Koreakrigen begynte 25. juni 1950 da Nord-Korea angrep Sør-Korea, og endte med en våpenhvile 27. juli 1953. USA og andre FN-land kjempet for Sør-Korea, mens Kina gikk inn på Nord-Koreas side. Mellom tre og fire millioner mennesker døde, og Korea er fortsatt delt uten fredsavtale.
Hvorfor ble Korea delt?
Korea hadde vært samlet under monarkisk styre i mange hundre år da Japan annekterte landet i 1910. Fra 1897 hadde landet formelt vært et keiserrike. Japansk kolonistyre varte til slutten av andre verdenskrig. Da Japan kapitulerte i august 1945, etter atombombene over Hiroshima og Nagasaki og Sovjetunionens krigserklæring, ble halvøya delt i to okkupasjonssoner langs den 38. breddegrad.
Sovjetunionen tok kontroll i nord, USA i sør. Delingen var ment som midlertidig, men i den begynnende kalde krigen klarte stormaktene ikke å enes om en samlet regjering. I 1948 ble det opprettet to stater: Republikken Korea i sør, ledet av Syngman Rhee, og Den demokratiske folkerepublikken Korea i nord, ledet av Kim Il-sung. Begge regjeringene hevdet å være den lovlige for hele Korea.
Hva var årsaken til Koreakrigen?
Den direkte årsaken var at Nord-Korea angrep Sør-Korea 25. juni 1950 for å samle landet med makt. Kim Il-sung hadde fått støtte fra Josef Stalin i Moskva og tilslutning fra Mao Zedong i Kina, som året før hadde vunnet borgerkrigen.
Bak lå både en koreansk borgerkonflikt og stormaktsrivaliseringen. Det hadde vært blodige grensetrefninger og opprør i årene før 1950. Nord-Korea hadde en langt sterkere hær med sovjetiske stridsvogner, mens de amerikanske styrkene i hovedsak hadde trukket seg ut av sør.
Hvorfor blandet USA seg inn?
For den amerikanske regjeringen under president Harry S. Truman var angrepet en prøve på om Vesten ville stå imot kommunistisk ekspansjon. Mange fryktet en dominoeffekt i Asia dersom Sør-Korea falt, og at manglende svar ville friste til nye angrep også i Europa.
FNs generalsekretær, nordmannen Trygve Lie, kalte inn Sikkerhetsrådet. Sovjetunionen boikottet rådet på dette tidspunktet i protest mot at Kinas plass ble holdt av regjeringen på Taiwan, og kunne derfor ikke legge ned veto. Sikkerhetsrådet ba medlemslandene om å hjelpe Sør-Korea, og en FN-kommando under amerikansk ledelse ble opprettet. Ifølge Store norske leksikon deltok 16 FN-land med militære styrker, men USA sto for den store majoriteten.
Krigens forløp
Krigen svingte voldsomt det første året, før den ble en utmattende stillingskrig.
- Sommeren 1950: De nordkoreanske styrkene tok Seoul i løpet av få dager og presset de sørkoreanske og amerikanske styrkene sammen rundt havnebyen Busan helt sør på halvøya.
- September 1950: General Douglas MacArthur gikk i land med FN-styrker ved Inchon nær Seoul 15. september. Nordkoreanernes forsyningslinjer ble kuttet, og hæren deres falt sammen.
- Oktober–november 1950: FN-styrkene krysset den 38. breddegrad, tok Pyongyang og rykket mot grensen til Kina ved elven Yalu.
- Oktober 1950–januar 1951: Kina sendte hundretusener av soldater over grensen fra oktober. En stor kinesisk offensiv i slutten av november tvang FN-styrkene langt sørover, og Seoul falt igjen i januar.
- 1951: En ny FN-offensiv tok Seoul tilbake i mars, og fronten stabiliserte seg omtrent ved den 38. breddegrad. Truman avsatte MacArthur i april etter uenighet om å utvide krigen til Kina.
- 1951–1953: To år med stillingskrig og tunge bombetokter mens partene forhandlet.
Våpenhvilen i 1953
Forhandlingene begynte 10. juli 1951, men trakk ut i to år. Et av de vanskeligste spørsmålene var krigsfangene: mange kinesiske og nordkoreanske fanger ville ikke sendes hjem.
Våpenhvileavtalen ble undertegnet i Panmunjom 27. juli 1953 av FN-kommandoen, Nord-Korea og Kina. Sør-Koreas president Syngman Rhee nektet å skrive under. Det ble opprettet en demilitarisert sone, rundt fire kilometer bred, omtrent der fronten gikk.
Myte: Koreakrigen endte med en fredsavtale.
Fakta: Krigen endte bare med en våpenhvile. Det er aldri undertegnet noen fredsavtale, og de to koreanske statene er formelt fortsatt i krig med hverandre.
Hvor mange døde?
Ingen vet nøyaktig hvor mange som døde. Anslagene ligger på mellom tre og fire millioner døde, soldater og sivile til sammen, og antallet sårede var enda høyere. Rundt halvparten av de døde kan ha vært sivile. Nord-Korea ble lagt i ruiner av amerikanske bombetokter, og millioner av koreanere ble flyktninger eller skilt fra familien sin for godt.
Norge sendte ikke kampsoldater, men bidro med feltsykehuset NORMASH (Norwegian Mobile Army Surgical Hospital). Det ble vedtatt ved kongelig resolusjon 2. februar 1951 og var i drift fra 19. juli 1951 til 18. oktober 1954, over et år etter våpenhvilen. Ifølge Store norske leksikon tjenestegjorde 623 nordmenn i sju kontingenter. Sykehuset tok imot rundt 90 000 pasienter, også sivile koreanere og krigsfanger, og utførte om lag 9 600 operasjoner. To nordmenn døde under tjenesten, ingen av dem i kamp.
Norge var nylig blitt medlem av NATO, og forsvaret hjemme og Tysklandsbrigaden bandt opp mange soldater. Norge deltok også med skip i transporten av amerikanske tropper. Etter krigen deltok Norge i et skandinavisk samarbeid om National Medical Center i Seoul, som åpnet i 1958. Sørkoreanske myndigheter overtok driftsansvaret i oktober 1968.
Nord-Korea og Sør-Korea i dag
Våpenhvilelinjen fra 1953 skiller fortsatt de to statene. Sør-Korea er blitt et demokrati og en av verdens største industriøkonomier. Nord-Korea har vært styrt av Kim-familien siden 1948, gjennom tre generasjoner, og er et av verdens mest lukkede diktaturer med eget atomvåpenprogram.
Koreakrigen regnes som den første store «varme» konflikten i den kalde krigen. Den førte til en kraftig opprustning i USA og Vest-Europa, gjorde NATO til en mer militær organisasjon og la grunnlaget for amerikansk militær tilstedeværelse i Sør-Korea og Japan. Mange av de samme frontlinjene gikk igjen i Vietnamkrigen.
Tidslinje
- 1910Japan annekterer Korea
- 1945Japan kapitulerer; Korea deles ved den 38. breddegrad
- 1948To koreanske stater opprettes
- 195025. juni: Nord-Korea angriper Sør-Korea
- 195015. september: landgangen ved Inchon
- 1950Oktober–november: Kina går inn i krigen
- 1951April: MacArthur avsettes; juli: forhandlinger starter
- 195119. juli: NORMASH åpner
- 195327. juli: våpenhvileavtalen undertegnes i Panmunjom
- 195418. oktober: NORMASH legges ned
Flere konflikter fra perioden finnes i oversikten over verdenshistorien.
Vanlige spørsmål
Var Norge med i Koreakrigen?
Norge sendte ikke kampsoldater, men drev feltsykehuset NORMASH fra 1951 til 1954. 623 nordmenn tjenestegjorde der, og sykehuset behandlet rundt 90 000 pasienter.
Hvem vant Koreakrigen?
Ingen av sidene vant. Krigen endte med en våpenhvile omtrent ved den gamle grensen langs den 38. breddegrad, og Korea forble delt.
Er Koreakrigen over?
Kampene stanset med våpenhvilen 27. juli 1953, men det er aldri inngått en fredsavtale. Formelt er krigstilstanden mellom Nord- og Sør-Korea ikke avsluttet.
Hvorfor ble Korea splittet?
Etter Japans kapitulasjon i 1945 delte USA og Sovjetunionen Korea i to okkupasjonssoner ved den 38. breddegrad. Den kalde krigen hindret en samlet regjering, og i 1948 ble det opprettet to stater.
Kilder
- Store norske leksikon: Koreakrigen
- Store norske leksikon: NORMASH
- I tjeneste for Norge: UN Force in Korea
Faktaene er sist kontrollert 2. oktober 2026.