Kommunisme: fra Marx til Sovjetunionen

Kommunisme er ideen om et klasseløst samfunn der produksjonsmidlene eies i fellesskap, utformet av Karl Marx og Friedrich Engels i Det kommunistiske manifest fra 1848. I praksis ble kommunismen ettpartistater med planøkonomi, først i Sovjetunionen etter 1917 og senere i Øst-Europa, Kina og andre land. De fleste av regimene falt rundt 1990.

Hva er kommunisme?

Ordet kommunisme kommer av latin communis, «felles». Det brukes på to måter. Som ideologi er kommunisme tanken om et samfunn uten klasser, der produksjonsmidlene – jorda, fabrikkene, maskinene og ressursene – eies i fellesskap, og der staten til slutt blir overflødig. Som politisk praksis brukes ordet om regimene som kalte seg kommunistiske, som Sovjetunionen, Kina, Nord-Korea og Cuba.

Ifølge Store norske leksikon finnes det ingen enhetlig kommunistisk ideologi, men felles grunntanker om menneskets frigjøring og fellesskap. Avstanden mellom idealene og regimene som påberopte seg dem, har vært svært stor.

Kjennetegn ved kommunismen

• Felles eiendom: Produksjonsmidlene skal eies av fellesskapet, ikke av private.
• Klasseløst samfunn: Skillet mellom de som eier og de som arbeider, skal forsvinne.
• Klassekamp: Historien drives fram av konflikter mellom samfunnsklasser.
• Revolusjon: Arbeiderklassen må ta makten, om nødvendig med vold.
• Planøkonomi i praksis: I kommuniststatene styrte staten produksjon og priser etter sentrale planer.
• Ettpartistat i praksis: Kommunistpartiet hadde all makt, og opposisjon var forbudt.

Karl Marx og Det kommunistiske manifest

Tanker om felles eiendom er gamle, men den moderne kommunismen bygger på den tyske filosofen og økonomen Karl Marx (1818–1883) og vennen hans Friedrich Engels (1820–1895). De skrev i en tid da den industrielle revolusjon hadde skapt en stor arbeiderklasse i byene, med lange arbeidsdager, barnearbeid og elendige boforhold.

Det kommunistiske manifest kom ut på tysk i London i februar 1848, under revolusjonsbølgen som feide over Europa samme år. Ifølge SNL skrev Marx selve teksten i januar 1848, bygd på et utkast fra Engels, og manifestet var et program for en liten organisasjon av radikale håndverkere. Det kom ut anonymt, og ble nesten glemt i årene etter 1848. Først fra 1860-tallet fikk det stor betydning i arbeiderbevegelsen. Manifestet slutter med oppfordringen «Proletarer i alle land, foren dere».

Marx’ hovedverk, Kapitalen, kom ut med første bind i 1867. Der analyserte han hvordan kapitalismen fungerer, og hvorfor han mente den ville gå under.

Marxismen forklart

Marx mente at historien er en historie om klassekamp. I det kapitalistiske samfunnet sto borgerskapet, som eier produksjonsmidlene, mot proletariatet, arbeiderne som bare har arbeidskraften sin å selge. Arbeiderne skaper verdier, men eierne tar overskuddet, mente Marx. Dette kalte han utbytting.

Ifølge Marx ville kapitalismen skape stadig større kriser og stadig flere fattige arbeidere, til arbeiderklassen gjorde revolusjon. Etter revolusjonen skulle det komme en overgangsperiode han kalte proletariatets diktatur, der arbeiderklassen styrte staten. Når klassene var borte, skulle staten bli overflødig – en tanke Engels beskrev som at staten gradvis ville «dø bort». Det endelige målet var et samfunn der hver skulle bidra etter evne og få etter behov.

Hva er forskjellen på sosialisme og kommunisme?

Ordene har overlappet i lang tid, og Marx brukte dem delvis om hverandre. I marxistisk teori ble sosialisme etter hvert overgangsfasen etter revolusjonen, mens kommunisme var sluttmålet – det klasseløse samfunnet. Sosialisme er også en samlebetegnelse for flere retninger, blant dem kommunisme og sosialdemokrati. Tabellen sammenligner kommunisme etter sovjetisk modell med sosialdemokrati:

Den store splittelsen i arbeiderbevegelsen kom etter 1917, mellom kommunistene, som fulgte Moskva, og sosialdemokratene, som valgte den parlamentariske veien. Mer om dette står i artikkelen om sosialisme og sosialdemokrati.

Fra teori til stat: Sovjetunionen

Den første kommunistiske staten ble til etter den russiske revolusjon i 1917, da Lenin og bolsjevikene tok makten. Partiet tok navnet kommunistpartiet i 1918, og i 1919 opprettet det Den kommunistiske internasjonale, Komintern, som skulle lede kommunistpartier over hele verden. Lenin bygde partiet på «demokratisk sentralisme»: interne diskusjoner og valg skulle kombineres med at alle fulgte beslutningene og underordnet seg de høyere partiorganene. Partiet skulle dessuten være en disiplinert fortropp som styrte på vegne av arbeiderklassen.

Under Josef Stalin ble jordbruket tvangskollektivisert og industrien bygd ut i et voldsomt tempo med femårsplaner. Prisen var enorm. Sultkatastrofen i 1932–1933, som rammet Ukraina særlig hardt, og terroren i 1937–1938 kostet millioner av liv. Gulag-systemets arbeidsleirer og straffekolonier holdt over én million mennesker fanget samtidig fra midten av 1930-årene og omkring 2,5 millioner tidlig i 1950-årene.

Kommunistiske stater etter 1945

Etter andre verdenskrig spredte kommunismen seg. I store deler av Øst-Europa og i Nord-Korea kom kommunistene til makten under sovjetisk militær kontroll. I Albania var det derimot lokale kommunistiske partisaner, støttet av jugoslaviske partisaner, som tok makten i 1944. I Kina vant Mao Zedong borgerkrigen i 1949, og i Vietnam, Laos og Kambodsja tok kommunistene makten etter lange kriger. På Cuba kom Fidel Castro til makten i 1959 og knyttet seg senere til Sovjetunionen.

Regimene satset på utdanning, helsevesen og industrialisering, og mange land fikk lavere analfabetisme og bedre helse. Samtidig var de ettpartistater uten ytringsfrihet og frie valg. I Kina døde mange millioner i sultkatastrofen etter «Det store spranget» rundt 1960, og i Kambodsja under De røde khmer (1975–1979) ble en stor del av befolkningen drept eller døde av sult og tvangsarbeid.

Planøkonomiene klarte ikke å holde følge med Vesten. Fra 1989 falt kommunistregimene i Øst-Europa, symbolisert ved Berlinmurens fall, og i desember 1991 ble Sovjetunionen oppløst.

Hvilke land er kommunistiske i dag?

Fem land styres i dag av et kommunistparti eller et parti med kommunistisk opphav som det eneste styrende partiet: Kina, Vietnam, Laos, Cuba og Nord-Korea. Kina og Vietnam har likevel innført markedsøkonomi i store deler av økonomien, og det er omdiskutert om de kan kalles kommunistiske i Marx’ forstand. Nord-Korea har sin egen statsideologi, juche, og er et arvelig diktatur.

Kommunismen i Norge

Kommunisme og andre ideologier

Kommunismen oppsto som en reaksjon på kapitalismen og det liberale industrisamfunnet. Den blir ofte sammenlignet med fascismen, fordi begge førte til ettpartistater med hemmelig politi, propaganda og leirer. Ideologiene var likevel bitre fiender: fascismen var nasjonalistisk og forsvarte privat eiendom og klasseforskjeller, mens kommunismen var internasjonalistisk og ville avskaffe klassene. Flere begreper er forklart under ideer og ideologier.

1. 1848
   Det kommunistiske manifest utgis
2. 1867
   Første bind av Kapitalen
3. 1917
   Bolsjevikene tar makten i Russland
4. 1919
   Komintern opprettes; Arbeiderpartiet blir medlem
5. 1923
   NKP stiftes etter bruddet i Arbeiderpartiet
6. 1932–1933
   Sultkatastrofe i Sovjetunionen
7. 1937–1938
   Den store terroren under Stalin
8. 1945
   NKP får 11,9 prosent ved stortingsvalget
9. 1949
   Kommunistene vinner borgerkrigen i Kina
10. 1975–1979
    De røde khmer styrer Kambodsja
11. 1989
    Berlinmuren faller
12. 1991
    Sovjetunionen oppløses