Den store depresjonen var en verdensomspennende økonomisk krise som startet med børskrakket på Wall Street i oktober 1929 og var dypest fram til 1933. Millioner mistet jobben, og krisen banet vei for Roosevelts New Deal i USA og for Hitler i Tyskland. Norge ble rammet fra høsten 1930, men kom lettere unna enn de fleste industriland.
Hva var den store depresjonen?
Den store depresjonen var en verdensomspennende økonomisk krise som begynte i 1929 og var dypest fram til 1932–1933, selv om mange land slet med følgene helt fram mot andre verdenskrig. Produksjon, handel og priser falt kraftig, banker gikk overende, og i de hardest rammede landene var en fjerdedel eller mer av arbeiderne uten jobb. Krisen regnes som den største økonomiske krisen i moderne tid.
En depresjon er en svært dyp og langvarig økonomisk nedgang, verre enn en vanlig lavkonjunktur eller resesjon. På norsk snakker man ofte om «de harde trettiåra».
Børskrakket i 1929
På 1920-tallet steg aksjekursene i USA voldsomt. Mange kjøpte aksjer for lånte penger i tro på at prisene bare ville fortsette opp. Torsdag 24. oktober 1929, senere kalt «svarte torsdag», brøt det ut panikk på børsen i New York. Salgsbølgen fortsatte, og tirsdag 29. oktober, «svarte tirsdag», ble over 16 millioner aksjer solgt på én dag.
Ifølge Store norske leksikon om Wall Street-krakket mistet det amerikanske aksjemarkedet 47 prosent av verdien mellom 24. og 29. oktober. Kursene fortsatte å falle i nesten tre år. Da Dow Jones-indeksen nådde bunnen 8. juli 1932, lå den 89 prosent under toppen fra 1929. Først i november 1954 var indeksen tilbake på 1929-nivå.
Myte: Børskrakket alene var årsaken til den store depresjonen.
Fakta: Krakket forsterket en økonomisk nedgang som allerede var i gang i USA sommeren 1929. Bankkollapser, sammenbrudd i verdenshandelen og en stram økonomisk politikk med høye renter og budsjettkutt bidro til å gjøre krisen dyp og langvarig.
Hvordan krisen spredte seg
USA var verdens største økonomi og en viktig långiver, særlig til Tyskland og Sentral-Europa etter første verdenskrig. Da amerikanske banker trakk tilbake lånene, spredte krisen seg raskt. Tusenvis av amerikanske banker gikk konkurs, og sparepengene til vanlige folk forsvant.
Landene forsøkte å beskytte seg med høye tollmurer, og USA innførte i 1930 en ny, høy tolltariff. Andre land svarte med samme mynt, og verdenshandelen skrumpet kraftig inn. I 1931 kollapset storbanken Creditanstalt i Wien, og bankkrisen spredte seg videre i Europa. Samme år forlot Storbritannia gullstandarden, og mange land fulgte etter.
Det globale bruttonasjonalproduktet falt med om lag 15 prosent fra 1929 til 1932, ifølge Store norske leksikon om den store depresjonen. Tyskland og Østerrike ble hardest rammet i Europa. Vinteren 1932–1933 var rundt seks millioner registrert som arbeidsledige i Tyskland. I Storbritannia var over 2,7 millioner registrert som arbeidsledige i mars 1933.
| Land | Hvor hardt rammet |
|---|---|
| USA | Anslag på rundt 14–16,5 millioner arbeidsledige i mars 1933 |
| Tyskland | Rundt seks millioner registrerte arbeidsledige vinteren 1932–1933 |
| Storbritannia | Over 2,7 millioner registrerte arbeidsledige i mars 1933 |
| Norge | 33 prosent av fagorganiserte i industrien uten arbeid i 1933 |
New Deal: Roosevelts svar på krisen
President Herbert Hoover satset først særlig på frivillig samarbeid og lokal hjelp, men utvidet etter hvert den føderale innsatsen. I 1932 opprettet han Reconstruction Finance Corporation, som ga nødlån til bedrifter og delstatenes hjelpetiltak. Ved presidentvalget i 1932 vant demokraten Franklin D. Roosevelt en stor seier. Han tok over i mars 1933, midt i en bankpanikk, og lovte amerikanerne en «new deal», en ny giv.
Krisen fikk også uventede følger. Delstaten Nevada legaliserte pengespill i 1931 for å skaffe inntekter, og samtidig begynte byggingen av Hoover-demningen like ved. Sammen la dette grunnlaget for at Las Vegas vokste fram som spilleby.
New Deal var en rekke reformer og tiltak mellom 1933 og 1938:
- Bankreform: Bankene ble stengt noen dager og gjenåpnet under strengere tilsyn, og det ble innført garanti for innskudd.
- Offentlige arbeider: Staten satte millioner av arbeidsledige i arbeid med å bygge veier, demninger, skoler og parker.
- Sosiale ordninger: Social Security Act fra 1935 etablerte en føderal alderspensjonsordning og et system for arbeidsløshetstrygd med både føderalt ansvar og delstatsansvar.
- Regulering av landbruk, industri og aksjehandel, og sterkere rettigheter for fagforeninger.
Historikere og økonomer er uenige om hvor mye New Deal betydde for gjenreisningen. Arbeidsledigheten falt, men var fortsatt høy i 1938. Først opprustningen før og under andre verdenskrig ga full sysselsetting i USA. New Deal endret likevel synet på statens ansvar for økonomien og for innbyggernes trygghet. Debatten om forholdet mellom stat og marked er forklart i artikkelen om kapitalisme.
Politiske følger: fra krise til diktatur
Den økonomiske krisen ga næring til politisk ekstremisme. I Tyskland vokste nazistpartiet fra en liten gruppe til landets største parti i takt med arbeidsledigheten, og Adolf Hitler ble rikskansler i januar 1933. Også i andre land fikk fascistiske og autoritære bevegelser oppslutning.
Krisen svekket tilliten til demokratiene og til frihandel, og bidro slik indirekte til utbruddet av andre verdenskrig i 1939. Etter krigen ble erfaringene fra depresjonen en viktig grunn til at landene bygde opp internasjonale institusjoner for handel og valuta, og til at statene fikk et større ansvar for å holde arbeidsledigheten nede.
Krisen slo for alvor inn i Norge høsten 1930. Industriproduksjonen falt med 22 prosent fra 1930 til 1931. I 1931 førte en storlockout og sympatistreiker til over 7 millioner tapte arbeidsdager. Under Menstadslaget ved Skien 8. juni samme år kom det til sammenstøt mellom arbeidere og politi; militære styrker ble sendt inn etterpå. I 1933 var 33 prosent av de fagorganiserte industriarbeiderne arbeidsledige, og i 1935 var rundt 15 prosent av befolkningen avhengig av fattighjelp, ifølge norgeshistorie.no.
Likevel slapp Norge lettere unna enn de fleste industriland. Norsk BNP falt med om lag åtte prosent i 1931, mens BNP per innbygger i USA falt med over 30 prosent fra 1929 til 1933. Norsk økonomi fikk igjen vekst etter 1931. Norges Bank forlot gullstandarden i september 1931, en uke etter Storbritannia, noe som gjorde norske varer billigere i utlandet og ga lavere renter.
Politisk førte krisen til kriseforliket i 1935 mellom Arbeiderpartiet og Bondepartiet. Det ga Johan Nygaardsvold regjeringsmakt, og Arbeiderpartiet styrte deretter, med korte avbrudd, helt til 1965. Regjeringen innførte blant annet alderstrygd og arbeidsløshetstrygd, viktige steg i utviklingen mot den senere velferdsstaten. Mer om de norske 1930-årene finnes i artikkelen om mellomkrigstiden i Norge.
- 192924. og 29. oktober: Børskrakket på Wall Street
- 1930USA innfører høy tolltariff; krisen når Norge for alvor om høsten
- 1931Creditanstalt i Wien kollapser; Storbritannia og Norge forlater gullstandarden
- 1931Storkonflikt i norsk arbeidsliv og Menstadslaget
- 19328. juli: Bunnen på Wall Street; Roosevelt vinner presidentvalget
- 1933Hitler blir rikskansler; Roosevelt tiltrer og starter New Deal
- 1933Arbeidsledigheten når toppen i USA og blant fagorganiserte industriarbeidere i Norge; Tyskland har fortsatt massearbeidsledighet
- 1935Kriseforliket; Nygaardsvold-regjeringen tiltrer i Norge
- 1935Social Security Act vedtas i USA
- 1939Andre verdenskrig bryter ut
Vanlige spørsmål
Hva var Wall Street-krakket i 1929?
Et kraftig kursfall på børsen i New York 24.–29. oktober 1929, der aksjemarkedet mistet 47 prosent av verdien. Krakket utløste den store depresjonen.
Hva var New Deal?
New Deal var president Franklin D. Roosevelts reformprogram fra 1933 med bankreform, offentlige arbeider for arbeidsledige og sosiale ordninger som alderspensjon og arbeidsløshetstrygd.
Hvordan rammet den store depresjonen Norge?
Krisen nådde Norge høsten 1930. Industriproduksjonen falt kraftig, og i 1933 var en tredjedel av de fagorganiserte industriarbeiderne ledige. Norge kom likevel raskere på fote enn de fleste industriland.
Hvor lenge varte den store depresjonen?
Den dypeste delen varte fra 1929 til 1932–1933. Mange land, blant dem USA, hadde høy arbeidsledighet helt til opprustningen før andre verdenskrig.
Kilder
- Wall Street-krakket i 1929 – Store norske leksikon
- Den store depresjonen – Store norske leksikon
- Verdenskrise og økonomisk omstilling – norgeshistorie.no
Faktaene er sist kontrollert 2. oktober 2026.