Alta-saken: kampen om Altaelva 1968–1982

Alta-saken var striden om å bygge ut Alta–Kautokeino-vassdraget i Finnmark, fra de første planene i 1968 til Høyesteretts dom i 1982. Samer og naturvernere aksjonerte med sivil ulydighet i Stilla og sultestreik foran Stortinget, men utbyggingen ble gjennomført. Saken førte likevel til en ny samepolitikk med sameloven i 1987 og Sametinget i 1989.

Hva var Alta-aksjonen?

Alta-aksjonen var protestene mot utbyggingen av Alta–Kautokeino-vassdraget i Finnmark. Striden pågikk i flere faser fra slutten av 1960-tallet til 1982, men det er særlig aksjonene i Stilla og sultestreikene i Oslo i 1979–1981 folk husker. Ordene Alta-saken, Alta-konflikten og Alta-aksjonen brukes om hverandre, men aksjonen var bare den mest synlige delen av en lengre politisk og juridisk kamp.

To motstandere gikk sammen. Naturvernere ville bevare en av Nord-Norges mest kjente lakseelver og det dype elvegjelet ved Šávču (Sautso). Samiske organisasjoner så utbyggingen som et angrep på reindriften og på samenes rett til land og vann i et kjerneområde for samisk kultur. Slagordet «La elva leve» ble kjent over hele landet.

Planene: fra Masi til Sautso

I 1968 ble det lagt fram omfattende planer om å bygge ut vassdraget, men utbygging hadde vært vurdert langt tidligere. Et av utbyggingsalternativene innebar at den samiske bygda Máze (Masi) ville bli satt under vann. Det utløste lokal motstand, og i 1970 ble det dannet en egen aksjonskomité mot neddemmingen av Masi.

Planen ble deretter skåret ned. Ifølge Store norske leksikon ble Máze varig vernet i 1973, mens resten av vassdraget kunne behandles videre for konsesjon. Den nye planen gikk ut på en demning i gjelet ved Šávču og et kraftverk på 150 MW.

Stortinget sier ja – Folkeaksjonen sier nei

Folkeaksjonen mot utbygging av Alta/Kautokeino-vassdraget ble stiftet i 1978. Den samlet inn rundt 15 000 underskrifter mot utbyggingen og fikk etter hvert nærmere 20 000 medlemmer og rundt 80 lokallag, ifølge SNLs artikkel om Folkeaksjonen.

Stortinget vedtok likevel utbyggingen. Første vedtak kom 30. november 1978, og flertallet holdt også i senere voteringer i 1979 og 1980. Både Arbeiderpartiet og Høyre støttet utbyggingen i hovedsak, mens motstanden i Stortinget var mindre. Argumentet for utbygging var behovet for mer kraft i Finnmark og Nord-Norge.

Stilla og sultestreiken i 1979

Sommeren 1979 skulle anleggsveien mot dammen bygges. Demonstranter satte seg ned og lenket seg fast ved Stilla, der veien skulle gå, og stanset arbeidet. Dette var sivil ulydighet: bevisste og ikkevoldelige lovbrudd for å vise at saken var viktig nok til å ta straffen.

I oktober samme år slo en gruppe samiske aktivister opp en lavvo foran Stortinget og gikk i sultestreik. Sultestreiken pågikk fra 9. til 15. oktober. Den ble avsluttet da statsminister Odvar Nordli kunngjorde at arbeidet på anleggsveien skulle stanse til Stortinget hadde behandlet saken på nytt. Sultestreiken ga saken en tydelig samisk stemme i hovedstaden og satte samiske rettigheter på dagsordenen langt utover selve elva.

Politiaksjonen i januar 1981

Våren 1980 slo Stortinget på nytt fast at utbyggingen skulle gjennomføres. I desember 1980 kom dommen i skjønnssaken i Alta herredsrett: retten kritiserte deler av saksbehandlingen, men konkluderte med at utbyggingen var lovlig. Dermed var veien åpen for å starte opp igjen.

Natt til 14. januar 1981, i kulde og mørketid, ryddet over 600 politifolk leiren i Stilla. Rundt 1 000 demonstranter var til stede, og politiet brukte vinkelslipere for å skjære over lenkene de hadde festet seg med. Aksjonen omtales ofte som den største politiaksjonen i Norge i fredstid, og NRK har beskrevet hvordan den siste demonstranten var båret bort etter bare noen timer. Hundrevis ble pågrepet eller bøtelagt.

Få dager senere, 24. januar 1981, startet en ny samisk sultestreik i Oslo. Den varte til 25. februar, da arbeidet midlertidig ble stanset for å undersøke om anlegget kom i konflikt med kulturminneloven. Arbeidet ble tatt opp igjen samme høst.

Høyesterett og utbyggingen

I 1982 kom Høyesterett til samme resultat som herredsretten: utbyggingen var lovlig. Folkeaksjonen ble oppløst samme år. Kraftverket ble satt i drift i 1987.

Ifølge NVEs omtale av Alta kraftverk er dammen ved Sautso Norges høyeste hvelvdam, 145 meter fra fundament til topp. Kraftverket utnytter et fall på 185 meter og har en installert effekt på 150 MW. Om lag 20 kilometer av elva er berørt, og en strekning på rundt to kilometer nedenfor dammen er tørrlagt.

1. 1968
   Omfattende utbyggingsplaner for Alta–Kautokeino-vassdraget legges fram
2. 1970
   Aksjonskomité mot neddemming av Masi dannes
3. 1973
   Máze (Masi) vernes varig
4. 1978
   Folkeaksjonen stiftes; Stortinget vedtar utbygging 30. november
5. 1979
   Aksjoner i Stilla om sommeren; sultestreik foran Stortinget 9.–15. oktober
6. 1980
   Nytt stortingsvedtak; Samerettsutvalget nedsettes; dom i herredsretten i desember
7. 14. januar 1981
   Over 600 politifolk rydder leiren i Stilla
8. 1981
   Ny sultestreik 24. januar–25. februar; arbeidet tas opp igjen om høsten
9. 1982
   Høyesterett: utbyggingen er lovlig; Folkeaksjonen oppløses
10. 1987
    Sameloven vedtas; Alta kraftverk settes i drift
11. 1988
    Samisk grunnlovsparagraf vedtas
12. 1989
    Sametinget åpnes 9. oktober

Hva ble resultatet av Alta-saken?

Motstanderne tapte kampen om elva, men saken endret norsk samepolitikk for godt. Etter mer enn hundre år med fornorskningspolitikk ble det tydelig at staten manglet både lover og institusjoner som tok samiske rettigheter på alvor. Kritikken kom også fra utlandet: internasjonale urfolksorganisasjoner og FN-systemet ble trukket inn, og Norge fikk spørsmål om forskjellen mellom landets urfolkspolitikk ute og hjemme.

Regjeringen satte ned Samerettsutvalget i 1980. Arbeidet førte til sameloven av 12. juni 1987, som ga grunnlaget for et eget folkevalgt organ. I 1988 fikk Grunnloven en egen bestemmelse om at staten skal legge forholdene til rette for at samene kan sikre og utvikle språk, kultur og samfunnsliv. I dag står den som § 108.

Sametinget ble åpnet i Karasjok 9. oktober 1989 av kong Olav V. Ifølge Arkivverket ble det første valget holdt sammen med stortingsvalget samme høst. Slik ble Alta-saken et vendepunkt i samenes historie i Norge.

Hvorfor Alta-saken fortsatt er aktuell

Alta-saken ble en referanse for senere konflikter om naturinngrep og urfolksrettigheter. Den viste at et stortingsflertall og en lovlig konsesjon ikke var nok til å skape legitimitet når et urfolk opplevde at det ikke var blitt hørt. Den viste også hvor sterkt sivil ulydighet kunne prege en debatt, selv når aksjonistene tapte i både Storting og rettssal.

For mange samer var aksjonen også en kulturell oppvåkning. Joik, lavvoer og samiske klær foran Stortinget ga en synlighet som samisk kultur sjelden hadde fått i norsk offentlighet. Saken hører derfor hjemme blant de store sakene i etterkrigstidens Norge, ved siden av oljen, velferdsstaten og EU-avstemningene.