Slaget på Stiklestad 1030: hvorfor Olav falt

Slaget på Stiklestad dateres tradisjonelt til 29. juli 1030. Olav Haraldsson forsøkte å vinne tilbake kongemakten, men ble drept da hæren hans møtte bønder og stormenn som støttet Knut den mektige. Nederlaget fikk en uventet følge: Den falne kongen ble dyrket som Olav den hellige.

Hvorfor kjempet Olav på Stiklestad?

Olav Haraldsson vendte tilbake til Norge i 1030 for å gjenvinne et kongedømme han hadde mistet to år tidligere. Han møtte ikke bare en utenlandsk rival, men også norske stormenn og bønder som hadde vendt seg mot styret hans. Konflikten hører til maktkampene i vikingtiden.

Olavs harde framferd mot politiske motstandere hadde skapt fiender. Han beslagla eiendom og forsøkte å styrke kongens kontroll på bekostning av lokale makthavere. Stormennene risikerte dermed å miste både inntekter og innflytelse.

Motstanden fikk støtte fra Knut den mektige, som allerede hersket over England og Danmark. Da Knut kom til Norge i 1028, mistet Olav mange av støttespillerne sine og flyktet først til Sverige og deretter til Gardarike, det norrøne navnet på Kievriket. Bakgrunnen for flukten er også sentral i historien om Olav den hellige.

Hvem kjempet mot hverandre?

Olav kom tilbake med norske, svenske og islandske følgesmenn. Halvbroren Harald Sigurdsson, senere kjent som Harald Hardråde, sluttet seg til ham. Ved Stiklestad møtte de en større motstanderstyrke.

Bondehæren ble ledet av stormenn som Tore Hund fra Bjarkøy, Hårek fra Tjøtta og Kalv Arnesson fra Egge. De kjempet på Knuts side. Betegnelsen «bondehær» betyr derfor ikke at hæren manglet mektige ledere eller deres egne krigere.

Hvor store var hærene?

I Snorres framstilling av slaget hadde Olav ca. 3 600 menn, mens bondehæren hadde over 7 000. Store norske leksikon omtaler tallene som sannsynligvis sterkt overdrevne og viser til at Olavs styrke kan ha bestått av noen hundre menn. Dette er ikke et sikkert tallspenn: Sagatallene og det lavere anslaget har ulikt kildegrunnlag.

Hva skjedde under slaget?

Olavs hær ble slått, og kongen mistet livet. De kjente fortellingene om selve dødsøyeblikket gir langt flere detaljer enn det som kan fastslås sikkert.

Etter sagatradisjonen hogg Torstein Knarresmed Olav i beinet, og Tore Hund stakk ham med et spyd. Snorre knytter også et hogg i halsen til en mann ved navn Kalv, men sier at det var uenighet om hvilken Kalv som ga kongen såret. Navnene bør derfor forstås som overleverte opplysninger om kongens død, ikke som en sikkert dokumentert rekonstruksjon.

Hvor mye kan sagaene fortelle?

Snorre Sturlasons kongesagaer ble til omkring 1220–1230, omtrent 200 år etter slaget. Han bygde på eldre fortellinger og dikt, men var ikke øyenvitne. Det gjør tidsavstanden viktig når detaljer om slagorden, våpenbruk og kongens siste handlinger vurderes.

Sagaene er verdifulle historiske tekster, men også gjennomarbeidede fortellinger. Kildekritikk innebærer blant annet å skille mellom hendelsen, senere overlevering og religiøse tolkninger av den.

29. juli eller 31. august? Solformørkelsen

29. juli 1030 er den tradisjonelle dateringen, og 29. juli er Olavs minnedag, olsok. En fortelling om at sola ble mørk under slaget har likevel skapt diskusjon om datoen.

En solformørkelse var synlig over Trøndelag 31. august 1030, 33 dager etter den tradisjonelle slagdatoen. Astronomiske beregninger kan fastslå når formørkelsen inntraff. De kan ikke alene fastslå at slaget fant sted samtidig.

Beretningen om mørket er også knyttet til skalden Sigvat Tordarson, en dikter som levde på Olavs tid, men som ikke deltok i slaget. Et slikt tegn passet inn i fortellingen om den hellige kongen. Det er derfor nødvendig å skille mellom en virkelig solformørkelse og påstanden om at den inntraff mens Olav kjempet.

Følgene: fra nederlag til helgenkongedømme

Etter Olavs fall styrte Knut den mektige Norge gjennom sønnen Svein, som kom til landet sammen med moren Alfiva. Styret ble upopulært, blant annet på grunn av strenge lover og sterkere kongelig kontroll. Flere stormenn som hadde motarbeidet Olav, vendte seg nå mot Knuts styre.

Olav ble æret som helgen kort tid etter døden. Fortellinger om undere ved kroppen og graven hans hører til helgentradisjonen, mens dyrkelsen av ham er en historisk dokumentert utvikling. Olavsdyrkelsen ble et samlingspunkt for kirken og fikk stor betydning i den norske middelalderen.

I 1035 ble Olavs sønn Magnus hentet tilbake fra Gardarike og gjort til norsk konge. Olavs nederlag hadde dermed ikke satt et varig punktum for slektens kongemakt.

Tidslinje: veien til og fra Stiklestad

1. 1015
   Olav Haraldsson blir norsk konge.
2. 1028
   Knut overtar makten i Norge; Olav flykter.
3. 1029
   Håkon Eiriksson, Knuts jarl i Norge, omkommer.
4. 1030
   Olav vender tilbake og faller på Stiklestad.
5. 1031
   Olav blir etter tradisjonen erklært hellig av kirken.
6. 1035
   Magnus Olavsson blir norsk konge.

Spelet om Heilag Olav

Spelet om Heilag Olav ble første gang oppført på Stiklestad i 1954. Teksten er skrevet av Olav Gullvåg, med musikk av Paul Okkenhaug. Handlingen er lagt til gården Sul i dagene før slaget.

Spelet blander historiske hendelser med fri diktning. Det er derfor ikke en dokumentarisk gjengivelse av slaget, men en teaterfortelling om menneskene som blir berørt av kongens tilbakekomst. Skillet mellom historisk hendelse og kunstnerisk framstilling gjelder også når Stiklestad oppleves fra amfiet.