Helleristninger i Norge: Alta, alder og betydning

Helleristninger er figurer som er hogd, risset eller slipt inn i berg og stein. De eldste norske bergbildene kan være opptil 9 000 år gamle, mens bergkunsten i Alta hovedsakelig ble laget fra ca. 5000 f.Kr. til omkring vår tidsregnings begynnelse. Motivene gir innblikk i jakt, fiske, båter og trosforestillinger, men betydningen av mange bilder er fortsatt usikker.

Hva er helleristninger og hellemalerier?

En helleristning er et bilde eller tegn som er laget ved å bearbeide overflaten på berg eller stein. Figurene kan være hogd med gjentatte slag, risset eller slipt. Ordet «ristning» viser her til innrissing, ikke til at noe rister.

Hellemalerier er derimot malt på berget. Bergkunst omfatter både ristninger og malerier, med motiver som mennesker, dyr, båter og geometriske tegn. Enkelte norske helleristninger kan være ca. 10 000–11 000 år gamle, men dateringen er usikker. Jan Magne Gjerde har foreslått denne alderen for en båtfigur på Valle i Nordland.

Bergkunsten er en del av Norges forhistorie, tiden før skriftlige fortellinger gir sammenhengende kunnskap om menneskenes liv. Bildene er derfor viktige historiske spor, men de er ikke tekster som kan oversettes ord for ord.

Hvor gamle er helleristningene?

Helleristninger i Norge ble laget gjennom flere tusen år. Mange dyrefigurer hører til steinalderen, mens store grupper med båter og andre symboler hovedsakelig tilhører bronsealderen. Alder må vurderes for hvert felt; én datering gjelder ikke all norsk bergkunst.

Veideristninger og jordbruksristninger

Det er vanlig å skille mellom veideristninger og jordbruksristninger. «Veide» betyr jakt eller fangst. Betegnelsene beskriver to hovedtradisjoner, men skillet er ikke absolutt: Det finnes overgangsformer og forbindelser mellom dem.

Navnet «jordbruksristninger» betyr ikke at bildene først og fremst viser gårdsarbeid. Skip er et særlig vanlig motiv. Ristningene gir også innblikk i gjenstander og forestillinger fra bronsealderens Norge.

Helleristningene i Alta: verdensarv siden 1985

Alta har Nord-Europas største kjente samling av bergkunst laget av jeger-fangstfolk. Riksantikvaren oppgir ca. 6 000 figurer. Bergkunsten ble til over et langt tidsrom, fra omtrent 5000 f.Kr. til omkring vår tidsregnings begynnelse.

I 1985 ble bergkunsten i Alta innskrevet på UNESCOs verdensarvliste. Verdensarven omfatter fem områder innerst i Altafjorden: Hjemmeluft, Kåfjord, Amtmannsnes, Storsteinen og Transfarelv. De fire første har helleristninger, mens Transfarelv har hellemalerier.

Bildene viser blant annet rein, elg, bjørn, fisk, fugler, mennesker og båter. Noen inngår i scener som tolkes som jakt, fiske, dans, opptog eller ritualer. Variasjonen gjør Alta til et særlig rikt materiale for å undersøke både dagligliv og forestillingsverden.

Den store samlingen kan tyde på at Alta var et viktig møtested for mennesker fra kysten og innlandet. Dette er en tolkning av bildene og landskapet, ikke en bevart fortelling fra dem som laget ristningene.

Landhevingen hjelper med dateringen

Etter istiden steg landet da vekten av isen forsvant. Forskere mener at helleristningene i Alta ble laget på svaberg ved datidens strand. Etter hvert som landet hevet seg, ble nye og lavere bergflater tatt i bruk.

De eldste feltene ligger derfor høyest over dagens havnivå. Strandlinjedatering i Alta bygger på når bergflatene kom opp av havet, kombinert med forskjeller i figurenes stil. Metoden gir ikke et sikkert årstall for hver enkelt figur.

Forslagene til detaljert kronologi varierer. Jan Magne Gjerde plasserer den eldste fasen fra ca. 5200 f.Kr., mens Knut Helskog begynner sin inndeling ved ca. 5000 f.Kr. For de yngste ristningene går forslagene til henholdsvis ca. 200 f.Kr. og ca. 100 e.Kr.; «omkring vår tidsregnings begynnelse» er derfor mer dekkende enn ett bestemt sluttår.

Hva betyr helleristningene?

Motivet er ofte lettere å kjenne igjen enn budskapet. En elgfigur viser et dyr, men kan også ha hatt en betydning knyttet til fortellinger, ritualer eller gruppetilhørighet. En båt kan vise et faktisk fartøy og samtidig inngå i en religiøs forestilling.

Tolkningene omfatter blant annet trosforestillinger, makt, fellesskap og forholdet mellom mennesker og dyr. Sjamanisme, der enkelte personer formidler kontakt med en åndeverden, er én mulig tolkningsramme. Den er ikke en sikker forklaring på all bergkunst.

En eldre forklaring var at dyrebildene skulle gi bedre jakt gjennom magi. Det kan ikke alene forklare mangfoldet av mennesker, båter og abstrakte tegn. Betydningen kan dessuten ha endret seg gjennom de tusenårene bildene ble laget.

Her er kildekritikk i historie viktig: Det må skilles mellom synlige spor i berget og tolkninger av hva menneskene ønsket å uttrykke.

Andre kjente helleristningsfelt i Norge

Alta er ikke det eneste store bergkunstområdet. Vestlandet, Trøndelag og Østfold har også viktige felt, med ulike motiver og tradisjoner.

I Vingen er bergbildene anslått til å være ca. 6 200–6 900 år gamle. Figurene finnes både på bergflater, blokker og mindre steiner. Området har strenge ferdselsrestriksjoner, og besøkende har bare tilgang sammen med guide.

Ausevika er tilrettelagt med gangvei og informasjonsskilt. Feltet viser hvorfor vern er nødvendig: Moderne innrissinger og maling kan gi skader som ikke lar seg fjerne uten å skade den gamle bergflaten ytterligere.

Hvorfor er noen helleristninger røde?

Den moderne rødfargen i Alta blir fjernet fordi malingen kan skade berget, skjule hoggespor og gi et misvisende inntrykk av figurene. Noen figurer har også vært feiloppmalt. Dette må ikke forveksles med hellemalerier, der selve det forhistoriske bildet er malt på berget.

Slik besøker du bergkunst uten å skade den

I Alta er Hjemmeluft det eneste verdensarvområdet som er tilrettelagt for publikum. Gangveier og plattformer gjør det mulig å se figurene uten å gå på bergflatene. Alta Museum ligger ved feltet.

• Hold deg på gangveier, stier og plattformer, og følg skiltingen.
• Ikke trå på bergflatene med figurer, selv om steinen virker solid.
• Ikke riss, tegn, mal eller bruk kritt for å gjøre figurene tydeligere.
• La rengjøring og fjerning av vegetasjon være en oppgave for fagfolk.
• Undersøk lokale besøksregler før du drar; enkelte felt krever guide.

Bergkunst tåler ikke ubegrenset ferdsel. Tråkk og annen belastning kan få overflaten til å sprekke eller løsne. Et fotografi fra gangveien bevarer besøket uten å sette nye spor i berget.