Oljeeventyret: Norges oljehistorie fra Ekofisk til oljefondet

Oljeeventyret begynte da Phillips Petroleum lille julaften 1969 meldte at Ekofisk-funnet i Nordsjøen var drivverdig, og produksjonen startet 15. juni 1971. Med sterk statlig styring, Statoil og senere oljefondet ble olje og gass grunnlaget for Norges rikdom.

Når begynte oljeeventyret?

Oljeeventyret begynte for alvor med Ekofisk-funnet i 1969. Boreriggen Ocean Viking traff den oljeførende formasjonen 24. oktober 1969, og kjerneprøvene bekreftet funnet dagen etter. Lille julaften samme år meldte Phillips Petroleum til norske myndigheter at funnet var drivverdig. Produksjonen startet 15. juni 1971. Ekofisk var ifølge Store norske leksikon verdens største petroleumsfelt til havs da det ble oppdaget.

Veien dit hadde likevel startet sju år tidligere. Da Norge fant olje, hadde staten allerede lagt et juridisk grunnlag som gjorde det mulig å styre virksomheten selv. Det skulle få stor betydning for hvordan pengene ble brukt.

Før Ekofisk: kampen om havbunnen

Høsten 1962 henvendte det amerikanske selskapet Phillips Petroleum seg til norske myndigheter og ba om enerett til å lete etter olje i den norske delen av Nordsjøen. Tilbudet ble avvist. På den tiden trodde mange geologer at det knapt fantes olje under norsk havbunn.

I mai 1963 erklærte regjeringen til Einar Gerhardsen norsk suverenitet over kontinentalsokkelen. Geologisk er kontinentalsokkelen den undersjøiske fortsettelsen av kontinentet ut mot dyphavet. I juridisk forstand omfatter den havbunnen og undergrunnen utenfor sjøterritoriet, og utstrekningen er ikke begrenset til grunne havområder. Loven slo fast at retten til ressursene tilhørte staten, og at bare staten kunne gi tillatelse til leting og utvinning.

I 1965 ble sokkelen delt med Storbritannia og Danmark etter midtlinjeprinsippet, altså en grense midt mellom landenes kyster. Samme år ble første konsesjonsrunde utlyst, med 22 utvinningstillatelser for 78 blokker. Den første letebrønnen ble boret i 1966 og var tørr. Det første funnet, Balder i 1967, var for lite lønnsomt til å bygges ut på flere tiår.

Tidslinje: Norges oljehistorie

1. 1962
   Phillips Petroleum ber om enerett til leting i Nordsjøen; avvist.
2. 1963
   Norge erklærer suverenitet over kontinentalsokkelen.
3. 1965
   Sokkelen deles etter midtlinjeprinsippet; første konsesjonsrunde.
4. 1969
   Ekofisk påvises 25. oktober og meldes drivverdig lille julaften.
5. 1971
   «De ti oljebud» vedtas 14. juni; produksjonen på Ekofisk starter 15. juni.
6. 1972
   Det statlige oljeselskapet Statoil opprettes.
7. 1974
   Statfjord-feltet blir funnet.
8. 1977
   Utblåsning på Bravo-plattformen på Ekofisk 22. april.
9. 1979
   Troll-feltet blir funnet; Statfjord kommer i produksjon.
10. 1980
    Alexander L. Kielland kantrer 27. mars; 123 omkommer.
11. 1990
    Stortinget vedtar loven om Statens petroleumsfond.
12. 1996
    Første overføring til oljefondet; gassleveransene fra Troll starter.
13. 2001
    Handlingsregelen innføres; Statoil børsnoteres.
14. 2006
    Fondet får navnet Statens pensjonsfond utland.
15. 2018
    Statoil skifter navn til Equinor.
16. 2019
    Johan Sverdrup starter produksjonen; fondet passerer 10 000 milliarder kroner.

De ti oljebud og Statoil

Da produksjonen kom i gang, måtte politikerne bestemme hvem som skulle ha kontrollen. I juni 1971 sluttet Stortinget seg til de ti oljebud, prinsipper formulert i Stortingets industrikomité. Det første budet slo fast at nasjonal styring og kontroll måtte sikres for all virksomhet på sokkelen.

Budene sa også at oljen som hovedregel skulle ilandføres i Norge, at utnyttbar gass ikke skulle brennes av unntatt i korte prøveperioder, og at det skulle opprettes et statlig oljeselskap. Statoil ble etablert i 1972 med staten som eneeier. Samtidig fikk private Saga Petroleum og delvis statlige Norsk Hydro viktige roller, slik at tre norske selskaper bygde kompetanse ved siden av de utenlandske.

Oljedebatten falt sammen med striden om norsk medlemskap i EF. Kravet om nasjonal kontroll over naturressursene var et sentralt argument i EU-avstemningene både i 1972 og 1994.

Ulykkene: prisen for oljen

Den raske utbyggingen hadde en høy menneskelig pris. I årene 1965–1978 omkom 82 arbeidere i petroleumsvirksomheten, 45 av dem under utbyggingen av Ekofisk, ifølge Store norske leksikons oversikt over norsk oljehistorie. Dykkerne var en særlig utsatt gruppe.

Den verste ulykken skjedde 27. mars 1980, da boligplattformen Alexander L. Kielland kantret på Edda-feltet i Ekofisk-området. Av de 212 menneskene om bord omkom 123. Ulykken er fortsatt den største industriulykken i Norge etter krigen, og den førte til omfattende endringer i sikkerhetsregelverket. Tre år før, 22. april 1977, hadde en utblåsning på Bravo-plattformen sluppet ut store mengder olje i havet og vist hvor sårbar virksomheten var.

Fra Ekofisk til Troll og Johan Sverdrup

Etter Ekofisk fulgte en rekke store funn. Statfjord, funnet i 1974, ble et av verdens største oljefelt til havs. Troll, funnet i 1979, ble ryggraden i norsk gasseksport, og da gassleveransene fra Troll startet i 1996, ble Norge en av Europas største gassleverandører. Ormen Lange og Snøhvit kom i produksjon i 2007.

Produksjonen av olje og gass samlet nådde toppen i 2004. Johan Sverdrup, funnet i 2010–2011 og satt i produksjon i 2019, er det største funnet siden 1980-tallet. Statoil ble børsnotert i 2001, slo seg sammen med olje- og gassdivisjonen i Norsk Hydro i 2007 og har hett Equinor siden 2018.

Oljefondet: fra idé til verdens største

Allerede tidlig var politikerne redde for at oljepengene skulle overopphete økonomien. I 1983 foreslo Tempoutvalget, ledet av Hermod Skånland, et bufferfond som kunne jevne ut svingningene i statens oljeinntekter. Loven om Statens petroleumsfond ble vedtatt av Stortinget i mai 1990 og sanksjonert 22. juni samme år, men det tok tid før det kom penger inn: Norges Bank Investment Management oppgir at den første overføringen, på knapt to milliarder kroner, kom i 1996.

Fondet investeres bare i utlandet. Det skal skjerme norsk økonomi mot svingninger i oljeinntektene og sikre at pengene kommer også fremtidige generasjoner til gode. I 2006 fikk det navnet Statens pensjonsfond utland, men i dagligtale heter det fortsatt oljefondet.

Handlingsregelen

Handlingsregelen gir retningslinjer for bruken av fondsmidler over statsbudsjettet. Den ble innført av Stoltenberg-regjeringen i 2001 og først brukt i statsbudsjettet for 2002. Bruken skulle over tid følge forventet realavkastning, først anslått til 4 prosent. I 2017 ble anslaget senket til 3 prosent. Målet er å bevare fondets realverdi over tid, men bruken det enkelte året kan avvike fra både forventet og faktisk avkastning.

Hva oljen betydde for Norge

Norge var allerede et rikt land før oljeutvinningen begynte, men oljen bidro til å gjøre landet til et av verdens rikeste. Inntektene finansierte en stor del av utbyggingen av velferdsstaten fra 1970-tallet, og de ga staten et handlingsrom få andre land har. Fundamentet var likevel lagt tidligere, i gjenreisningen etter krigen, med sterk statlig styring og planøkonomiske virkemidler som gjorde det naturlig at staten tok kontroll over oljen.

Stavanger ble oljehovedstad, og ifølge Offshore Norge sysselsatte næringen direkte og indirekte rundt 250 000 mennesker i 2011. Samtidig har klimadebatten gjort spørsmålet om hvor lenge Norge skal lete etter og produsere olje, til et av de mest omstridte i norsk politikk. Les mer om perioden som helhet i oversikten over etterkrigstiden og i Norges historie fra istid til i dag.