Tsunamien i 2004: katastrofen i Det indiske hav

Tsunamien i Det indiske hav ble utløst av et jordskjelv med styrke 9,1–9,3 utenfor Sumatra om morgenen 26. desember 2004. Rundt 230 000 mennesker omkom i 14 land, flest i Indonesia. 84 nordmenn mistet livet, de fleste i Khao Lak i Thailand.

Hva skjedde 26. desember 2004?

Morgenen 26. desember 2004, klokken 07.58 lokal tid, rammet et av de kraftigste jordskjelvene som er målt, havbunnen utenfor Sumatra i Indonesia. Skjelvet hadde en styrke på 9,1–9,3 og utløste en tsunami som spredte seg over hele Det indiske hav. Rundt 230 000 mennesker i 14 land omkom. Blant dem var 84 nordmenn, de fleste på juleferie i Thailand.

En tsunami er en serie store havbølger som oppstår når havbunnen plutselig forskyves, for eksempel ved et jordskjelv. Ute på dypt hav er bølgene lave og raske, men når de nærmer seg land, bremses de opp og vokser i høyde.

Jordskjelvet og bølgen

Skjelvet oppsto der den indiske platen skyves inn under Burma-mikroplaten ved Sumatra. Langs en bruddsone på rundt 1 200 kilometer hevet havbunnen seg flere meter på få minutter, og enorme vannmasser ble satt i bevegelse.

Ifølge NOAA nådde vannet enkelte steder rundt 50 meter over havnivå og trengte opptil fem kilometer inn over land. Nord-Sumatra ble rammet først, etter bare et kvarter til en halvtime. Bølgene rammet også Thailand, Myanmar og Malaysia. Rundt to timer etter skjelvet nådde de kystområder i Thailand, Sri Lanka og India. Sju–åtte timer senere kom de til Øst-Afrika, der blant annet Somalia ble rammet.

1. 26.12., kl. 07.58
   Jordskjelvet inntreffer utenfor Nord-Sumatra (lokal tid).
2. Etter 15–30 minutter
   Bølgene treffer Aceh-provinsen på Sumatra.
3. Etter 1,5–2 timer
   Bølgene når vestkysten av Thailand, blant annet Khao Lak og Phuket.
4. Etter ca. 2 timer
   Sri Lanka og Øst-India rammes.
5. Etter 7–8 timer
   Bølgene når Øst-Afrika, blant annet Somalia.
6. 28.12.2004
   To norske identifikasjonsteam reiser til Phuket.
7. 14.01.2005
   Regjeringen oppnevner et uavhengig evalueringsutvalg.
8. 20.04.2005
   Evalueringsutvalget legger fram rapporten.
9. 18.07.2005
   Kripos melder at alle de 84 omkomne nordmennene er identifisert.
10. 2006
    Et varslingssystem for Det indiske hav erklæres operativt.

Hvor mange døde i tsunamien i 2004?

Det vanligste anslaget er rundt 230 000 omkomne. Tallet er usikkert: mange ble aldri funnet, folkeregistre gikk tapt, og i flere land ble døde og savnede telt sammen. Vanlige anslag ligger mellom om lag 225 000 og 230 000, men de foreløpige tallene etter katastrofen ble justert både opp og ned.

Flest døde i Indonesia, særlig i Aceh på nordspissen av Sumatra, der byen Banda Aceh og kystsamfunnene ble ødelagt. Lokalbefolkningen i de rammede områdene utgjorde det store flertallet av ofrene. Rundt 1,7 millioner mennesker ble drevet på flukt fra hjemmene sine. Mange turister fra Europa omkom; Sverige mistet 543 mennesker, flere enn noe annet land utenfor regionen.

Nordmennene som omkom

Norske politifolk og rettsmedisinere deltok i det internasjonale identifiseringsarbeidet i Thailand etter at de første identifikasjonsteamene reiste ut 28. desember, og Sjømannskirken åpnet et eget tilbud i Phuket i januar. De pårørende dannet senere Nasjonal støttegruppe etter flodbølgekatastrofen, som har arbeidet for minnesmarkeringer og for at erfaringene skal tas vare på.

Kritikken av norsk krisehåndtering

Mange nordmenn som overlevde, opplevde at hjelpen fra norske myndigheter uteble de første dagene. Telefonlinjene til Utenriksdepartementet var overbelastet, og lister over savnede var feil. Regjeringen oppnevnte 14. januar 2005 et uavhengig evalueringsutvalg ledet av Jan Reinås, som la fram rapporten sin 20. april samme år.

Utvalget fant mange og betydelige svakheter i den innledende fasen, da Utenriksdepartementet hadde hovedansvaret. Departementet manglet telefonkapasitet, bemanningsplaner, registreringssystemer og beredskapsplaner for en så stor krise. Senere, da politiet og helsemyndighetene tok over mye av arbeidet, ble oppgavene i hovedsak godt løst.

Regjeringen beklaget overfor Stortinget at mange i en fortvilet situasjon ikke fikk den hjelpen de trengte. Ifølge Stortingets innstilling om flodbølgekatastrofen ble det innført et prinsipp om at ett departement skal være lederdepartement i en krise, et kriseråd for regjeringen og en egen krisestøtteenhet. Disse ordningene er fortsatt grunnlaget for den sentrale krisehåndteringen i Norge, og de ble satt på prøve igjen etter terrorangrepene 22. juli 2011.

Norge bevilget også rundt 1,1 milliarder kroner til nødhjelp og gjenoppbygging i de rammede landene.

Varslingssystemet etter 2004

Etter katastrofen fikk UNESCOs mellomstatlige havforskningskommisjon i oppdrag å bygge et varslingssystem for Det indiske hav sammen med landene i regionen. I 2006 ble et første system erklært operativt, slik ScienceDaily meldte, og i dag har landene rundt havet nasjonale varslingssentre, målebøyer og øvelser for evakuering. Mange kystsamfunn har fått skilt med evakueringsruter.

Tsunamien i 2004 regnes som en av de dødeligste naturkatastrofene i nyere tid. Les mer om andre store hendelser i verdenshistorien, eller om perioden i Norge i oversikten over etterkrigstiden og Norges historie.