Slaget ved Stalingrad var kampen om byen ved Volga fra sommeren 1942 til 2. februar 1943. Den tyske 6. armé ble omringet av en sovjetisk motoffensiv i november 1942 og måtte kapitulere etter over to måneder. Slaget kostet trolig over én million mennesker livet eller helsen og regnes som et vendepunkt i andre verdenskrig.
Hva skjedde i slaget ved Stalingrad?
Slaget ved Stalingrad var kampen om byen ved Volga mellom Tyskland og Sovjetunionen fra sommeren 1942 til 2. februar 1943. Den tyske 6. armé erobret det meste av byen, men ble omringet av en sovjetisk motoffensiv i november 1942. Etter over to måneder med sult og kulde kapitulerte de siste tyske styrkene. Slaget regnes som et av de viktigste vendepunktene i andre verdenskrig.
Stalingrad heter i dag Volgograd. Byen het Tsaritsyn frem til 1925, deretter Stalingrad etter Josef Stalin, og fikk dagens navn i 1961 som en del av oppgjøret med Stalin-kulten.
Bakgrunn: Østfronten og Operasjon Blau
Tyskland angrep Sovjetunionen 22. juni 1941. Angrepet, kalt Operasjon Barbarossa, stanset foran Moskva vinteren 1941–1942. Sommeren etter valgte Adolf Hitler å angripe i sør.
Den nye offensiven, Operasjon Blau, startet 28. juni 1942. Ifølge Store norske leksikon var målet å ta Stalingrad og deretter oljefeltene i Kaukasus. Olje var avgjørende for Tysklands krigføring. Stalingrad var dessuten et viktig industrisenter og knutepunkt for trafikken på Volga, og navnet ga byen en symbolsk betydning for både Hitler og Stalin.
Hitler delte styrkene i to grupper som skulle angripe mot Stalingrad og Kaukasus samtidig. Det spredte kreftene over enorme avstander.
Kampene i byen (august–november 1942)
Angrepet på selve byen begynte 23. august 1942 med et massivt luftangrep. Store deler av Stalingrad ble lagt i ruiner, og mange tusen sivile ble drept. Evakueringen av sivile var lenge begrenset og forsinket, og mange ble værende i byen gjennom hele slaget.
Fra september kjempet tyske og sovjetiske soldater om hver gate, fabrikkhall og kjeller. Den sovjetiske 62. armé under general Vasilij Tsjujkov holdt en smal stripe langs Volga og fikk forsterkninger fraktet over elven om natten. Ifølge Store norske leksikon gikk taktikken ut på å «omfavne» fienden: holde seg så tett på tyskerne at deres fly og artilleri ikke kunne brukes uten å treffe egne soldater.
I midten av november kontrollerte 6. armé under general Friedrich Paulus rundt 90 prosent av byen. Men kampene i ruinene hadde slitt hardt på de tyske styrkene, og flankene nærmest byen ble i hovedsak holdt av svakere rumenske avdelinger. Italienske og ungarske styrker holdt frontavsnitt lenger nordvest langs Don.
Operasjon Uranus: tyskerne blir omringet
Mens kampene raste i byen, samlet sovjetisk ledelse store styrker i hemmelighet. 19. november 1942 startet motoffensiven Operasjon Uranus mot de rumenske avdelingene nordvest for byen, og dagen etter fra sør. 23. november møttes de to sovjetiske angrepsstyrkene ved Kalatsj ved Don. Anslagsvis 250 000–300 000 tyske og tyskallierte soldater var omringet.
Hitler nektet Paulus å bryte ut. Luftwaffe-sjefen Hermann Göring lovet at 6. armé kunne forsynes fra luften, men luftbroen leverte bare en brøkdel av det soldatene trengte. Et unnsetningsforsøk under feltmarskalk Erich von Manstein, som startet 12. desember, stanset noen titalls kilometer fra den omringede hæren.
Kapitulasjonen i februar 1943
Vinteren i omringingen ble et mareritt av sult, frost og sykdom. 10. januar 1943 satte Den røde armé inn det endelige angrepet. 30. januar 1943 utnevnte Hitler Paulus til feltmarskalk. Ingen tysk feltmarskalk hadde tidligere overgitt seg, og utnevnelsen ble forstått som en oppfordring til selvmord. Paulus overga seg likevel dagen etter, 31. januar.
De siste tyske styrkene i den nordlige delen av byen kapitulerte 2. februar 1943. I Tyskland ble nederlaget kunngjort med tre dagers landesorg.
Myte: Tyskerne var nær ved å vinne slaget helt til slutt.
Fakta: Etter omringingen 23. november hadde 6. armé svært små sjanser. Luftbroen klarte aldri å forsyne hæren, og unnsetningen ble stanset i desember. Hitlers forbud mot utbrudd bidro til katastrofen, sammen med den sviktende luftbroen og det mislykkede unnsetningsforsøket.
Hvor mange døde ved Stalingrad?
Stalingrad var et av de blodigste slagene i historien. Tallene er usikre og varierer mellom kildene.
| Gruppe | Anslag |
|---|---|
| Tyske og rumenske soldater drept | ca. 140 000 (SNL) |
| Sovjetiske tap, drepte og sårede | ca. 500 000 (SNL); russisk militærstatistikk oppgir rundt 480 000 drepte og savnede og over 1,1 millioner tap i alt |
| Tyske krigsfanger | ca. 90 000–113 000 |
| Fanger som kom hjem | ca. 5 000–6 000, de siste i 1956 |
| Sivile | mange titusener; sikre tall finnes ikke |
Medregnet sårede og fangede på begge sider anslås de samlede tapene ofte til mellom én og to millioner mennesker. Krigsfangene ble sendt til leirer der de fleste døde av sult, sykdom og utmattelse.
Tidslinje
- 1941Tyskland angriper Sovjetunionen 22. juni.
- 1942Operasjon Blau starter 28. juni.
- 1942Luftangrepet på Stalingrad 23. august.
- 1942Gatekamper i byen fra september.
- 1942Operasjon Uranus starter 19. november.
- 19426. armé omringet ved Kalatsj 23. november.
- 1942Unnsetningsforsøket starter 12. desember og mislykkes.
- 1943Sovjetisk sluttoffensiv 10. januar.
- 1943Paulus overgir seg 31. januar.
- 1943De siste tyske styrkene kapitulerer 2. februar.
Hvorfor var Stalingrad et vendepunkt?
For første gang ble en hel tysk armé utslettet. Store norske leksikon beskriver slaget som et avgjørende vendepunkt, ikke bare på Østfronten, men i hele krigen. Etter Stalingrad ble den tyske stillingen på Østfronten kraftig svekket, og etter slaget ved Kursk sommeren 1943 beholdt Den røde armé det strategiske initiativet. Tyskland gjennomførte likevel senere offensiver i øst, blant annet ved Balatonsjøen i mars 1945.
Seieren sikret oljen i Kaukasus for Sovjetunionen. Den hadde også stor psykologisk betydning. I de okkuperte landene, også i Norge, ga nyheten om nederlaget ny tro på at Tyskland kunne tapes, og den styrket kampmoralen i motstandsbevegelsene.
Fra sommeren 1941 bandt Østfronten svært store tyske styrker frem til krigens slutt i 1945. De vestallierte gikk i land i Normandie først på D-dagen 6. juni 1944, halvannet år etter Stalingrad.
Vanlige spørsmål
Hva heter Stalingrad i dag?
Volgograd. Byen het Tsaritsyn til 1925 og Stalingrad fra 1925 til 1961, da den fikk navn etter elven Volga.
Hvor mange døde i slaget ved Stalingrad?
Ingen vet nøyaktig. Rundt 140 000 tyske og rumenske soldater ble drept, og de sovjetiske tapene var trolig rundt 480 000 drepte og savnede. Med sårede, fangede og sivile regnes de samlede tapene ofte til mellom én og to millioner.
Hva var Operasjon Uranus?
Den sovjetiske motoffensiven som startet 19. november 1942. Den brøt gjennom de rumenske linjene nord og sør for byen og omringet den tyske 6. armé 23. november.
Hvem var Friedrich Paulus?
Den tyske generalen som ledet 6. armé ved Stalingrad. Hitler gjorde ham til feltmarskalk 31. januar 1943, men Paulus overga seg samme dag og satt i sovjetisk fangenskap til 1953.
Kilder
- Store norske leksikon: Stalingrad
- Store norske leksikon: Østfronten
- Wikipedia: Battle of Stalingrad (tapstall, Krivosjejev)
Faktaene er sist kontrollert 2. oktober 2026.