NorgeperspektivHistorien forklart

Etterkrigstiden1700–2024

Kvenene: Norges finskættede minoritet

Kvener, også kalt norskfinner, er etterkommere av finskspråklige som flyttet til Nord-Norge fra 1700-tallet og fram mot 1940. De ble utsatt for hard fornorsking, men har siden 1998 vært en nasjonal minoritet, og kvensk ble anerkjent som eget språk i 2005.

Hvem er kvenene?

Kvener er etterkommere av finskspråklige mennesker som flyttet til Nord-Norge fra områdene nord i Bottenviken, i dagens Nord-Sverige og Nord-Finland. Innflyttingen skjedde i flere bølger fra begynnelsen av 1700-tallet og fram mot 1940. De bosatte seg særlig i Finnmark, Troms og nordre Nordland.

Siden 1998 har kvener vært en anerkjent nasjonal minoritet i Norge. De andre nasjonale minoritetene er jøder, skogfinner, rom og romanifolket/tatere. Samene har en annen status: de er urfolk, ikke nasjonal minoritet.

Mange med denne bakgrunnen bruker heller betegnelsen norskfinner, eller sier at de er finskættede. Noen har opplevd ordet «kven» som belastet. Siden 2011 har staten brukt den doble betegnelsen kvener/norskfinner, og begge navnene er likestilt.

Når og hvorfor kom kvenene til Norge?

Den første store innflyttingen kom i første halvdel av 1700-tallet, blant annet under den store nordiske krig (1700–1721). Tradisjonelt er den forklart med krig og uår i Finland. Nyere forskning legger også vekt på befolkningsvekst og mangel på jord i de finske bondesamfunnene. Mange slo seg ned som bønder, fiskere og fangstfolk i fjordene i Troms og Finnmark.

Det var ikke innvandring over en fast statsgrense i vår forstand. Grensen mellom Norge og Sverige ble trukket helt opp til Varanger først i 1751, og grensen mot Russland lenger øst først i 1826.

Den andre bølgen kom fra rundt 1830. Kobberverket i Kåfjord i Alta, grunnlagt i 1826, trengte arbeidskraft, og fisket i Varangerfjorden tok seg kraftig opp fra rundt 1840. Ifølge Store norske leksikon var det rundt 1 700 kvener i Finnmark i 1845, omtrent 13 prosent av befolkningen. I 1875 var tallet 5 800, eller en fjerdedel av befolkningen i fylket. I Vadsø var rundt 60 prosent av innbyggerne kvener på 1870-tallet.

År Kvener i Troms Kvener i Finnmark
1845 ca. 1 000 ca. 1 700 (13 %)
1875 ca. 3 500 (8 %) ca. 5 800 (25 %)

Myte: Kvener og skogfinner er det samme folket.

Fakta: Begge gruppene har finsk bakgrunn, men skogfinnene kom til skogsområdene på Østlandet, særlig i Solør, allerede på 1600-tallet. Kvenene kom til Nord-Norge fra 1700-tallet og har en egen historie og et eget språk.

Fornorskingen: «én nasjon, ett folk, ett språk»

Fra midten av 1800-tallet førte norske myndigheter en aktiv fornorskingspolitikk overfor både samer og kvener. Målet var at alle skulle snakke norsk og føle seg som nordmenn. Politikken hadde røtter i en nasjonalisme der ett språk og én kultur ble sett som grunnlaget for nasjonen.

For kvenene kom i tillegg en sikkerhetspolitisk frykt. Etter at Finland ble en del av det russiske imperiet i 1809, og særlig etter at finsk nasjonalisme vokste på slutten av 1800-tallet, fryktet norske myndigheter at finsktalende i nord kunne bli et brohode for russiske eller finske krav på Nord-Norge. Historikere har kalt dette forestillingen om «den finske fare».

  • Skolen: Undervisningen skulle foregå på norsk, og finsk ble bare tillatt som hjelpespråk. Mange barn ble sendt på internatskoler.
  • Jorda: Jordsalgsreglementet av 1902, gitt i medhold av jordsalgsloven, stilte krav om at kjøpere av statens jord i Finnmark skulle være norske statsborgere som kunne snakke, lese og skrive norsk og bruke språket til daglig.
  • Skoleloven av 1936 fjernet finsk helt, også som hjelpespråk.

Følgene var store. Mange foreldre sluttet å snakke kvensk med barna for å skåne dem for skam og problemer på skolen. Språket ble i stor grad borte fra hjemmene i løpet av noen generasjoner. Fornorskingen av samene og kvenene er nærmere forklart i artikkelen om fornorskningspolitikken.

Under andre verdenskrig rammet brenningen av Finnmark og Nord-Troms også de kvenske bygdene, og mye av den eldre byggeskikken og bomiljøet gikk tapt.

Kvensk språk

Kvensk er et finsk-ugrisk språk som er nært i slekt med finsk og med meänkieli (tornedalsfinsk) i Sverige. Det har likevel utviklet seg på egen hånd i Norge og har tatt opp mange norske lånord. I 2005 ble kvensk anerkjent som eget minoritetsspråk i Norge, og 26. april markeres som kvensk språkdag.

Antallet som snakker kvensk eller finsk i dag, anslås til mellom 2 000 og 8 000, avhengig av hvordan man teller. Elever med kvensk eller norskfinsk bakgrunn i grunnskolen i Troms og Finnmark har rett til opplæring i kvensk eller finsk som andrespråk. Kainun institutti – Kvensk institutt i Børselv arbeider med å utvikle skriftspråket, ordbøker og læremidler.

Hvor mange kvener finnes det i dag?

Det finnes ingen offisiell statistikk over antallet kvener, fordi etnisk tilhørighet ikke registreres i den offisielle befolkningsstatistikken i Norge. Offentlige dokumenter har ofte brukt anslaget 10 000–15 000, mens kvenske organisasjoner har brukt 30 000–50 000. Forskjellen henger sammen med hvem som regnes med: de som selv identifiserer seg som kvener, eller alle med kvensk slekt.

Anerkjennelse, kvenfolkets dag og forsoning

Fra 1980-tallet begynte kvenene å organisere seg, og Norske Kveners Forbund ble etablert. Kvener fikk status som nasjonal minoritet i 1998. Norge ratifiserte Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter 17. mars 1999, og konvensjonen trådte i kraft for Norge 1. juli samme år.

Kvenfolkets dag har vært markert 16. mars siden 2014. Da heiser mange fylker, kommuner og institusjoner det kvenske flagget.

I 2018 nedsatte Stortinget Sannhets- og forsoningskommisjonen, som skulle granske fornorskingspolitikken og uretten mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner. Rapporten ble lagt fram 1. juni 2023. Den 12. november 2024 ba Stortinget samer, kvener/norskfinner og skogfinner om unnskyldning for sin tidligere aktive rolle i fornorskingspolitikken.

Kvenenes historie henger tett sammen med samenes historie, men de to gruppene har ulikt opphav, ulike språk og ulik juridisk status. Begge hører med i fortellingen om etterkrigstidens Norge, der minoritetene gradvis fikk sterkere rettigheter.

  1. 1700-tallet
    Første store innflytting av finsktalende til Nord-Norge
  2. 1751
    Grensen mellom Norge og Sverige trekkes fram til Varanger
  3. 1826
    Kobberverket i Kåfjord grunnlegges; grensen mot Russland trekkes
  4. 1875
    Kvener utgjør en fjerdedel av befolkningen i Finnmark
  5. 1902
    Jordsalgsreglementet stiller krav om norskkunnskaper og daglig bruk av norsk ved kjøp av statens jord i Finnmark
  6. 1936
    Ny skolelov fjerner finsk som hjelpespråk
  7. 1998
    Kvener blir nasjonal minoritet
  8. 2005
    Kvensk anerkjennes som eget språk
  9. 2011
    «Kvener/norskfinner» blir statens betegnelse
  10. 2014
    Norske Kveners Forbund vedtar 16. mars som kvenfolkets dag; dagen var allerede markert i Kiruna i 2013
  11. 2023
    Sannhets- og forsoningskommisjonen legger fram rapporten 1. juni
  12. 2024
    Stortinget ber om unnskyldning 12. november

Vanlige spørsmål

Er kvener og samer det samme?

Nei. Samene er et urfolk med røtter i Nordkalotten lenge før kvenene kom. Kvenene er etterkommere av finske innflyttere fra 1700-tallet og er en nasjonal minoritet, ikke urfolk.

Er kvener et urfolk?

Nei. Kvener har status som nasjonal minoritet. I Norge er det samene som har status som urfolk.

Hva er forskjellen på kvensk og finsk?

Kvensk er nært i slekt med finsk, men har utviklet seg i Norge med egne trekk og mange norske lånord. Det ble anerkjent som eget språk i 2005.

Når er kvenfolkets dag?

Kvenfolkets dag er 16. mars og har vært markert siden 2014.

Kilder

  1. Kvener – Store norske leksikon
  2. Sannhets- og forsoningskommisjonen – stortinget.no

Faktaene er sist kontrollert 2. oktober 2026.

Ole Marius Gundersen skriver og oppdaterer artiklene på Norgeperspektiv. Faktaene bygger på kildene som er lenket i teksten. Ser du en feil? Skriv til info@norgeperspektiv.com – rettelser loggføres på rettelsessiden.