Etterkrigstiden i Norge: 1945 til i dag

Hva er etterkrigstiden?

Etterkrigstiden er perioden som begynte da andre verdenskrig sluttet i 1945. Historikere avgrenser den på ulike måter. Ifølge Store norske leksikon varer etterkrigstiden internasjonalt fram til omkring 1990, da Berlinmuren falt, Tyskland ble gjenforent og Sovjetunionen gikk i oppløsning. I norsk og nordisk historie brukes ordet ofte bare om tiden fram til rundt 1970, bortsett fra i utenriks- og sikkerhetspolitikken.

Her på Norgeperspektiv bruker vi etterkrigstiden som en samlebetegnelse for Norges historie fra 1945 til i dag. Perioden kan deles i tre faser: gjenreisningen og Arbeiderpartistaten fram til midten av 1960-tallet, oljealderen og de store politiske stridene fra slutten av 1960-tallet, og det moderne Norge etter den kalde krigen.

1945–1965: gjenreisning og Arbeiderpartistaten

Da tyskerne kapitulerte 8. mai 1945, var store deler av landet slitt ned, og Finnmark og Nord-Troms var brent. Gjenreisningen ble en felles nasjonal oppgave. Sommeren 1945 ble alle partiene enige om Fellesprogrammet, og staten styrte økonomien med rasjonering, prisregulering og planer. Befolkningen ble bedt om å «stramme inn livreima» slik at pengene kunne gå til boliger, kraftverk og industri. Fra 1948 fikk Norge også amerikansk Marshallhjelp.

Ved stortingsvalget i 1945 fikk Arbeiderpartiet rent flertall, og det beholdt flertallet fram til 1961. Einar Gerhardsen, som hadde sittet i tysk fangenskap under krigen, var statsminister i til sammen 17 år og ble kalt «landsfaderen». Perioden omtales ofte som «Arbeiderpartistaten», fordi partiet satte sitt preg på både staten, økonomien og organisasjonslivet.

Ifølge Norgeshistorie var 1945 et tydelig brudd: ingen ville tilbake til mellomkrigstidens kriser og arbeidsløshet. Staten tok et langt større ansvar for økonomien, boligbyggingen og folks levekår.

Fra nøytralitet til NATO

Erfaringen fra 9. april 1940 viste at nøytraliteten ikke hadde beskyttet landet. Da den kalde krigen tok til, og forhandlingene om et skandinavisk forsvarsforbund med Sverige og Danmark strandet, gikk Norge inn i Atlanterhavspakten 4. april 1949 som ett av tolv grunnleggende medlemmer. Historien om dette valget står i artikkelen om Norge og NATO. Samtidig erklærte Norge at landet ikke ville inngå avtaler som forpliktet det til å åpne baser for fremmede stridskrefter så lenge Norge ikke var angrepet eller utsatt for trusler om angrep.

Velferdsstaten bygges

Etter krigen var partiene enige om at alle skulle sikres mot fattigdom ved sykdom, alderdom og arbeidsløshet. Barnetrygd, syketrygd, uføretrygd og pensjoner ble bygd ut steg for steg, og velferdsstaten nådde en viktig milepæl da folketrygden trådte i kraft 1. januar 1967. Syketrygd, arbeidsløshetstrygd og yrkesskadetrygd ble innarbeidet i folketrygden i 1971. Den ble vedtatt under Per Bortens borgerlige regjering, et tegn på at velferdsstaten hadde bred politisk støtte.

Arbeiderpartiets lange regjeringstid ble avbrutt i 1963, da Kings Bay-ulykken på Svalbard førte til at John Lyng dannet en kortvarig borgerlig regjering. Fra 1965 til 1971 styrte Borten-regjeringen.

1965–1990: olje, EF-strid og nye rettighetskamper

På begynnelsen av 1960-tallet trodde få at det fantes olje under Nordsjøen. Staten erklærte likevel suverenitet over kontinentalsokkelen i 1963. Den første letebrønnen på norsk sokkel ble boret sommeren 1966. Lille julaften 1969 informerte Phillips norske myndigheter om Ekofisk-funnet. Funnet ble offentlig kjent 2. juni 1970, og produksjonen startet 15. juni 1971. Oljeeventyret ble utviklet under sterk statlig styring og bidro til å gjøre Norge til et av verdens rikeste land. I 1972 ble både det statlige oljeselskapet Statoil og forvaltnings- og kontrollorganet Oljedirektoratet opprettet.

Spørsmålet om medlemskap i Det europeiske fellesskap splittet landet. Ved folkeavstemningen i september 1972 stemte 53,5 prosent nei, og statsminister Trygve Bratteli gikk av. Kampen gikk igjen i 1994, da 52,2 prosent sa nei til EU. Begge stridene er beskrevet i artikkelen om EU-avstemningene.

Samer og kvener krever sine rettigheter

Fra rundt 1850 hadde staten ført en fornorskningspolitikk som skulle gjøre samer, kvener og skogfinner til norsktalende nordmenn, med skolen som viktigste redskap. Etter krigen ble politikken gradvis avviklet, men det var Alta-saken som for alvor satte samenes rettigheter på dagsordenen. Striden om utbyggingen av Altaelva på slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet førte til sameloven i 1987, en egen grunnlovsparagraf i 1988 og Sametinget i 1989. Lengre linjer finnes i artikkelen om samenes historie.

Kvenene, etterkommere av finskspråklige som flyttet til Nord-Norge, ble anerkjent som nasjonal minoritet i 1998, og kvensk ble eget språk i 2005. I 2023 la Sannhets- og forsoningskommisjonen fram sin rapport om fornorskningen, og i 2024 ba Stortinget om tilgivelse for uretten politikken påførte.

Etter 1990: det moderne Norge

Med slutten på den kalde krigen endret Norges plass i verden seg. Norge sa nei til EU i 1994, men knyttet seg tett til det indre markedet gjennom EØS-avtalen, som trådte i kraft samme år. Oljeinntektene ble fra 1996 satt inn i det som i dag kalles Statens pensjonsfond utland, oljefondet. Innvandringen økte, og Norge ble et mer mangfoldig samfunn.

Det alvorligste angrepet på Norge i fredstid kom 22. juli 2011, da en norsk høyreekstremist drepte 77 mennesker i regjeringskvartalet i Oslo og på AUFs sommerleir på Utøya. Om hendelsene, ofrene og granskingen etterpå, les 22. juli 2011. Også katastrofer utenfor landets grenser rammet Norge hardt: I tsunamien i 2004 omkom 84 nordmenn.

Kongehuset i etterkrigstiden

Haakon VII kom hjem fra London 7. juni 1945 og var konge til han døde i 1957. Han ble etterfulgt av Olav V, som regjerte til 1991, og deretter av Harald V. Kong Harald døde 28. august 2026, og sønnen hans ble konge som Haakon VIII. Han avla ed i Stortinget 1. september 2026.

Hvordan henger etterkrigstiden sammen med resten av historien?

Etterkrigstiden kan ikke forstås uten krigen som kom før. Okkupasjonen, landssvikoppgjøret og brenningen av Nord-Norge preget politikken og samfunnet i flere tiår. Store linjer – fra industrialiseringen og arbeiderbevegelsen til velferdsstaten og oljen – er samlet i oversikten over Norges historie.