Fornorskningspolitikken mot samer og kvener

Fornorskningspolitikken var den norske statens politikk for å gjøre samer, kvener og skogfinner til norsktalende nordmenn, fra rundt 1850 og i om lag hundre år. Skolen var det viktigste verktøyet: Barn skulle lære norsk og slutte å bruke morsmålet. I 2024 ba Stortinget formelt om tilgivelse for urett politikken påførte.

Hva var fornorskningspolitikken?

Fornorskning, eller fornorsking, betyr at en minoritet skal bli norsk i språk, kultur og identitet. Ordet for dette er assimilering: at en gruppe går opp i flertallet og mister sitt eget særpreg. Fornorskningspolitikken var den offentlige politikken som skulle få dette til, og den ble ført mot samer, kvener (ofte kalt norskfinner) og skogfinner.

Ifølge Store norske leksikon var det i om lag hundre år, fra cirka 1850, offisiell norsk politikk at samene skulle assimileres. Politikken rammet hele det samiske området, fra Finnmark til Trøndelag og nordre del av Innlandet, og de kvenske bygdene i nord.

Hvorfor ble samer og kvener fornorsket?

Historikerne peker på tre drivkrefter som virket sammen:

• Nasjonsbygging: På 1800-tallet vokste ideen om at en stat burde ha ett folk og ett språk. Den norske nasjonalismen etter 1814 og 1905 ga lite rom for andre språk innenfor landets grenser.
• Sikkerhetspolitikk: Mange kvener innvandret fra Finland og Nord-Sverige på 1800-tallet. Myndighetene fryktet at Finland og Russland kunne gjøre krav på Nord-Norge, den såkalte «finske fare».
• Rasetenkning: Sosialdarwinistiske og rasebiologiske ideer framstilte samene som et folk på et lavere utviklingstrinn.

Allerede i 1851 opprettet Stortinget Finnefondet, en egen bevilgning som skulle fremme norskopplæring blant samer og kvener. Den senere statsministeren Johan Sverdrup sa i 1863 at «den eneste redning for lappene er å absorberes av den norske nasjon», gjengitt av Store norske leksikon.

Skolen som redskap

Skolen var politikkens viktigste verktøy. Gjennom flere instrukser fra 1860-tallet ble rommet for samisk og kvensk i undervisningen gradvis innsnevret. Den endelige formen kom med skoleinstruksen av 1898, kalt Wexelsenplakaten etter kirkeminister Vilhelm Andreas Wexelsen.

Instruksen gjorde norsk til det regulære undervisningsspråket i de språkblandede skolekretsene, men samisk og kvensk kunne brukes som hjelpespråk når det var nødvendig. Unntaket var Karasjok og Kautokeino, der samisk var tillatt i kristendomsundervisningen. Lærere som fikk gode resultater i norsk, kunne få lønnstillegg. Finnmark fikk som første fylke en egen skoledirektør, og Bernt Thomassen, som hadde stillingen fra 1902 til 1920, drev politikken fram med stor kraft, ifølge Norgeshistorie.

Internatskolene

I 1901 vedtok Stortinget å bygge de to første statlige internatskolene i Finnmark, Strand og Fossheim i Sør-Varanger, som åpnet i 1905. Ved å samle barna på internat fikk skolen full kontroll over språket deres store deler av året. Fram mot 1940 var det nærmere 50 kommunale og statlige internater i Finnmark og Nord-Troms.

I 1940 bodde 2 800 av de 7 900 registrerte skolebarna i Finnmark på internat. Skoleloven ga lærere og styrere rett til kroppslig straff, blant annet mot barn som snakket samisk. Erfaringene varierte mellom steder og over tid, og internatene ga også mange barn skolegang de ellers ikke ville fått. Likevel forteller mange tidligere elever om lengsel, ensomhet og tap av språk. De siste internatskolene for samiske elever ble lagt ned i 2000.

Jordsalgsloven av 1902

Fornorskningen gjaldt også eiendom. Jordsalgsreglementet som fulgte jordsalgsloven for Finnmark fra 1902, bestemte at statens jord bare kunne selges til norske statsborgere, og at salget særlig skulle fremme bosetting av en befolkning som kunne snakke, lese og skrive norsk og brukte språket til daglig. Samer og kvener protesterte mot språkkravet, som ikke ble fjernet før på 1960-tallet.

Sannhets- og forsoningskommisjonen fant at loven i praksis ofte ble håndhevet liberalt, slik at mange samer og kvener fikk kjøpe jord. Den hadde likevel en fornorskende virkning, blant annet ved at eiendommene måtte ha norske navn.

Motstand og endring

Samene godtok ikke politikken i stillhet. Avisen Sagai Muittalægje (1904–1911) kjempet mot fornorskningen, og i 1906 ble læreren Isak Saba valgt til Stortinget som første samiske representant. Hans dikt «Sámi soga lávlla» ble i 1986 vedtatt som samisk nasjonalsang. Les mer i artikkelen om samenes historie.

Hovedlinjene i fornorskningspolitikken ble videreført etter andre verdenskrig, men politikken ble gradvis lagt om i etterkrigstiden. Wexelsenplakaten sto likevel formelt helt til 1963. Samtidig fortsatte fornorskningen i praksis: Under gjenreisningen av Finnmark var forvaltningen norskspråklig, og mange familier valgte å snakke norsk med barna sine for at de skulle klare seg bedre.

Vendepunktet kom etter Alta-saken. Sameloven ble vedtatt i 1987, samene fikk en egen paragraf i Grunnloven i 1988, og Sametinget ble åpnet i 1989. Ved åpningen av Sametinget i 1997 ba kong Harald om unnskyldning på statens vegne for den urett fornorskningspolitikken hadde påført samene.

Kvener og skogfinner

Kvenene er etterkommere av finskspråklige innvandrere til Nord-Norge, og på 1800-tallet utgjorde de en betydelig del av befolkningen flere steder i Øst-Finnmark. De ble rammet av den samme skolepolitikken og av mistanken om å være en sikkerhetsrisiko. Kvensk ble anerkjent som eget språk i 2005. Les mer om kvenene.

Skogfinnene er etterkommere av finske rydningsfolk som slo seg ned i skogene på Østlandet, særlig i Solør, på 1600-tallet. Språket deres forsvant i løpet av 1900-tallet.

Sannhets- og forsoningskommisjonen

I 2018 oppnevnte Stortinget en kommisjon på tolv medlemmer, ledet av Dagfinn Høybråten, for å granske fornorskningspolitikken og urett mot samer og kvener/norskfinner. Kommisjonen inkluderte skogfinnene i granskningen i 2019. Rapporten, Sannhet og forsoning – grunnlag for et oppgjør med fornorskingspolitikk og urett mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner, ble lagt fram 1. juni 2023.

Stortinget behandlet rapporten 12. november 2024 og vedtok 17 punkter. Det første var en beklagelse: Stortinget ba om tilgivelse for sin egen aktive rolle i politikken og erkjente ansvar for følgene for grupper og enkeltmennesker. De øvrige punktene ble sendt til regjeringen for oppfølging, ifølge Stortinget.

Tidslinje

1. 1851
   Stortinget oppretter Finnefondet
2. 1898
   Wexelsenplakaten gjør norsk til eneste undervisningsspråk i praksis
3. 1902
   Jordsalgsloven for Finnmark med krav om norsk språk
4. 1905
   De første statlige internatskolene åpner i Sør-Varanger
5. 1906
   Isak Saba blir første samiske stortingsrepresentant
6. 1963
   Wexelsenplakaten faller bort
7. Ca. 1968–1982
   Alta-saken
8. 1987–1989
   Sameloven, grunnlovsparagraf og Sametinget
9. 1997
   Kong Harald ber om unnskyldning i Sametinget
10. 2023
    Sannhets- og forsoningskommisjonen legger fram rapporten
11. 2024
    Stortinget ber om tilgivelse

Følgene i dag

Fornorskningen førte til at mange samer, kvener og skogfinner mistet språket sitt, og at kunnskap om egen bakgrunn ofte ikke ble ført videre til neste generasjon. Mange har fortalt om skam knyttet til egen identitet. I dag arbeider både staten, Sametinget og lokale språksentre med å styrke samiske språk og kvensk, og mange voksne lærer nå språket foreldrene eller besteforeldrene deres sluttet å snakke.