Politiske ideologier forklart

Hva er en ideologi?

En ideologi er et tankesett som gir svar på tre spørsmål: Hvordan er samfunnet? Hvordan burde det være? Og hva må gjøres for å komme dit? En politisk ideologi handler særlig om forholdet mellom enkeltmennesket, staten og markedet, og om hvilke verdier som skal veie tyngst – frihet, likhet, trygghet, tradisjon eller nasjonalt fellesskap.

Ideologier er ikke det samme som partiprogrammer. Et parti kan bygge på flere ideologier samtidig, og en ideologi kan finnes i mange partier. De klassiske ideologiene vokste fram i Europa fra 1600-tallet og utover, og ble videreutviklet gjennom opplysningstiden, revolusjonene og industrialiseringen, da gamle ordninger med konge, adel og kirke ble utfordret.

Hvor kommer venstre og høyre fra?

Begrepene venstre og høyre i politikken stammer fra den franske revolusjon. I nasjonalforsamlingen fra 1789 samlet de radikale representantene seg til venstre for ordstyreren, mens de moderate og konservative satt til høyre. Mange parlamenter har fulgt det samme mønsteret siden. Det norske Stortinget er et unntak: Der sitter representantene etter fylke, ikke etter parti, ifølge Store norske leksikon.

I Norge ble ordene vanlige i striden om statsrådenes adgang til Stortinget på slutten av 1800-tallet. Den førte til at de første partiene, Venstre og Høyre, ble stiftet i 1884, og Arbeiderpartiet fulgte i 1887. Partiene ble likevel ikke nevnt i Grunnloven før i 1984, ifølge Stortinget.

Hva betyr venstre–høyre i dag?

Den vanligste forståelsen i dag handler om økonomi: Venstresiden vil ha mer omfordeling og en sterkere stat i økonomien, høyresiden vil ha mer marked, lavere skatter og mer vekt på privat eiendomsrett. Aksen er en forenkling. Mange saker, som miljø, innvandring, EU og distriktspolitikk, passer dårlig inn, og derfor bruker statsvitere ofte flere akser samtidig, for eksempel en akse fra liberal til autoritær.

De viktigste ideologiene sammenlignet

I tillegg kommer kapitalismen, som først og fremst er et økonomisk system bygget på privat eiendomsrett og markeder, men som liberale og konservative har forsvart og sosialister kritisert.

Hvorfor ideologiene oppsto når de gjorde

Ideologiene er svar på konkrete historiske kriser. Liberalismen var et svar på eneveldige konger og privilegier for adel og kirke. Konservatismen var en reaksjon på den franske revolusjonens brå brudd og vold; den irske politikeren Edmund Burke regnes som en av grunnleggerne. Sosialismen vokste fram blant arbeiderne i de nye industribyene på 1800-tallet. Fascismen og nazismen var produkter av første verdenskrig, økonomisk krise og frykt for kommunistisk revolusjon i mellomkrigstiden.

I Norge ble nasjonalismen viktig i 1814 og 1905, liberalismen preget Grunnloven, og sosialdemokratiet formet velferdsstaten etter 1945. Fascismen fikk sin norske utgave i Nasjonal Samling, som aldri fikk mer enn 2,2 prosent av stemmene ved et stortingsvalg, men fikk makt under den tyske okkupasjonen.

Ideologiene i norsk politikk i dag

De gamle ideologiene lever videre i partiene, men sjelden i ren form. Ifølge Stortingets partiguide for skolen har Rødt, SV og Arbeiderpartiet røtter i sosialismen, der Arbeiderpartiet står for den sosialdemokratiske varianten. Høyre bygger på konservatisme, men har også liberale trekk, som Fremskrittspartiet og Venstre. Kristelig Folkeparti bygger på kristendemokrati, Senterpartiet har røtter i bondebevegelsen og legger vekt på distriktene, og Miljøpartiet De Grønne er en del av den grønne bevegelsen som vokste fram fra 1970-tallet.

Plasseringen er omtrentlig. Partiene samarbeider på tvers, og saker kan skape uventede allianser. Likevel gir ideologiene et nyttig kart: De forklarer hvorfor partiene svarer ulikt på spørsmål om skatt, frihet, velferd og nasjonal selvstendighet.

Ideologier og kildekritikk

Ideologier påvirker hvordan historien blir fortalt. En kommunistisk lærebok om Sovjetunionen, en nasjonalistisk framstilling av 1814 eller propaganda fra Nasjonal Samling forteller like mye om dem som skrev, som om det de skrev om. Derfor er det nyttig å spørre: Hvem står bak teksten, når ble den skrevet, og hva ville avsenderen oppnå? Slike spørsmål er kjernen i kildekritikk, og de gjelder like mye for nettsider og sosiale medier i dag.