Kildekritikk i historie: slik vurderer du en kilde

Kildekritikk er metoden for å vurdere hvor troverdig en kilde er, og hva den kan brukes til. Viktige verktøy er skillet mellom primærkilder og sekundærkilder og mellom levning og beretning. Den samme metoden brukes på alt fra middelaldersagaer til nettsider og bilder i sosiale medier.

Hva mener vi med kildekritikk?

En kilde er alt som kan gi oss kunnskap om fortiden: et brev, en lov, et fotografi, en avisartikkel, et intervju, en gravhaug eller en mynt. Kildekritikk er metoden historikere bruker for å vurdere slike kilder. Målet er ikke å avvise kilder, men å finne ut hva hver kilde kan fortelle, og hvor mye vi kan stole på den.

I sin enkleste form handler kildekritikk om to spørsmål: Hvem står bak kilden, og hvor troverdig er det kilden forteller? Ifølge Store norske leksikon er det vanlig å skille mellom kilden, altså avsenderen, og kildematerialet, det som faktisk formidles. Metoden ble utviklet for historiefaget, men brukes i dag også på nettsider, nyheter og sosiale medier.

Primærkilde og sekundærkilde

Det første kildekritiske spørsmålet er hvor nær kilden står det den forteller om.

• Primærkilder er kilder fra selve tiden eller fra mennesker som var der: dagbøker, brev, lover, protokoller, fotografier og gjenstander. De står nærmest hendelsene.
• Sekundærkilder bygger på primærkildene. Det kan være en lærebok, en historikers bok, et leksikon eller en nettartikkel som denne.

Et beslektet skille går mellom førstehåndskilder og annenhåndskilder. En førstehåndskilde har selv sett eller opplevd det den forteller om. En annenhåndskilde forteller videre det andre har sett. En kilde kan være samtidig med hendelsen og likevel være annenhånds, for eksempel et brev der skribenten gjengir rykter han har hørt.

Levning og beretning

Skillet mellom levning og beretning ble videreutviklet av den danske historikeren Kristian Erslev (1852–1930), som understreket at forskjellen ligger i hvordan historikeren bruker kilden. De handler om hvordan kilden brukes, ikke om hva slags kilde det er.

• Levning: Kilden brukes som et spor etter tiden den ble laget i. Den forteller noe om seg selv og sin egen samtid, uavhengig av hva som står i den.
• Beretning: Kilden brukes for det den forteller om hendelser utenfor seg selv. Da må vi stole på at fortellingen er riktig.

Samme kilde kan brukes på begge måter. En plakat fra Nasjonal Samling under okkupasjonen kan brukes som levning for å undersøke hvilket bilde NS ville skape. Brukt som beretning om krigens gang må opplysningene vurderes kritisk og sammenlignes med uavhengige kilder. Som Norgeshistorie påpeker, er alle kilder levninger, men ikke alle kan brukes som beretninger.

Kildekritiske spørsmål: en sjekkliste

Når du vurderer en kilde, kan du gå gjennom spørsmålene under. De passer like godt for et gammelt brev som for en video på nettet.

Tendens betyr at kilden er farget av opphavspersonens interesser, for eksempel når en general skriver om sitt eget slag, eller en part i en rettssak forklarer seg. At en kilde har tendens, betyr ikke at den er verdiløs, men at den må leses med det i bakhodet.

Eksempel: sagaene som kilde

Sagaene er det mest kjente eksemplet på kildekritikk i norsk historie. Snorre Sturlason skrev kongesagaene, kjent som Heimskringla, på Island rundt 1230. Han forteller levende om konger som Harald Hårfagre, som levde rundt 300 år før ham. Snorre bygde på eldre skriftlige sagaer, muntlig tradisjon og skaldekvad, dikt laget av hoffdiktere ved kongens side.

Som beretning om vikingtiden er sagaene derfor vanskelige. De er annenhånds eller verre, skrevet lenge etter, og Snorre hadde sine egne forestillinger om hvordan konger burde være. Historikere bruker dem forsiktig og sammenligner med arkeologiske funn, utenlandske kilder og samtidige skaldekvad. Som levning er de derimot rike kilder til 1200-tallets Norden.

Et konkret eksempel er slaget på Stiklestad. Både skalden Sigvat og Snorre forteller at sola ble borte under slaget. Astronomen Christopher Hansteen regnet ut i 1830-årene at det var solformørkelse over Trøndelag 31. august 1030. Slaget blir likevel tradisjonelt datert til 29. juli. Ifølge Stiklestad Nasjonale Kultursenter er den mest sannsynlige forklaringen at to hendelser smeltet sammen i tradisjonen, fordi en formørkelse ble sett som et tegn fra himmelen. Snorre oppgir også over 7 000 mann i bondehæren, et tall forskerne regner som sterkt overdrevet.

Kildekritikk i dag

Den samme metoden brukes på moderne kilder. En nettside, et bilde i sosiale medier eller en video kan vurderes med de samme spørsmålene: Hvem står bak? Når og hvorfor ble det laget? Kan opplysningene bekreftes av andre, uavhengige kilder? Bilder kan være tatt ut av sammenhengen, og tekster kan være skrevet for å selge eller påvirke.

Historien om forliset til «Titanic» viser at kildekritikk også kan feile. Flere overlevende forklarte i 1912 at skipet brakk i to, men ble ikke trodd. Først da vraket ble funnet i 1985, fikk vitnene rett.

Vil du lese primærkilder selv, har Digitalarkivet folketellinger, kirkebøker og emigrantlister fra Norge tilgjengelig på nett. Les også om vikingtiden og hvordan sagaene brukes for å forstå perioden, eller se andre begreper i oversikten over ideer og ideologier.