Gunnar Sønsteby: Nummer 24 og lederen for Oslogjengen

Gunnar Sønsteby (1918–2012), kjent som «Nr. 24» og «Kjakan», var motstandsmann og leder for Oslogjengen under den tyske okkupasjonen av Norge. Han planla og gjennomførte sabotasje mot okkupasjonsmakten og ble den eneste mottakeren av Krigskorset med tre sverd.

Fra revisorassistent til motstandsmann

Gunnar Sønsteby vokste opp på Rjukan og flyttet til Oslo etter gymnaset i 1937. Han gikk på handelsskole, avtjente verneplikten i Garden og fikk arbeid som revisorassistent i Gjensidige kort før krigen.

Da Tyskland angrep Norge 9. april 1940, var han 22 år gammel. Han sluttet seg til norske styrker og deltok i kampene i Sør-Norge. Etter at felttoget var over, gikk han inn i det illegale motstandsarbeidet, blant annet med undergrunnsaviser og kontakt mellom motstandsgrupper.

Hvorfor ble han kalt Nummer 24?

«Nr. 24» var Sønstebys kodenavn som operatør for Special Operations Executive, forkortet SOE. Dette var den britiske organisasjonen som støttet sabotasje og motstand i tyskokkuperte land. I 1942 fikk han oppgaver som SOEs kontaktmann i Oslo-området.

Arbeidet omfattet etterretning, altså innsamling av opplysninger, og forbindelser til norske motstandsorganisasjoner. Han skaffet også falske identiteter, skjulesteder og hjelpere til operatører. Sønsteby brukte flere dekknavn for å unngå arrestasjon, blant annet «Gunnar Lier», «Erling Fjeld» og «Krogh».

I 1943 reiste han til Storbritannia og ble tatt opp i Kompani Linge, den norske spesialavdelingen under SOE. Natt til 18. november 1943 kom han tilbake til Norge med fallskjerm sammen med Knut Haugland. Deretter gjenopptok han arbeidet i Oslo.

Sønsteby og Oslogjengen

Fra våren 1944 ledet Sønsteby aksjonsgruppen som senere ble kjent som Oslogjengen. Gruppen bestod av elleve medlemmer fra Kompani Linge og stod til disposisjon for sentralledelsen i Milorg, den militære motstandsorganisasjonen. Blant medlemmene var Max Manus og Gregers Gram.

Sønstebys oppgave var både å koordinere operatørene og å planlegge og lede aksjoner. Gruppen var avhengig av et større nettverk som skaffet opplysninger, transport, forsyninger og dekksteder. En oversikt over Oslogjengens medlemmer og aksjoner gir et bredere bilde av gruppens arbeid.

De viktigste aksjonene

Trykkplatene fra Norges Bank

I 1942 var Sønsteby sentral i en hemmelig operasjon mot Norges Banks seddeltrykkeri. Med hjelp innenfra ble originale trykkplater hentet ut og fraktet til Stockholm, slik at det kunne lages avstøpninger for produksjon av norske sedler i Storbritannia. Platene ble deretter brakt tilbake uten at okkupasjonsmyndighetene oppdaget operasjonen.

Arbeidsmobiliseringen og rasjoneringskortene

Våren 1944 ville NS-regimet kalle inn tre årskull unge menn til arbeidstjeneste. Hjemmefrontledelsen fryktet at registreringen kunne bli et første skritt mot tvungen tysk krigstjeneste. Derfor ble kontorer og registre mål for sabotasje.

18. mai 1944 sprengte Sønsteby, Manus og Gram Arbeidsmobiliseringens kontor i Akersgata 55. De fikk de ansatte ut før eksplosjonen. 9. august fulgte kapringen av en stor forsendelse rasjoneringskort i Oslo, som bidro til å forsyne unge menn som hadde gått i dekning. Rasjoneringskort var nødvendige for å kjøpe varer som var underlagt krigens fordelingssystem.

Industri og jernbane

Oslogjengen angrep også fabrikker og lagre som forsynte den tyske krigsmakten. Blant målene var svovelsyrefabrikker som leverte råstoff til sprengstoffproduksjon, og Kongsberg Våpenfabrikk, der aksjonen rammet produksjonen av luftvernkanoner.

14. mars 1945 sprengte gruppen NSBs administrasjonsbygg på Jernbanetorget. Angrepet inngikk i Operasjon Betongblanding, en koordinert sabotasje mot jernbanen på Østlandet. Målet var å forsinke tyske tropper som skulle overføres fra Norge til kampene på kontinentet.

Vold, risiko og gjengjeldelse

Motstandsarbeidet omfattet også likvidasjoner, det vil si planlagte drap på personer som ble ansett som farlige for motstandsbevegelsen. Sønsteby og Oslogjengen fikk ansvaret for å planlegge attentatet mot statspolitisjef Karl Alfred Marthinsen 8. februar 1945. Okkupasjonsmakten svarte med henrettelser 9. og 10. februar 1945. Kildene oppgir at 28–29 nordmenn ble henrettet som represalie.

Risikoen rammet også familien. Sønstebys far, Gustav, ble tatt som gissel i februar 1943 og fengslet på Grini. Moren ble senere pågrepet og forhørt. Frykten for slike gjengjeldelser var en viktig grunn til at hjemmefrontledelsen lenge var tilbakeholden med sabotasje.

Tidslinje: Gunnar Sønstebys liv

1. 1918
   Født på Rjukan 11. januar.
2. 1940
   Deltar i felttoget og går inn i motstandsarbeidet.
3. 1942
   Blir SOE-operatør med kodenavnet Nr. 24.
4. 1943
   Trenes i Kompani Linge og returnerer til Norge.
5. 1944
   Leder Oslogjengen og en rekke sabotasjeaksjoner.
6. 1945
   Deltar i Betongblanding og leder kongelig livvakttjeneste etter frigjøringen.
7. 1946
   Tildeles Krigskorset med tre sverd.
8. 1953
   Gifter seg med Anne-Karin Jarlsby.
9. 1960
   Utgir Rapport fra Nr. 24.
10. 2007
    Statue avdukes på Solli plass i Oslo.
11. 2012
    Dør 10. mai, 94 år gammel.

Krigskorset med tre sverd

Sønsteby ble i 1946 tildelt Krigskorset med totalt tre sverd. Han er den eneste mottakeren med tre sverd og Norges høyest dekorerte borger. Flere sverd markerer gjentatte tildelinger av utmerkelsen, ikke militær grad.

Han mottok også britiske Distinguished Service Order og amerikanske Medal of Freedom with Silver Palm. I 2006 ble han kommandør av St. Olavs Orden for arbeidet med å formidle krigshistorien. Kort før sin død i 2012 ble han den første mottakeren av Forsvarets hederskors.

Familie, arbeid og boken Rapport fra Nr. 24

Etter frigjøringen i 1945 ledet Sønsteby livvakttjenesten for kongefamilien. Senere arbeidet og studerte han i USA, blant annet ved Harvard Business School. Tilbake i Norge hadde han lederstillinger i næringslivet og drev etter hvert egen konsulentvirksomhet.

Han giftet seg med Anne-Karin Jarlsby i 1953, og ekteparet fikk tre døtre. Boken Rapport fra Nr. 24 kom i 1960. Gjennom foredrag, særlig for skoleungdom, formidlet han erfaringene fra krigen og arbeidet samtidig for bedre vilkår for krigsveteraner.

Statuen av mannen med sykkelen

Per Ungs statue av Sønsteby med sykkelen står øverst i Karl Johans gate i Oslo. Den ble opprinnelig avduket på Solli plass av kong Harald i 2007 og flyttet til Karl Johans gate 11. januar 2014. Sykkelen var et av fremkomstmidlene Sønsteby brukte under motstandsarbeidet.

Filmen Nr. 24 fra 2024

Spillefilmen Nr. 24 hadde norsk kinopremiere 30. oktober 2024. John Andreas Andersen regisserte filmen, og Sjur Vatne Brean spiller den unge Gunnar Sønsteby.

Filmen er en dramatisering av livet hans, ikke en dokumentar. For å skille filmfortelling fra dokumenterte hendelser er det nyttig å sammenholde den med historiske fremstillinger, som biografien om Sønsteby i Store norske leksikon, og hans egen erindringsbok. En erindringsbok gir deltakerens perspektiv og må også leses kildekritisk.