuset 7.–8. mai 1940. Churchill ble statsminister 10. mai.
Hvor mye champagne drakk Churchill?
Churchill var kjent for å drikke champagne, whisky og konjakk daglig. Det finnes mange anekdoter, men ingen pålitelige tall for hvor mye han drakk.
Kilder
- Winston Churchill – Store norske leksikon
- Winston Churchill – lokalhistoriewiki.no
- The Nobel Prize in Literature 1953 – nobelprize.org
Faktaene er sist kontrollert 2. oktober 2026.