Samenes historie i Norge: fra Sápmi til Sametinget

Samene er et urfolk med hjemområde i Sápmi, som i dag er delt mellom Norge, Sverige, Finland og Russland. Samisk språk oppsto i bronsealderen, og samene har brukt kyst og innland i nord i årtusener. Etter rundt hundre år med fornorskning fikk samene sameloven i 1987 og Sametinget i 1989.

Samisk historie kort fortalt

Samene er et urfolk med et tradisjonelt bosettingsområde, Sápmi, som i dag er delt mellom Norge, Sverige, Finland og Russland. Samisk språk har røtter tilbake til bronsealderen, og samene har brukt både kyst og innland i Nord-Skandinavia i årtusener. I moderne tid gikk historien fra fornorskning og diskriminering til anerkjennelse som urfolk, med eget sameting fra 1989.

Et urfolk er et folk som bodde i et område før dagens statsgrenser ble trukket, og som har bevart egne samfunnsformer, språk og kultur. Sápmi omfatter store deler av Nord-Norge og deler av Trøndelag og Innlandet, i tillegg til Nord-Sverige, Nord-Finland og Kolahalvøya i Russland.

Hvor kommer samene fra?

Det finnes ikke ett år da «de første samene» kom. Norden ble befolket etter istiden av folk som kom både sørfra og østfra. Det var altså ikke en egen innvandring av samer på et bestemt tidspunkt.

Ifølge Store norske leksikon oppsto ursamisk, det felles opphavet til de samiske språkene, i bronsealderen (ca. 1800–500 f.Kr.) i møtet mellom folk fra nordvest og sørøst. Språket er uralsk i oppbygging, i slekt med finsk og estisk, men har mange ord fra eldre språk i Norden. Samisk antas å ha spredt seg over Sápmi i eldre jernalder (ca. 500 f.Kr.–500 e.Kr.).

Spor etter fangstfolkene i nord finnes blant annet i helleristningene i Alta og på boplasser fra steinalderen. Disse kan ikke kalles «samiske» i moderne forstand, men de viser at nord var bebodd lenge før det fantes et norsk eller svensk rike.

Handel, skatt og grenser (800–1751)

Allerede i vikingtiden handlet samer og nordmenn med hverandre. Høvdingen Ottar fra Hålogaland fortalte på 800-tallet om skatt han krevde inn fra samene i form av pelsverk, fjær og skinn. Samene drev også handel østover.

Fra senmiddelalderen konkurrerte Danmark-Norge, Sverige og Russland om retten til å skattlegge samene. I store områder betalte samene skatt til flere riker samtidig. Kalmarkrigen 1611–1613 endte med at Sverige oppga sine krav på Finnmarkskysten. Områdene i dagens Sør-Varanger var fortsatt et norsk-russisk felles skatteområde frem til grensedragningen i 1826.

I 1751 ble grensen mellom Danmark-Norge og Sverige trukket gjennom samisk innland. Grensen delte siidaer, altså samiske bygdelag og driftsfellesskap, men et eget tillegg, Lappekodisillen, sikret reindriftssamenes rett til å krysse grensen med reinen. Kodisillen regnes ofte som en tidlig anerkjennelse av samiske rettigheter.

Reindriftssamer, sjøsamer og markasamer

Samisk historie er ikke én historie. Reindriftssamene flyttet mellom vinterbeite i innlandet og sommerbeite ved kysten. Sjøsamene, eller kystsamene, levde av fiske kombinert med jordbruk og husdyr langs fjordene i Finnmark, Troms og Nordland. Markasamene bodde særlig i dalganger og på eid oppe i marka, et stykke fra sjøen, i Sør- og Midt-Troms og nordre Nordland.

Det finnes også flere samiske språk. Tradisjonelt regnes det elleve, og nordsamisk er størst. I Norge er nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk mest brukt, i tillegg til pitesamisk og østsamisk (skoltesamisk) i mindre grad. Forskjellen mellom enkelte samiske språk er like stor som mellom norsk og islandsk.

Fornorskningen (ca. 1850–1960-tallet)

Fra midten av 1800-tallet førte staten en bevisst politikk for å gjøre samer og kvener til norsktalende nordmenn. Fornorskningspolitikken rammet skole, kirke, jord og arbeidsliv. Undervisningen skulle foregå på norsk, og mange samiske barn ble sendt på internatskoler langt hjemmefra.

Politikken hang sammen med nasjonalismen og sikkerhetspolitisk frykt: samer og kvener i nord ble mistenkt for å være lojale mot Finland eller Russland. Finnmark ble definert som statens eiendom, og jordsalgsloven av 1902 krevde at kjøpere av statsjord kunne bruke norsk.

Følgene var store. Mange familier sluttet å snakke samisk med barna, og samisk identitet ble skjult i flere generasjoner. Etter andre verdenskrig, da Finnmark og Nord-Troms var brent, ble mye av den tradisjonelle samiske byggeskikken borte i gjenreisningen.

Samisk organisering og 6. februar

Samene organiserte seg tidlig på 1900-tallet. Elsa Laula Renberg tok initiativ til det første samiske landsmøtet, som ble holdt i Trondheim (Tråante) 6. februar 1917. Der møttes samer fra både norsk og svensk side for første gang til et felles politisk møte.

Til minne om dette er 6. februar samefolkets dag, vedtatt som samisk nasjonaldag av samekonferansen i 1992. Det felles samiske flagget og nasjonalsangen «Sámi soga lávlla» ble vedtatt allerede i 1986. I Norge er 6. februar også offisiell flaggdag.

Alta-saken og veien til Sametinget

Striden om utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget på slutten av 1970-tallet ble et vendepunkt. Samiske aktivister slo opp lavvo foran Stortinget og sultestreiket høsten 1979. Ved den store politiaksjonen i Stilla 14. januar 1981 satt rundt 800–1000 demonstranter i anleggsveien, mange av dem sammenlenket. Høyesterett slo i 1982 fast at utbyggingen var lovlig, og kraftverket ble bygget. Les mer om Alta-saken.

Politisk fikk saken store følger. Ifølge Store norske leksikon ble Samerettsutvalget oppnevnt i 1980. Arbeidet førte til sameloven i 1987, til en egen paragraf om samene i Grunnloven i 1988 og til Sametinget.

Sametinget ble offisielt åpnet av kong Olav V 9. oktober 1989. Det har 39 representanter valgt fra sju valgkretser og ligger i Karasjok. Ved valget i 2025 sto 25 676 personer i Sametingets valgmanntall, ifølge SNL. Silje Karine Muotka (NSR) ble gjenvalgt som sametingspresident i oktober 2025.

Tidslinje: samenes historie

1. ca. 1800–500 f.Kr.
   Ursamisk oppstår i bronsealderen.
2. 800-tallet
   Ottar fra Hålogaland forteller om skatt fra samene.
3. 1611–1613
   Kalmarkrigen; Sverige oppgir sine krav på Finnmarkskysten.
4. 1751
   Grensen mot Sverige trekkes; Lappekodisillen.
5. ca. 1850
   Fornorskningspolitikken begynner.
6. 1917
   Første samiske landsmøte i Trondheim, 6. februar.
7. 1979–1982
   Alta-aksjonene og Høyesteretts dom.
8. 1987
   Sameloven vedtas.
9. 1988
   Samene får egen paragraf i Grunnloven.
10. 1989
    Sametinget åpnes 9. oktober.
11. 1990
    Norge ratifiserer ILO-konvensjon 169 som første land.
12. 2005
    Finnmarksloven vedtas.
13. 2021
    Fosen-dommen i Høyesterett.
14. 2023
    Sannhets- og forsoningskommisjonen legger frem rapporten.

Rettigheter og oppgjør etter 1990

I 1990 ble Norge det første landet i verden som ratifiserte ILO-konvensjon nr. 169 om urfolks rettigheter. Finnmarksloven fra 2005 overførte grunnen i Finnmark som staten hadde eid, til Finnmarkseiendommen, som styres av Finnmark fylkesting og Sametinget sammen.

Spørsmål om land og vann er fortsatt omstridt. I oktober 2021 slo Høyesterett fast at konsesjonene til to vindkraftverk på Fosen krenket reindriftssamenes rett til å utøve sin kultur. Saken førte til store demonstrasjoner i Oslo i 2023 og til langvarige forhandlinger.

1. juni 2023 la Sannhets- og forsoningskommisjonen frem sin rapport om fornorskningen av samer, kvener/norskfinner og skogfinner. Stortinget behandlet rapporten i november 2024 og ba om unnskyldning for uretten fornorskningspolitikken hadde påført disse gruppene.

Samisk historie hører med til norsk etterkrigshistorie, men strekker seg like langt tilbake som Norges historie selv.