Josef Stalin: diktatoren i Sovjetunionen

Josef Stalin (1878–1953) var Sovjetunionens leder fra midten av 1920-tallet til han døde i 1953, og fra slutten av 1930-tallet var han i praksis diktator. Under hans styre ble Sovjetunionen industrialisert med tvang, millioner døde av sult, terror og leirer, og landet vant krigen mot Nazi-Tyskland. Historikerne anslår i dag at mellom 3 og 9 millioner mennesker døde som direkte følge av politikken hans.

Hvem var Stalin?

Josef Stalin var en georgisk revolusjonær som ble Sovjetunionens mektigste leder. Han ble født 18. desember 1878 i Gori i Georgia, som da var en del av Det russiske keiserriket, og het egentlig Josef Vissarionovitsj Dzjugasjvili. Navnet Stalin, som han tok som revolusjonær, kommer av det russiske ordet for stål.

Han gikk på et ortodoks presteseminar i Tbilisi og ble aktiv marxist allerede som student. I 1899 ble han utvist etter å ha uteblitt fra eksamen. Før revolusjonen var han flere ganger arrestert og forvist til Sibir. Etter den russiske revolusjon i 1917 fikk han en sentral plass i bolsjevikpartiet under Lenin.

Hvordan fikk Stalin makten?

I 1922 ble Stalin generalsekretær i kommunistpartiet. Stillingen virket administrativ, men ga ham kontroll over utnevnelser i partiet. Lenin ble etter hvert skeptisk og advarte i et notat, kjent som Lenins testament, mot at Stalin samlet for mye makt.

Da Lenin døde i januar 1924, begynte en maktkamp. Stalin allierte seg skiftevis med ulike grupper og satte rivalene ut av spill én etter én. Lev Trotskij, hans viktigste motstander, ble utvist fra Sovjetunionen i 1929. Fra slutten av 1920-tallet var Stalin den ubestridte lederen av Sovjetunionen.

Femårsplaner og tvangskollektivisering

Fra 1928 avviklet Stalin den relativt markedsvennlige politikken fra Lenins tid (NEP) og gikk over til planøkonomi. Den første femårsplanen (1928–1932) skulle gjøre landet til en industrimakt på rekordtid. Sovjetunionen fikk nye stålverk, kraftverk og byer, men på bekostning av folks levekår.

Samtidig ble jordbruket tvangskollektivisert. Bøndene måtte gi fra seg jord og dyr til store fellesbruk, kolkhoser. De mer velstående bøndene, kalt kulakker, ble stemplet som klassefiender, og hundretusener av familier ble deportert til Sibir og Sentral-Asia. Mange bønder slaktet dyrene sine heller enn å gi dem fra seg, og produksjonen falt kraftig.

Holodomor og hungersnøden 1932–1933

Kaoset etter kollektiviseringen og statens urealistiske krav om å levere korn førte til en katastrofal hungersnød i 1932–1933. Ifølge Store norske leksikon døde mellom 5 og 7 millioner mennesker i hele Sovjetunionen, hvorav 3–4 millioner i Ukraina. Hungersnøden i Ukraina kalles Holodomor, «drap ved sult».

Myndighetene nektet for at hungersnøden fantes, hindret sultende bønder i å reise for å finne mat og fortsatte å eksportere korn. Om Holodomor skal regnes som folkemord, er omstridt. Ukraina og en rekke andre land kaller det et folkemord, mens andre historikere legger vekt på at sulten rammet flere områder av Sovjetunionen.

Den store terroren

Etter mordet på partilederen i Leningrad, Sergej Kirov, i desember 1934 begynte en ny bølge av forfølgelse. I Moskvaprosessene ble tidligere ledende bolsjeviker tvunget til å tilstå forbrytelser de ikke hadde begått, og dømt til døden.

Verst var Den store terroren i 1937–1938. Med det hemmelige politiet NKVD som redskap ble nærmere 700 000 mennesker skutt, og omtrent like mange sendt til arbeidsleirer. Terroren rammet partifolk, bønder, prester, minoriteter og offiserer: 13 av 15 armésjefer ble fjernet. Nyere forskning i russiske arkiver viser at det var Stalin selv som drev terroren fram.

Gulag: leirsystemet

Gulag var opprinnelig forkortelsen for «Hovedadministrasjonen for leirene», men brukes også som navn på det sovjetiske systemet av arbeidsleirer og straffekolonier. Fanger ble brukt til å bygge kanaler, jernbaner og gruver under svært harde forhold, ofte i Sibir og Arktis. I 1952 satt omkring 2,5 millioner mennesker i arbeidsleirer og straffekolonier til sammen, og i tillegg kom flere millioner i fengsler og tvangsforvisning.

Stalin og andre verdenskrig

I august 1939 inngikk Stalin en ikke-angrepspakt med Adolf Hitler, Molotov–Ribbentrop-pakten. En hemmelig tilleggsprotokoll delte Øst-Europa mellom de to diktaturene. Sovjetunionen angrep deretter Øst-Polen, Finland (Vinterkrigen 1939–1940) og innlemmet de baltiske landene.

Da Tyskland angrep Sovjetunionen 22. juni 1941, var Den røde armé svekket av utrenskningene, og tyskerne kom nesten til Moskva. Etter slaget ved Stalingrad i 1942–1943 snudde krigen, og i 1945 nådde sovjetiske styrker Berlin. Krigen kostet rundt 27 millioner sovjetiske menneskeliv, mer enn noe annet land.

Etter krigen og den kalde krigen

På konferansene i Jalta og Potsdam i 1945 forhandlet Stalin og vestmaktene om etterkrigsordningen i Europa. I Jalta godtok vestmaktene at regjeringene i Øst-Europa skulle være vennlig innstilt til Sovjetunionen, men Stalin lovet samtidig frie valg. I årene etter ble kommunistiske regimer innsatt i Polen, Tsjekkoslovakia, Ungarn og andre land, og motsetningene til Vesten utviklet seg til den kalde krigen. Sovjetunionen sprengte sin første atombombe i 1949.

Stalin ble dyrket som en nærmest feilfri leder, med bilder, statuer og byer oppkalt etter seg. I hans siste år ble nye forfølgelser satt i gang, blant annet mot jødiske leger i den såkalte legesammensvergelsen.

Død og avstalinisering

Stalin døde 5. mars 1953 etter en hjerneblødning. Kort tid etter ble mange Gulag-fanger løslatt, og massehenrettelsene tok slutt. Nikita Khrusjtsjov ble partileder, og i en lukket tale på partikongressen i februar 1956 angrep han persondyrkelsen og Stalins forbrytelser mot partiet. Kritikken gjaldt likevel Stalin personlig, ikke det kommunistiske systemet.

Hvor mange døde under Stalin?

Tallene er usikre fordi regimet skjulte dem. Store norske leksikon oppgir et anslag på mellom 3 og 9 millioner døde som følge av Stalins politikk, avhengig av hva som regnes med. Hungersnøden 1932–1933 alene kostet 5–7 millioner liv. Høyere anslag finnes også i historisk forskning og kan bygge på demografiske beregninger av overdødelighet og andre vurderinger av arkivmaterialets fullstendighet. De inkluderer ikke nødvendigvis krigsdøde.

Stalin er fortsatt omstridt i Russland, der mange ser ham som lederen som vant krigen. Les mer om ideologien bak i artikkelen om kommunisme.