Berlinmuren: bygget 1961, falt 1989

Berlinmuren ble bygget av DDR fra 13. august 1961 for å hindre at østtyskere flyktet til Vest-Berlin. Den sto i 28 år som symbolet på den kalde krigen, og minst 140 mennesker ble drept eller døde ved muren. Den 9. november 1989 ble grenseovergangene åpnet, og 3. oktober 1990 ble Tyskland gjenforent.

Hvorfor ble Berlin delt i to?

Etter andre verdenskrig ble Tyskland delt i fire okkupasjonssoner, styrt av USA, Storbritannia, Frankrike og Sovjetunionen. Hovedstaden Berlin lå midt i den sovjetiske sonen, men ble delt i fire sektorer på samme måte. Da samarbeidet mellom seiersmaktene brøt sammen og den kalde krigen tok til, ble delingen varig.

I 1948–49 forsøkte Sovjetunionen å presse vestmaktene ut av Berlin med en blokade av land- og vannforbindelsene mellom de vestlige okkupasjonssonene og Vest-Berlin. Vestmaktene svarte med en luftbro som forsynte Vest-Berlin med mat og brensel i rundt 15 måneder, fra juni 1948 til september 1949. I 1949 ble to tyske stater opprettet: Forbundsrepublikken Tyskland i vest og Den tyske demokratiske republikk, DDR, i øst. Vest-Berlin ble en vestlig øy midt i DDR.

Hva var grunnen til Berlinmuren?

DDR var et kommunistisk diktatur dominert av partiet SED og under sovjetisk kontroll. Fire andre partier eksisterte, men var underordnet SED. Mange innbyggere stemte med føttene. Ifølge Store norske leksikon forlot 2 686 942 mennesker DDR fra statens opprettelse og fram til 13. august 1961, omtrent en sjuendedel av befolkningen. Særlig mange var unge og godt utdannede: leger, ingeniører og fagarbeidere som landet trengte.

Grensen mellom Øst- og Vest-Tyskland var allerede stengt i 1952, men i Berlin kunne folk fortsatt ta T-banen eller gå over sektorgrensen. Berlin ble dermed det store smutthullet. DDR-ledelsen under Walter Ulbricht fikk til slutt Sovjetunionens leder Nikita Khrusjtsjov med på å stenge byen.

Offisielt kalte DDR muren «den antifascistiske beskyttelsesvollen» og framstilte den som et vern mot Vesten. I praksis var den bygd for å hindre DDRs egne borgere i å flykte.

13. august 1961: muren bygges

Natt til søndag 13. august 1961 stengte østtyske soldater, politi og arbeidermilitser grensen mellom Øst- og Vest-Berlin med piggtråd og sperringer. Gater ble revet opp og T-banelinjer stengt. Få dager senere begynte arbeidet med en mur av betong og murstein. Familier og venner ble skilt over natten, og i Bernauer Straße, der husfasadene selv var grensen, hoppet folk ut av vinduene for å komme seg til vest.

Vestmaktene protesterte, men grep ikke inn. Muren stengte Øst-Berlin, men angrep ikke vestmaktenes rettigheter i Vest-Berlin. I oktober 1961 sto amerikanske og sovjetiske stridsvogner mot hverandre ved Checkpoint Charlie, grenseovergangen for utlendinger og allierte, før de trakk seg tilbake. Året etter kom Cubakrisen, den farligste krisen i den kalde krigen.

Muren og dødsstripen

Med årene ble muren bygd ut til et helt grenseanlegg. Mot vest sto en mur av betongelementer, nesten fire meter høy. Bak den lå en bred stripe med vakttårn, lyskastere, hundeløp, kjøretøysperrer og en indre mur eller et gjerde. Stripen ble kalt dødsstripen. Grenseanlegget rundt Vest-Berlin var rundt 155 kilometer langt, hvorav rundt 43 kilometer gikk tvers gjennom byen.

Grensesoldatene hadde ordre om å skyte på folk som forsøkte å flykte. Likevel prøvde mange, gjennom tunneler, med falske papirer, gjemt i biler eller over muren. Over 5 000 lyktes med å komme seg over til Vest-Berlin i årene muren sto.

Hvor mange døde ved Berlinmuren?

Ifølge forskningen fra minnestedet for Berlinmuren og Zentrum für Zeithistorische Forschung i Potsdam ble minst 140 mennesker drept eller døde ved muren i 1961–1989 i forbindelse med grenseregimet. Av dem var 101 flyktninger som ble skutt, omkom i ulykker eller tok sitt eget liv. Andre var folk som ikke prøvde å flykte, og åtte var østtyske grensesoldater. I tillegg døde minst 251 reisende under eller etter grensekontroll ved overgangene, de fleste av hjerteinfarkt. Eldre oversikter bruker andre tall; Store norske leksikon nevner 136.

Det første skuddofferet var 24 år gamle Günter Litfin, skutt 24. august 1961. Den siste som ble skutt og drept, var 20 år gamle Chris Gueffroy i februar 1989. En måned senere omkom Winfried Freudenberg da en hjemmelaget ballong han flyktet med, styrtet i Vest-Berlin.

Muren i den kalde krigen

Muren ble selve symbolet på delingen av Europa i en vestlig og en kommunistisk del. Den amerikanske presidenten John F. Kennedy besøkte Vest-Berlin i juni 1963 og erklærte sin solidaritet med ordene «Ich bin ein Berliner». Ronald Reagan holdt tale ved Brandenburger Tor i juni 1987:

Mr. Gorbachev, tear down this wall

– Ronald Reagan, Berlin, 12. juni 1987

Fra 1970-årene gjorde avspenningspolitikken det lettere for vestberlinere å besøke øst, men for DDR-borgere var reiser til vest i hovedsak forbeholdt pensjonister og noen få med spesiell tillatelse.

9. november 1989: Berlinmurens fall

På slutten av 1980-tallet endret Sovjetunionen under Mikhail Gorbatsjov kurs. Han ville reformere landet og lot det være klart at Moskva ikke ville sende soldater for å holde kommunistregimene i Øst-Europa ved makten. Ungarn begynte å fjerne grensesperringene mot Østerrike i mai 1989. Etter at hundrevis av østtyskere flyktet under en midlertidig grenseåpning i august, åpnet Ungarn grensen for DDR-borgere 11. september, og tusenvis flyktet den veien. I DDR vokste demonstrasjonene, særlig mandagsdemonstrasjonene i Leipzig, med krav om frihet og reformer. Partilederen Erich Honecker måtte gå av i oktober.

Om kvelden 9. november 1989 holdt partitopp Günter Schabowski en direktesendt pressekonferanse om nye reiseregler. På spørsmål om når de gjaldt, svarte han at de gjaldt umiddelbart. Det var en misforståelse; reglene skulle kunngjøres dagen etter og krevde fortsatt søknad og tillatelse, ikke fri passering av grensen samme kveld. Men nyheten spredte seg på radio og tv, og tusenvis av østberlinere strømmet til grenseovergangene. Ved Bornholmer Straße ga vaktene etter i 23.30-tiden og åpnet bommene. Utover natten ble flere overganger åpnet, og folk klatret opp på muren ved Brandenburger Tor. Ikke et skudd ble løsnet.

Gjenforeningen 1990

Murens fall betydde i praksis slutten for DDR. Det første frie valget i DDR ble holdt i mars 1990. Etter forhandlinger mellom de to tyske statene og de fire seiersmaktene fra krigen, den såkalte to-pluss-fire-avtalen, ble Tyskland gjenforent 3. oktober 1990. Datoen er Tysklands nasjonaldag. Året etter ble Sovjetunionen oppløst, og den kalde krigen var over.

I dag står det bare igjen noen få deler av muren. Minnestedet i Bernauer Straße viser hvordan grenseanlegget så ut, og East Side Gallery er en lang mur dekket av malerier. En dobbel rad med brostein markerer mange steder hvor muren gikk.

Tidslinje for Berlinmuren

1. 1945
   Tyskland deles i fire okkupasjonssoner, Berlin i fire sektorer
2. 1948–1949
   Berlinblokaden og luftbroen
3. 1949
   Vest-Tyskland og DDR opprettes
4. 17. juni 1953
   Folkeopprøret i DDR slås ned
5. 13. august 1961
   Grensen i Berlin stenges, muren bygges
6. 24. august 1961
   Günter Litfin blir det første skuddofferet
7. Juni 1963
   Kennedy i Vest-Berlin
8. Juni 1987
   Reagans tale ved Brandenburger Tor
9. Februar 1989
   Chris Gueffroy blir den siste som skytes og drepes ved muren
10. 9. november 1989
    Grenseovergangene åpnes, Berlinmuren faller
11. Juni 1990
    Den omfattende, systematiske rivingen av muren starter
12. 3. oktober 1990
    Tyskland gjenforenes

Flere temaer fra samme tid finnes i oversikten over verdenshistorie.