Vietnamkrigen: årsaker, forløp og hvem som vant

Vietnamkrigen var krigen mellom det kommunistiske Nord-Vietnam med FNL-geriljaen og Sør-Vietnam støttet av USA, fra slutten av 1950-tallet til 1975. USA deltok med kampstyrker fra 1965 til 1973, men trakk seg ut uten å vinne. Nord-Vietnam vant da Saigon falt 30. april 1975, og rundt to–tre millioner vietnamesere og over 58 000 amerikanere døde.

Bakgrunnen: fransk koloni og Indokinakrigen

Vietnam var en del av Fransk Indokina fra slutten av 1800-tallet, sammen med Laos og Kambodsja, som en del av den europeiske imperialismen. Under andre verdenskrig okkuperte Japan området. Da Japan kapitulerte i 1945, erklærte den kommunistiske lederen Ho Chi Minh og bevegelsen hans, Viet Minh, Vietnam selvstendig.

Frankrike ville ta kolonien tilbake, og fra 1946 til 1954 utkjempet franskmennene og Viet Minh Indokinakrigen. Den endte med et knusende fransk nederlag ved Dien Bien Phu i mai 1954. På fredskonferansen i Genève samme år ble Vietnam midlertidig delt i to militære soner nær 17. breddegrad. I nord styrte kommunistene fra Hanoi, mens det USA-støttede styret i sør hadde sitt sete i Saigon. Valg om gjenforening skulle holdes i 1956, men ble aldri gjennomført.

Hva var årsaken til Vietnamkrigen?

Krigen hadde to sider. For mange vietnamesere var den en fortsettelse av kampen for nasjonal selvstendighet og gjenforening. For USA var den en del av den kalde krigen: Amerikanerne fryktet at hvis Sør-Vietnam ble kommunistisk, ville nabolandene falle etter tur, som dominobrikker. Denne «dominoteorien», som president Eisenhower formulerte offentlig i 1954, var en viktig begrunnelse for engasjementet. Som i Koreakrigen ville USA hindre kommunistisk ekspansjon.

I sør styrte Ngo Dinh Diem, en katolsk antikommunist med støtte fra USA. Styret hans var autoritært og upopulært blant mange av landets buddhister. Fra 1957 begynte kommunistene i sør et væpnet opprør, og i 1960 ble FNL (Den nasjonale frigjøringsfronten, av amerikanerne kalt Vietcong) dannet med støtte fra Nord-Vietnam. Nord-Vietnam fikk på sin side våpen og hjelp fra Sovjetunionen og Kina.

Den utløsende hendelsen: Tonkinbukta 1964

USA hadde sendt militære rådgivere til Sør-Vietnam siden 1950-tallet, og antallet økte kraftig under president Kennedy. I november 1963 ble Diem drept i et militærkupp. I august 1964 meldte amerikanske krigsskip om angrep fra nordvietnamesiske torpedobåter i Tonkinbukta. Det første angrepet, 2. august, fant sted, men det andre, 4. august, er det i dag bred enighet om at aldri skjedde. Kongressen ga likevel president Lyndon B. Johnson fullmakt til å bruke militær makt, den såkalte Tonkin-resolusjonen.

USA går til krig (1965–1968)

Den 2. mars 1965 startet USA en langvarig bombekampanje mot Nord-Vietnam, operasjon «Rolling Thunder», og samme måned gikk de første amerikanske kampavdelingene i land. I 1967 var nærmere en halv million amerikanske soldater i Vietnam. Mange av dem var vernepliktige.

Krigen var vanskelig for amerikanerne. FNL førte geriljakrig fra landsbyene og jungelen og fikk forsyninger fra nord langs Ho Chi Minh-stien gjennom Laos og Kambodsja. Amerikanerne svarte med massive bombetokter, napalm og plantegiften Agent Orange, som ble sprøytet ut for å fjerne skogen. Store deler av landsbygda ble ødelagt, og eksponering for Agent Orange er knyttet til alvorlige helseskader. Mulige virkninger på senere generasjoner er fortsatt usikre. Det ble sluppet mer bombetonnasje i Indokina enn under hele andre verdenskrig.

Tet-offensiven 1968 – vendepunktet

Tet-offensiven begynte med angrep 30. januar 1968, mens hovedangrepet kom natt til 31. januar under den vietnamesiske nyttårsfeiringen Tet. FNL og nordvietnamesiske styrker angrep over hundre byer i Sør-Vietnam, blant dem 38 av 44 provinshovedsteder. En gruppe trengte inn på området til den amerikanske ambassaden i Saigon.

Militært var offensiven et nederlag for angriperne, som ble slått tilbake og led store tap. Ifølge Store norske leksikon ble den likevel en politisk seier: amerikanske myndigheter hadde lovet at fienden var i ferd med å bli slått, og bildene fra Tet fikk mange amerikanere til å miste troen på at krigen kunne vinnes. I mars 1968 kunngjorde Johnson at han ikke ville stille til gjenvalg.

Samme vår, 16. mars 1968, drepte amerikanske soldater flere hundre ubevæpnede sivile, mest kvinner, barn og eldre, i landsbyen My Lai. Massakeren ble kjent for offentligheten i 1969 og forsterket motstanden mot krigen.

Protestene

Vietnamkrigen fikk omfattende dekning i de daglige TV-nyhetene og blir ofte omtalt som den første «TV-krigen». Også Koreakrigen hadde blitt dekket på TV. Motstanden vokste i USA, særlig blant studenter og unge som kunne bli innkalt. Den 4. mai 1970 skjøt nasjonalgardister og drepte fire studenter og såret ni andre under en demonstrasjon ved Kent State University i Ohio. Protestene spredte seg til Europa og ble en viktig del av studentopprøret rundt 1968.

Hvor lenge var USA i Vietnamkrigen?

USA hadde militære rådgivere i Sør-Vietnam fra 1950-tallet, men det store militære engasjementet varte fra 1965 til 1973 – rundt åtte år. President Richard Nixon, som tok over i 1969, innførte «vietnamisering»: amerikanske soldater skulle gradvis trekkes ut, mens den sørvietnamesiske hæren skulle ta over kampene. Samtidig utvidet han bombingen og sendte styrker inn i Kambodsja i 1970.

I januar 1973 undertegnet partene en fredsavtale i Paris. USA trakk ut de siste kampsoldatene i mars 1973, men nordvietnamesiske styrker fikk bli værende i sør. Den amerikanske forhandleren Henry Kissinger og den nordvietnamesiske Le Duc Tho ble tildelt Nobels fredspris for 1973. Le Duc Tho takket nei, siden det fortsatt ikke var fred.

Når sluttet Vietnamkrigen, og hvem vant?

Fredsavtalen holdt ikke. Krigen mellom Nord- og Sør-Vietnam fortsatte, og våren 1975 satte Nord-Vietnam inn en stor offensiv. Sørvietnamesiske styrker falt sammen, og 30. april 1975 rullet nordvietnamesiske stridsvogner inn i Saigon. Bildene av helikoptre som evakuerte de siste amerikanerne fra taket i Saigon, ble et symbol på nederlaget. Nord-Vietnam vant krigen, og i 1976 ble landet gjenforent som Den sosialistiske republikken Vietnam. Saigon fikk navnet Ho Chi Minh-byen.

Samme måned, i april 1975, tok De røde khmer makten i Kambodsja, og Laos ble kommunistisk senere samme år. Hundretusener flyktet fra Vietnam i årene som fulgte, mange i små båter.

Hvor mange døde i Vietnamkrigen?

Tallene er usikre, og særlig de vietnamesiske tapene er anslag. SNL oppgir at omkring to millioner vietnamesere – soldater og sivile – og rundt en halv million kambodsjanere og laotere døde. Andre anslag for Vietnam ligger mellom to og tre millioner. Ifølge USAs nasjonalarkiv er det registrert 58 220 amerikanske militære dødsfall knyttet til Vietnamkrigen. Tallet omfatter både kamprelaterte dødsfall og dødsfall av andre årsaker.

1. 1946–1954
   Indokinakrigen mellom Frankrike og Viet Minh
2. 1954
   Dien Bien Phu; Genève-avtalen deler Vietnam
3. 1957
   Væpnet opprør mot Diem-regimet i sør begynner
4. 1960
   FNL dannes
5. 1963
   Diem drepes i et kupp
6. 1964
   Tonkin-hendelsen og Tonkin-resolusjonen
7. 1965
   Bombingen av nord starter; amerikanske kampsoldater i land
8. 1968
   Tet-offensiven og massakren i My Lai
9. 1969
   Nixon starter vietnamiseringen
10. 1973
    Fredsavtalen i Paris; USA trekker seg ut
11. 30. april 1975
    Saigon faller
12. 1976
    Vietnam gjenforenes

Arven etter Vietnamkrigen

Vietnamkrigen var et stort militært og politisk nederlag for USA og satte dype spor i amerikansk politikk. Den svekket tilliten til myndighetene, førte til slutten på verneplikten i USA i 1973 og gjorde amerikanske ledere i mange år forsiktige med å sende bakkestyrker til utlandet. For Vietnam fulgte tiår med fattigdom, konflikter med Kambodsja og Kina og et strengt kommunistisk ettpartistyre, før markedsreformer fra 1986 åpnet økonomien.

Krigen er en av de mest omtalte i film og litteratur, og den er en viktig del av historien om den kalde krigen. Flere konflikter fra perioden finnes under verdenshistorie.