Liberalisme: hva det er og hvor det kommer fra

Liberalisme er en politisk ideologi som setter individets frihet og rettigheter i sentrum, med begrenset statsmakt, rettsstat og fritt marked. Den vokste fram i England på 1600-tallet og ble utviklet av blant andre John Locke, Adam Smith og John Stuart Mill. I dag skilles det mellom klassisk liberalisme, som vil ha en liten stat, og sosialliberalisme, som vil bruke staten til å gi alle like muligheter.

Hva er liberalisme enkelt forklart?

Liberalisme er en politisk ideologi som setter individet i sentrum. Hvert menneske har rett til å tenke, tro, si og gjøre det det vil, så lenge det ikke skader andre. Statens viktigste oppgave er å beskytte denne friheten, og makten skal være begrenset og kontrollert. Ordet kommer fra latin liber, som betyr «fri».

Ifølge Store norske leksikon legger liberalismen vekt på individet og enkeltmenneskets frihet og rettigheter. Det kan sammenfattes i noen kjennetegn.

Kjennetegn ved liberalismen

• Individuell frihet: ytringsfrihet, trosfrihet, organisasjonsfrihet og retten til privatliv.
• Likhet for loven: de samme lovene skal gjelde for alle, uavhengig av stand, tro eller bakgrunn.
• Rettsstat og maktfordeling: makten deles mellom lovgivende, utøvende og dømmende organer, og staten er selv bundet av lovene.
• Folkestyre: makten skal komme fra folket gjennom valg, men flertallet skal ikke kunne krenke grunnleggende rettigheter for mindretall.
• Eiendomsrett og marked: folk skal kunne eie, handle og starte virksomhet. Fri konkurranse ses som en kilde til velstand.

Hvor kommer liberalismen fra?

Liberalismen vokste fram i England på 1600-tallet, i en tid med borgerkrig og strid mellom kongemakt og parlament. Filosofen John Locke (1632–1704) mente at alle mennesker er født med naturlige rettigheter til liv, frihet og eiendom. Staten bygger på en avtale mellom innbyggerne, en samfunnskontrakt, og har bare rett til å styre så lenge den beskytter disse rettighetene. Misbruker den makten, har folket rett til å gjøre opprør.

Under opplysningstiden på 1700-tallet ble ideene videreutviklet. Franskmannen Montesquieu tok i 1748 til orde for å dele statsmakten i tre for å hindre maktmisbruk. Den skotske økonomen Adam Smith (1723–1790) argumenterte i boka Nasjonenes velstand fra 1776 for frihandel og konkurranse og kritiserte merkantilismens handelsrestriksjoner. Han mente samtidig at staten skulle sørge for blant annet forsvar, rettsvesen og visse offentlige arbeider og utdanningstilbud. Med bildet av en «usynlig hånd» beskrev han hvordan egeninteresse kunne fremme samfunnets interesser uten at det var hensikten.

Ideene fikk politisk sprengkraft i den amerikanske revolusjon og den franske revolusjon. Uavhengighetserklæringen fra 1776 og menneskerettighetserklæringen fra 1789 bygde begge på tanken om at mennesker har rettigheter som staten skal sikre.

Klassisk liberalisme

På 1800-tallet var liberalismen den store reformbevegelsen i Europa. Liberale krevde grunnlover, valgte nasjonalforsamlinger, frihandel og avskaffelse av privilegier for adel og laug. En minimalistisk retning ville ha en «nattvekterstat» med få oppgaver: holde orden gjennom politi og domstoler, forsvare landet og sikre at kontrakter ble holdt. Andre klassiske liberale godtok også offentlige oppgaver innen blant annet utdanning, infrastruktur og regulering.

Denne retningen kalles i dag klassisk liberalisme eller økonomisk liberalisme. Liberale prinsipper lå også bak frihandelen og den raske økonomiske veksten under den industrielle revolusjon.

Sosialliberalisme

Industrisamfunnet skapte store forskjeller og fattigdom i byene. Mange liberale begynte å spørre om frihet betyr noe for den som mangler mat, helse og utdanning. Den britiske filosofen John Stuart Mill (1806–1873) forsvarte i Om friheten fra 1859 individets rett til å leve som det vil så lenge det ikke skader andre, men var også åpen for sosiale reformer. Senere tenkere som Thomas Hill Green og Leonard Hobhouse argumenterte for at staten måtte gripe aktivt inn for å gi alle reelle muligheter.

Denne retningen kalles sosialliberalisme. Den vil kombinere individuell frihet og markedsøkonomi med en aktiv stat som sikrer skole, helse og trygd for alle. I det 20. århundret bidro sosialliberale som økonomen John Maynard Keynes og William Beveridge, som la grunnlaget for den britiske velferdsstaten, til å forme den moderne velferdsstaten. Filosofen John Rawls ga sosialliberalismen et viktig teoretisk grunnlag med boka En teori om rettferdighet fra 1971.

Fra 1970-årene fikk markedsorienterte ideer, ofte kalt nyliberalisme og forbundet med tenkere som Friedrich Hayek og Milton Friedman, økt politisk gjennomslag. Retningen hadde røtter i 1930- og 1940-årene. De mente staten var blitt for stor og ville ha mer marked, lavere skatter og færre reguleringer. Enda lenger går libertarianere, som vil redusere staten til et minimum.

Liberalismen i Norge

I dag kaller Venstre seg Norges liberale parti og definerer seg som sosialliberalt. Fremskrittspartiet beskriver seg som et liberalistisk parti, med vekt på klassisk liberalisme og et mindre offentlig. Høyre kaller seg et liberalkonservativt parti og kombinerer konservatisme med liberale ideer. Ordet «liberalist» brukes i norsk ofte om tilhengere av klassisk, markedsliberal politikk, mens «liberal» er et bredere ord.

Liberalisme sammenlignet med andre ideologier

Liberalismen kan best forstås i kontrast til de andre store ideologiene som vokste fram på 1800- og 1900-tallet.

Felles for sosialdemokrati og sosialliberalisme er støtten til en sterk velferdsstat. Forskjellen ligger i begrunnelsen: sosialister legger mer vekt på likhet og fellesskap, sosialliberale på at hvert individ skal ha reelle muligheter. Både kommunisme og fascisme avviste liberalismens kjerne, de individuelle frihetsrettighetene. Flere ideologier forklares i oversikten over ideer og ideologier.

Tidslinje for liberalismen

1. 1689
   John Locke gir ut sine to avhandlinger om styreformer
2. 1748
   Montesquieu beskriver maktfordelingsprinsippet
3. 1776
   Adam Smith gir ut Nasjonenes velstand, USAs uavhengighetserklæring
4. 1789
   Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter i Frankrike
5. 1814
   Norges grunnlov
6. 1859
   John Stuart Mill gir ut Om friheten
7. 1884
   Venstre stiftes, parlamentarismen får sitt gjennombrudd i Norge
8. 1971
   John Rawls gir ut En teori om rettferdighet