Einar Gerhardsen (1897–1987) var Arbeiderpartiets leder fra 1940/1945 til 1965 og Norges statsminister i til sammen 17 år, fra 1945 til 1951 og fra 1955 til 1965. Han satt i fangenskap under krigen, ledet gjenreisningen og byggingen av velferdsstaten, og ble kalt «landsfaderen».
Hvem var Einar Gerhardsen?
Einar Gerhardsen (1897–1987) var Arbeiderpartiets leder og Norges statsminister i til sammen 17 år, fordelt på fire regjeringer mellom 1945 og 1965. Han ledet landet gjennom gjenreisningen etter 1945, var med på å bygge ut velferdsstaten og tok Norge inn i NATO. Tilnavnet «landsfaderen» fikk han fordi han for mange ble selve symbolet på etterkrigs-Norge.
Perioden 1945–1965 kalles ofte Gerhardsen-epoken. Den er hovedemnet i historien om etterkrigstiden, og få politikere har preget det moderne Norge like sterkt.
Fra veiarbeider til partisekretær
Gerhardsen ble født 10. mai 1897 i Asker og vokste opp i en arbeiderfamilie i Kristiania. Faren arbeidet i veivesenet, og Einar ble selv anleggsarbeider der fra 1915. Han ble tidlig aktiv i fagforeningen og i arbeiderungdommen, og i 1923 ble han partisekretær i Det norske Arbeiderparti.
Han hørte til den radikale fløyen i partiet på 1920-tallet, men ble med på veien mot et reformistisk sosialdemokrati på 1930-tallet. Fra 1932 satt han i Oslo bystyre og formannskap, og fra 1938 var han varaordfører. Sommeren 1940, etter at Tyskland hadde okkupert Norge, var han en kort periode ordfører i Oslo og ble samtidig valgt til å lede Arbeiderpartiet. Bakgrunnen for det politiske landskapet han kom fra, er beskrevet i artikkelen om mellomkrigstiden i Norge.
Gerhardsen under krigen: Grini og Sachsenhausen
Under okkupasjonen var Gerhardsen med i det illegale arbeidet i arbeiderbevegelsen. Han ble arrestert i september 1941, i dagene rundt unntakstilstanden i Oslo, og satt i Møllergata 19 og på Grini. I april 1942 ble han sendt til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen nord for Berlin, der han ble en samlende skikkelse blant de norske fangene.
Høsten 1944 ble han ført tilbake til Norge og satt på Grini til frigjøringen i mai 1945. Under fangenskapet var han med på å diskutere hvordan Norge skulle bygges opp igjen etter krigen. Mer om leirene finnes i artikkelen om fangeleirene i Norge, og om motstandsarbeidet i artikkelen om Hjemmefronten.
Myte: Gerhardsen tilbrakte krigen i London sammen med regjeringen.
Fakta: Det var Nygaardsvold-regjeringen som satt i London. Gerhardsen ble værende i Norge, ble arrestert i 1941 og satt i fangenskap i Norge og Tyskland nesten resten av krigen.
Statsminister 1945–1965
Etter frigjøringen ba kong Haakon VII Gerhardsen om å danne en samlingsregjering med Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre, Bondepartiet, Norges Kommunistiske Parti og representanter for Hjemmefronten. Den tiltrådte 25. juni 1945. Ved stortingsvalget samme høst fikk Arbeiderpartiet rent flertall, og fra 5. november 1945 ledet Gerhardsen en ren arbeiderpartiregjering. Ifølge Norsk biografisk leksikon var han statsminister i fire regjeringer og 17 år til sammen.
| Regjering | Periode |
|---|---|
| Samlingsregjeringen | 25. juni–5. november 1945 |
| Gerhardsens andre regjering (Ap) | 1945–1951 |
| Gerhardsens tredje regjering (Ap) | 1955–1963 |
| Gerhardsens fjerde regjering (Ap) | 1963–1965 |
I november 1951 gikk han av av personlige grunner, og Oscar Torp overtok. I januar 1955 kom Gerhardsen tilbake, etter at Torp hadde møtt motstand i egne rekker. Mellom 1951 og 1955 ledet han Arbeiderpartiets stortingsgruppe og var en periode stortingspresident.
Gjenreisning, planøkonomi og velferdsstat
De første etterkrigsårene var preget av mangel på varer, boliger og valuta. Regjeringen styrte økonomien tett med rasjonering, priskontroll og investeringsplaner. Målet var full sysselsetting og at goder skulle fordeles jevnt. Norge tok imot Marshallhjelp fra USA fra 1948, og staten bygde ut industri, kraftverk og boliger.
Utover 1950-tallet ble trygdeordningene gradvis utvidet, og det la grunnlaget for den moderne velferdsstaten i Norge. Folketrygden ble vedtatt i 1966, året etter at Gerhardsen gikk av, men var forberedt i hans regjeringstid. Ideene bak politikken er forklart i artikkelen om sosialisme og sosialdemokrati.
NATO og den kalde krigen
Gerhardsen var i utgangspunktet skeptisk til å binde Norge til en stormaktsblokk. Etter kuppet i Tsjekkoslovakia i 1948 endret han syn, og 4. april 1949 ble Norge med som et av grunnleggerlandene i NATO. Samtidig erklærte regjeringen at Norge ikke ville forplikte seg til å åpne baser for fremmede makters stridskrefter på norsk territorium så lenge landet ikke var angrepet eller utsatt for trusler om angrep. Utviklingen er beskrevet nærmere i artikkelen om Norge og NATO. Gerhardsen strammet også inn mot kommunistene, som han så som en trussel både mot partiet og mot landets sikkerhet.
Kings Bay-saken i 1963
Den 5. november 1962 eksploderte kullgruven Ester I i Ny-Ålesund på Svalbard, og 21 gruvearbeidere omkom. Gruven ble drevet av det statlige selskapet Kings Bay Kull Compani. Et granskingsutvalg ledet av sorenskriver Per Tønseth la i juni 1963 fram en rapport med sterk kritikk av både selskapet og tilsynsmyndighetene.
Stortinget debatterte saken 20.–23. august 1963. Arbeiderpartiet hadde mistet flertallet ved valget i 1961, da Sosialistisk Folkeparti fikk to mandater. Da SF stemte med de borgerlige, falt regjeringen på et mistillitsforslag med 76 mot 74 stemmer, slik Store norske leksikon beskriver Kings Bay-saken. Dermed var Arbeiderpartiets sammenhengende regjeringsmakt siden 1945 brutt.
John Lyng fra Høyre dannet en borgerlig samlingsregjering 28. august 1963. Den varte bare i fire uker. Lyng-regjeringen søkte avskjed etter at Stortinget avviste tiltredelseserklæringen, og 25. september 1963 var Gerhardsen tilbake som statsminister.
Arbeiderpartistaten og kritikken
Gerhardsen-årene hadde også kritikere. Historikeren Jens Arup Seip holdt i september 1963 foredraget «Fra embetsmannsstat til ettpartistat», der han hevdet at Arbeiderpartiet hadde fått så sterk kontroll over stat, organisasjoner og økonomi at Norge i praksis var blitt en ettpartistat. Begrepet «Arbeiderpartistaten» brukes fortsatt om denne perioden, ofte med en kritisk brodd.
Andre har pekt på overvåkingen av kommunister og venstreradikale i den kalde krigen, og på at tette bånd mellom parti, fagbevegelse og statsforvaltning gjorde maktfordelingen uklar. Samtidig var Gerhardsen-epoken en tid med høy vekst, lav arbeidsledighet og jevnere fordeling enn i mange andre land.
Senere liv og ettermæle
Etter valget i 1965 fikk de borgerlige partiene flertall, og Gerhardsen overlot makten til Per Bortens regjering 12. oktober 1965. Samme år gikk han av som partileder etter 20 år, og Trygve Bratteli tok over. Han satt på Stortinget til 1969 og skrev flere bind med erindringer på 1970-tallet.
Einar Gerhardsen døde 19. september 1987 i Oslo, 90 år gammel. Han regnes ofte som den mest betydningsfulle norske politikeren på 1900-tallet, ikke minst fordi han ledet landet i overgangen fra krig til velstand.
- 1897Født 10. mai i Asker
- 1923Partisekretær i Arbeiderpartiet
- 1940Ordfører i Oslo en kort periode og valgt til å lede Arbeiderpartiet
- 1941Arrestert i september, sendt til Grini
- 1942Sendt til Sachsenhausen i Tyskland
- 1945Statsminister i samlingsregjeringen fra 25. juni
- 1949Norge blir med i NATO
- 1951Går av; Oscar Torp blir statsminister
- 1955Statsminister igjen fra januar
- 1963Felt på Kings Bay-saken; tilbake 25. september
- 1965Går av som statsminister og partileder
- 1987Dør 19. september i Oslo
Vanlige spørsmål
Hvorfor måtte Einar Gerhardsen gå av i 1963?
Regjeringen hans falt på et mistillitsforslag i august 1963 etter Kings Bay-ulykken på Svalbard, der 21 gruvearbeidere omkom. Sosialistisk Folkeparti stemte med de borgerlige, og forslaget ble vedtatt med 76 mot 74 stemmer.
Var Einar Gerhardsen i konsentrasjonsleir?
Ja. Han ble arrestert i 1941, satt på Grini og ble i 1942 sendt til Sachsenhausen i Tyskland. Høsten 1944 ble han ført tilbake til Grini, der han satt til frigjøringen.
Hvor lenge var Einar Gerhardsen statsminister?
Til sammen rundt 17 år, i fire regjeringer: 1945, 1945–1951, 1955–1963 og 1963–1965.
Hvorfor kalles Gerhardsen landsfaderen?
Tilnavnet viser til hans rolle som samlende leder i årene etter krigen, da han ledet gjenreisningen og utbyggingen av velferdsstaten.
Kilder
- Einar Gerhardsen – Norsk biografisk leksikon
- Kings Bay-saken – Store norske leksikon
- Jens Arup Seip – Store norske leksikon
- Einar Gerhardsen – Wikipedia
Faktaene er sist kontrollert 2. oktober 2026.